NMBU-professoren har forurensning og miljøgifter som sitt fagfelt. Han arbeider med resirkulering og faren for at resirkuleringen får forurensning til å hope seg opp. Er det helt uproblematisk å dyrke mat på gamle industrieiendommer eller utnytte restene fra kloakkrenseanlegget til å gjødsle grønnsakene?

Kallenborn forteller at det som renseanleggene gjør i stor skala, ligner på det som skjer i mye mindre skala i kompostbinger over hele landet: Ressurser som ellers ville gått tapt, behandles slik at de kan bli til gjødsel og sørge for næring til planter. Det sørger for at plantene vokser bedre og blir til mer mat eller fôr.

– På den ene siden er det en stor fordel å gjenbruke ressurser som ellers bare går tapt. Men de blir eksponert for en del forurensende stoffer. Gjennom resirkuleringsprosessen kan disse stoffene tas opp, og så kan mennesker eksponeres for dem, forklarer Kallenborn.

Ettertraktet gjødsel

For eksempel brukes kloakk til å produsere biogass. Det som blir igjen – bioresten – er ettertraktet i landbruket.

– Biorestene har høyt innhold av fosfor og nitrogen. Det er ettertraktede næringsstoffer. Men i sånne prosesser tenker vi veldig lite på potensialet for opptak av forurensning inn i for eksempel grønnsaker, sier han.

Også de som dyrker mat i byen, risikerer farlige stoffer i maten hvis de ikke vet hva de gjør.

Bybønder

– Når du dyrker i tettbygde strøk, så er for eksempel høye tak mer utsatt for forurensning gjennom luft og forurenset vann. I Oslo er dessuten flere steder omregulert fra industri til bolig, peker Kallenborn på. Da kan det ligge igjen forurensning i jorden fra den nedlagte industrien.

– Mange betaler ekstra for å skaffe seg mat som er dyrket i henhold til økologiske prinsipper eller delta i et kollektiv for å dyrke frem sin egen mat. Økologisk mat, i likhet med andre dyrkingsmetoder som urbant landbruk, som er dyrket i eller i nærheten av tett befolkete områder, har økt potensiale for å anrike forurensinger. Dette gjelder spesielt på grunn av diffuse kilder som industri, vannavrenning, trafikkutslipp og lignende. Det finnes økologisk dyrking i nærheten av gamle flyplasser som for eksempel Fornebu, men så vidt jeg vet har ingen undersøkt hvorvidt den gamle forurensningen fra flyplassdrift påvirker maten som dyrkes der. I disse områdene er det gjerne brukt kjemiske stoffer over flere år, som er blitt forbudt i dag, blant annet i brannskummet som brukes på flyplasser, sier han.

Et annet eksempel som Roland Kallenborn trekker frem for å illustrere problemet, er boligene som ble bygd på gamle søppelfyllinger på Skedsmokorset. 

– Plutselig fikk folk metangass inn i kjelleren, og leiligheter ble ubeboelige, sier han.

Verst i det globale sør

Vanligvis er verken urbant landbruk eller gjødsel et problem, men du må vite hva du gjør. 

– Så lenge det er under kontroll og du har god oversikt over at det ikke tas opp forurensning, er det helt i orden. Men når du ser på ny planlegging, tas ofte ikke dette hensyn til, sier han.

Kallenborn understreker at det ikke er Norge som har de største problemene. Problemene er mye større i andre deler av verden.

– Men vi burde ha bedre kontrollsystem på plass i Norge, også, sier han. En annen mulighet er en svanemerkelignende ordning som dokumenterer at maten er trygg og ikke inneholder noen giftstoffer.

Tryggere fra de store

– Hvis det er matprodukter som du ønsker å selge i en økologisk sammenheng, er det viktig å ha forurensningsprofilene under kontroll, mener Kallenborn.

Forskerne arbeider for å øke kunnskapen på feltet. 

Artikkelen er oppdatert 14.12.2023 der forskeren presiserer: «Mange betaler ekstra for å skaffe seg økologisk mat» er endret til «Mange betaler ekstra for å skaffe seg mat som er dyrket i henhold til økologiske prinsipper».

Roland Kallenborn

• Professor i kjemi ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet.
• I januar 2024 overtar KBM-professor Roland Kallenborn ledelsen (chairmanship) i Division of Chemistry and the Environment (DCE) i det Europeiske Kjemiselskapet (European Chemistry Society = EuChemS) for perioden 2024 – 2028.
• Kallenborn holdt plenumsforedrag på den internasjonale konferansen International Conference on Environment Pollution and Prevention (ICEPP 2023) i Brisbane, Australia 10. – 12. november 2023.
• Tittelen på key-note-innlegget var: Organic pollutants as sustainability indicators for new circular bioeconomy strategies - Presence, remediation and consequences.
• Han ledet også en spesialsesjon på samme konferanse, med tittel: Pollutants and circular bio-economy Environmental pollutants in biowaste recycling and reuse.

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

– Det viser seg at mange forbindelser og stoffer ikke er noe problem, men det må også dokumenteres, sier han.

Maten som du får kjøpt i en butikk eller en restaurant, er den trygg? Det kan ikke NMBU-professoren si. – Matproduktene er stort sett sikre når de selges kommersielt. Men vi har ikke kunnskap om selvprodusert mat og mat produsert i urbane miljøer. De store produsentene kontrolleres og overvåkes, men det du driver med i bakgården din, er det lite kontroll på, slår han fast.

Les mer om forurensede stoffer i frukt og grønnsaker hos Mattilsynet.