Forskningsminister Tora Aasland får klar beskjed fra en rekke organisasjoner innen norsk arbeids- og næringsliv, en drøy måned før forslaget til statsbudsjett for 2009 legges frem.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Tora Aasland."
Statsråden for forskning og høyere utdanning fikk fra noen hold ros for økte bevilgninger til forskningen i revidert nasjonalbudsjett i mai.
Men; man kan ikke hvile lenge på reviderte laurbær i rikspolitikken.
Forventningene om solide forskningsløft i statsbudsjettet for 2009 vil nemlig følge hakk i hæl.
Og; politikernes bevilgninger har, uavhengig av regjeringsskifter, ikke vært i nærheten av å oppfylle det vedtatte målet om en samlet norsk forskningsinnsats på 3 prosent av BNP i 2010.
Vil ha sterkere fokus
Nå er ni organisasjoner fra arbeids- og næringsliv enige om at det kreves et sterkere fokus på en helhetlig kunnskapspolitikk for Norge. De ber i praksis forskingsministeren om å sette ambisjonene ut i livet:
- Forskningsministeren har uttrykt ambisjoner. Statsbudsjettet for 2009 vil være hennes første mulighet til å bevise hvorvidt disse ambisjonene blir realisert. Det handler om å tørre å satse, heter det i et opprop fra organisasjonene, som ble offentliggjort mandag.
Organisasjonene som står bak oppropet er: Abelia, Akademikerne, Forskerforbundet, Næringslivets Hovedorganisasjon, Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon, Oljeindustriens Landsforening, Studentens Landsforbund, Tekna og Universitets- og høgskolerådet.
- Krever forpliktende opptrapping
- Norsk økonomi har alle forutsetninger for å bli en kunnskapsøkonomi – en kunnskapsøkonomi hvor høyere utdanning og forskning er drivkrefter for innovasjon i næringsliv og offentlig virksomhet. Dette krever offensive valg, mener organiasjonene videre.
Ett av flere krav som fremsettes i oppropet, er en ”forpliktende opptrapping av forskningsmidlene og en strategi for at det innen rimelige tidsrammer blir realistisk å nå målet om 3 prosent av BNP til forskning og utviklingsarbeid.”
Videre krever organisasjonene at det ”bevilges tilstrekkelig til nødvendig oppgradering av vitenskapelig utstyr og fasiliteter som gjør det mulig for norske forskningsmiljøer å hevde seg internasjonalt.”
Og; ”at det etableres tydelige virkemidler for å styrke forskerutdanningen og forskerrekrutteringen i årene framover”.
Aasland ba om forskerhjelp
Om organisasjonene bak oppropet kan tenkes å være bekymret etter at Tora Aasland nylig bad universiteter og høyskoler om hjelp til å formidle hvorfor forskning er viktig, skal være usagt.
I hvert fall; en drøy måned før Stortingsproposisjon nr. 1 legges frem, kunne NRK kringkaste at Aasland uttrykte følgende:
- De må hjelpe meg å finne eksemplene og de må være med på laget i den forstand at vi oppfatter dette behovet på samme måte og at vi ser de mulighetene som ligger i å ha allianser - selvfølgelig med litt ulike roller.
Det var på et seminar at Aasland ba sentrale aktører i forsknings-Norge om å delta i kampen om mer penger til forskningen. Senere deltok statsråden også i P2s ”Politisk kvarter”, der hun ble intervjuet om temaet.
Annonse
Aasland bad også om at forskere kontakter statsminister Jens Stoltenberg og finansminister Kristin Halvorsen, skriver NRK.no.
Når hun frem?
Uttalelsene fikk Dagbladets lederskribent søndag 24 august til å spekulere i om Aaslands handlemåte kan være et resultat av at hun verken har nådd gjennom hos Halvorsen eller Stoltenberg.
Svaret får vi når SV-sjefen selv legger frem de rød-grønnes forslag til statsbudsjett for 2009. Finansministeren griper til mikrofonen 7. oktober klokka 10.
At mange innen norsk forskning er spente på tallenes tale i dette budsjettfremlegget til regjeringen Stolltenberg II, er i hvert fall hevet over tvil.
