- Dette er ikke et budsjett som gjenoppretter Regjeringens troverdighet i kunnskapspolitikken. Hvileskjæret videreføres, sier rektoren.

Rektoropprøret

Han har stått i spissen for det såkalte rektoropprøret, som kom sterkt til uttrykk tidligere i år, da landets universitetsrektorer gikk sammen om å presentere hard kritikk mot Regjeringens forskningsfinansiering, gjennom en felles kronikk i Aftenposten.

- Som rektorer ved landets seks universiteter ser vi det som vår plikt å påpeke at vi ikke har fått nok ressurser til å nå de vedtatte mål for norsk forskning, skrev de.

Grønmos største problem med forslaget til statsbudsjett er at kuttet i basisbevilgningen fra i fjor blir videreført, samtidig som veiledningsoppgavene øker med nye stipendiatstillinger.

- Innskrenker handlingsfriheten

- Det er fint med 350 nye stipendiatstillinger, men for det første er dette for få i forhold til Regjeringens egne opptrapningsmål for forskningen, sier han.

- For det andre får vi et problem med å håndtere de stipendiatstillingene vi får, så lenge vi ikke får noen midler til å øke veiledningskapasiteten, sier Grønmo.

- Dette vil innskrenke universitetenes handlefrihet. Det betyr at veiledning av de nye stipendiatene vil gå på bekostning av både forskning og annen utdanning ved universitetene, sier han.

Retter ikke opp basiskuttet

Kunnskapsminister Øystein Djupedal har fått mye kritikk for det såkalte “hvileskjæret” han innførte i 2007-budsjettet.

Universitetene og høgskolene fikk da et kutt på 276 millioner kroner, og Djupedal reduserte antallet nye stipendiatstillinger fra 350 i 2006 til null i 2007.

I 2008-budsjettet som ble offentliggjort i dag, foreslår departementet 350 nye forskerstillinger, og vil bevilge 112 millioner til dette.

Slik imøtekommes noe av den harde kritikken fra forskningsmiljøene, men det er langt fra nok til å stoppe universitetenes misnøye med regjeringens forskningsinnsats.

Regjeringen retter nemlig ikke opp fjorårets basiskutt på 274 millioner.

- Urealistisk og misvisende

NIFU STEP, institutt for studier av forskning, innovasjon og utdanning, har dessuten konkludert med at Regjeringen må sørge for 520 nye forskerstillinger hvert år frem til 2016 for å nå målene i sin egen Soria Moria-erklæring.

Dette er et mål om at forskningsinnsatsen skal økes til tre prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) allerede innen 2010. Ifølge målet skal det offentlige stå for én prosent, mens næringslivet skal stå for resten.

- Oppdaterte beregninger gjør at BNP-målet framstår som mer urealistisk og misvisende enn noen gang, oppsummerte NIFU STEP i november i fjor, i sin oversikt over konsekvensene av Regjeringens forslag til statsbudsjett.

De totale bevilgningene til forskning neste år øker i forhold til BNP. I 2005 brukte Norge 1,53 prosent av BNP på forskning. Det offentlige stod for 0,68 prosent.

- Ikke tilstrekkelig

Forskerforbundet er også skuffet.

- Regjeringen vil ikke nå vekstmålet for norsk forskningsinnsats på tre prosent av BNP innen 2010 hvis de ikke kommer med et kraftig løft de nærmeste årene, sier leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne, på Forskerforbundets nettsider.

Forbundet mener økningen i forskningsinnsatsen ikke er tilstrekkelig.

- I den forbindelse er forslaget om styrking av forskningsfondet med seks milliarder kroner alt for lite, og denne satsingen vil ikke gi utslag før i 2009, skriver de.

Lager rapport

Om to til tre uker kommer NIFU STEP til å offentliggjøre en rapport med en samlet oversikt over hovedelementene i budsjettet, med hovedvekt på hvilken politikk man mener å kunne lese ut av dette - på området forskning og høyere utdanning.

- Min rolle er å forsøke å fremstille et dokumentert helhetsbilde av det hele - og eventuelt finne ting som ikke ligger så direkte opp i dagen, sier forsker Egil Kallerud ved NIFU STEP.

Han er noe tilbakeholden med å kommentere budsjettet på et så tidlig tidspunkt.

- Men jeg observerer at innenfor forskning spesielt er det snakk om et høyt nominelt vekstbeløp. Det er ikke mange år det har vært mer en én milliard, og i år er det 1,2 milliarder, sier han.

- Det skyldes riktignok en ganske kraftig økning i EU-kontingenten, som delvis er en teknisk justering, og ikke nødvendigvis eller umiddelbart kommer tilbake til norsk forskning.

- Forskningsrådets budsjett synes å være ganske svakt, med veldig dårlig bevilgninger fra Kunnskapsdepartementet.

Kallerud har tidligere kommet med hard kritikk av BNP-målet på tre prosent. Du kan lese mer om dette i artikkelen - BNP-mål modent for skraphaugen.

- Jeg har sagt klart tidligere at jeg syns treprosentsmålet er meningsløst i Norge, og jeg har sett at verken den reelle utviklingen i næringslivet, eller politikken som føres, ligger i nærheten av dette målet.

- Jeg har sluttet å ta dette målet alvorlig, rett og slett. Det er et skinnmål og man bør fortest mulig redefinere det til noe annet. Det burde være åpenbart at dette ikke har mye for seg som et politisk styringsinstrument, sier han.

Infrastruktur

- Godt utstyr og kildemateriale er viktig for god forskning. I 2008 vil det totalt bli brukt 238 millioner til utstyr i høyskolesektoren. Av disse vil 200 millioner kroner komme fra Norges forskningsråd.

I tillegg foreslår Regjeringen å bevilge 40 millioner kroner til universitetsmuseene i 2008, heter det i en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet.

- Det bevilges noen midler til infrastruktur, men for UiB er det svært alvorlig at vi heller ikke i år får penger til nytt bygg for tannlegeutdanningen, sier Grønmo.

- Dette bygget har blitt prioritert høyest av samtlige planlagte nybygg ved universiteter og høgskoler her i landet. Dette kan skape store problemer for tannlegeutdanningen i Norge.

Regjeringen vil øke kapitalen i Forskningsfondet med seks milliarder kroner. Til sammen har Regjeringen økt kapitalen i fondet med 30 milliarder kroner til 66 milliarder kroner på tre år.

Økning på 1,2 milliarder

- Norsk deltakelse i EUs syvende rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er viktig for å styrke norsk forskning. Regjeringen foreslår å bevilge 342 millioner kroner til økt kontingent i 2008. Kontingenten i 2008 vil være om lag en milliard kroner, melder Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen foreslår også å opprette en ordning med nasjonale forskerskoler gjennom Norges forskningsråd. Forskerskolene vil få et samlet budsjett på 10 millioner kroner i 2008.

De samlede bevilgningene til forskning og utvikling over statsbudsjettet foreslås økt med 1,2 milliarder kroner til 17,8 milliarder kroner i 2008.