EUs mål om en FoU-innsats på tre prosent av BNP fastholdes også i Norge, og skal nås innen 2010, forsikret en enstemmig Kirke-, utdannings- og forskningskomité i Stortinget i desember.

Veien kan imidlertid synes å være lang og tung. I 2004 kom vi ikke noe nærmere denne målsetningen - tvert imot. Totalt var forskningsinnsatsen i 2004 en mindre andel av BNP enn i 2003.

Fra 0,85 til 0,75 prosent av BNP

Hovedårsaken er at næringslivet ikke brukte mer penger på forskning samtidig som BNP økte med 8,5 prosent.

Næringslivet hadde en nedgang i FoU-innsatsen fra 0,85 til 0,75 prosent, viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og NIFU STEP.

- Tallene er nok overraskende og skuffende for Forskningsrådet, Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet, sier seniorrådgiver Frank Foyn ved SSB til bladet Forskerforum.

Små og mellomstore bedrifter forsker mindre

Små og mellomstore foretak økte sin andel av de samlede FoU-kostnadene i forhold til de store både i 2001, 2002 og 2003, mens de nå har hatt nedgang.

Utviklingen er negativ, til tross for at Skattefunn-ordningen, som gir et skattefradrag på inntil 20 prosent av kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekter, har stått ved lag siden 2002.

- Skattefunn-ordningen motiverer spesielt små og mellomstore bedrifter til forskning og utvikling. Tallene for disse har vært inne i en positiv trend de siste årene, men dette har nå snudd for 2004, sier Foyn.

- Selvsagt kan det ha med konjunkturer å gjøre, men disse har jo vært ganske positive i både 2003 og 2004, sier Foyn.

Han presiserer at utførte FoU-årsverk ligger på samme nivå som i 2003, og at det dermed ikke er en helt entydig nedgang i FoU-aktiviteten.

Jumbo

Norge havner langt nede på lista i europeisk sammenheng når pengene som brukes på forskning og utvikling (FoU) måles opp mot BNP. Vi ligger fortsatt langt under OECD-gjennomsnittet, og enda lenger unna EU-målet.

Sammenlignet med andre nordiske land er Norge helt i bakleksa.

FoU-statistikken for 2003 viste at FoU-andelen av BNP i Norge var på 1,73 prosent av BNP. OECD-gjennomsnittet i 2002 var 2,26 prosent.

Sverige leder

Totalt ble det utført forskning for 27,3 milliarder kroner i Norge i 2003.

I 2003 var Sveriges FoU-innsats i forhold til BNP hele 4,0 prosent, mens den var på 3,5 prosent i Finland, 3,0 prosent på Island og 2,5 prosent i Danmark.

Sverige og Finland er blant de land i verden som har den høyeste FoU-andelen av BNP. De har allerede passert EU-målet om en andel på tre prosent.

1,62 prosent i 2004

Tallene for 2004 viser at bare 1,62 prosent av BNP gikk til FoU.

I 2004 ble det utført forskning for 27,7 milliarder kroner i 2004. Sammenlignet med året før ble det altså brukt 400 millioner kroner mer.

Målt i faste priser gir dette imidlertid en nedgang på 1,4 prosent i forhold til 2003.

Universitets- og høyskolesektoren fulgte på

Siden BNP økte vesentlig mer enn utgiftene til forskning i 2004, innebærer dette en kraftig nedgang i FoU-utgiftenes andel av BNP.

Bare universitets- og høyskolesektoren var i stand til å holde tritt med BNP-økningen.

Næringslivet hadde en reell nedgang på sju prosent fra 2003 til 2004. Universitets- og høgskolesektoren hadde derimot en realvekst på sju prosent. Realveksten i instituttsektoren var to prosent.

Mellom 5,5 og 7 milliarder mer i året

- Hvilket beløp for FoU-utgifter som man må opp på i 2010 for at målet skal være nådd, lar seg ikke beregne eksakt på grunn av usikkerheten om BNP-utviklingen.

- Anslag viser imidlertid at beløpet må ligge i størrelsesorden 60-70 milliarder kroner, noe som vil kreve en årlig vekst på mellom 5,5 og sju milliarder kroner fra og med 2005, skriver NIFU STEP på sine hjemmesider.

FoU-innsatsen målt i årsverk var nær uendret fra 2003 til 2004, både i næringslivet og instituttsektoren. Bare universitets- og høgskolesektoren hadde en økning - på rundt 600 årsverk innen FoU.

Lenker:

Forskerforum: Næringslivet forsker mindre
NIFU STEP: FoU-statistikk 2004