Det bekymrer administrerende direktør Arvid Hallén i Norges forskningsråd. Men han ser likevel positivt på selve 2006-budsjettet.

Den rødgrønne flertallskoalisjonen med Ap, SV og Sp, vil bevilge 25 milliarder kroner mindre i fondsmidler enn den avgåtte Samarbeidsregjeringen. Den la opp til å øke forskningsfondet med 39 milliarder kroner, til 75 milliarder kroner i 2006.

- Mindre trygghet

Nå vil i stedet fondets størrelse bli på 50 milliarder kroner etter denne budsjettrunden.

- Det klart negative med tilleggsproposisjonen er utvilsomt at Stoltenberg-regjeringen ikke vil øke forskningsfondet slik det lå an i det opprinnelige budsjettforslaget fra den nå avgåtte regjeringen. De kutter i stedet veksten med 25 milliarder, sier Hallén.

- Vil en lavere vekst i forskningsfondet gjøre at man kan få problemer med å nå målsettingen om at tre prosent av BNP i 2010 skal gå til forskning?

- En lavere vekst i forskningsfondet gjør ikke mulighetene for å nå målsettingen mindre. Det vi påpeker er at tryggheten og forutsigbarheten for veksten i 2007 er mindre med en lavere vekst i forskningsfondet, sier Hallén.

- Godt 2006-budsjett

Lederen av Forskningsrådet ønsker ikke å svartmale situasjonen, selv om veksten i forskningsfondet blir mindre neste år enn han hadde håpet.

- Jeg må legge til at den nye regjeringen har lagt fram et godt budsjett for forskningen for 2006, i tråd med hva som kreves av årlig vekst om vi skal nå målet om den opptrapping forskningsmeldingen forutsetter, sier Arvid Hallén.

Med en økning på 39 milliarder, slik den avtroppende regjeringen foreslo, ville det gitt en vekst i avkastningen på 1,4 milliarder i 2007.

Med den nye rødgrønne regjeringens kutt i midlene som settes inn i fondet, blir avkastningen som går til forskningsprosjekter i 2007 på 500 millioner, opplyser Hallén.

- Dette innebærer at den forutsigbarheten fondet ga om veksten i forskningsbevilgningene i 2007, er svekket, sier Hallén.

I Forskningsmeldingen ligger en klar målsetting om at tre prosent av BNP i 2010 skal gå til forskningsfeltet.

- Det av stor betydning at vi får en forutsigbarhet i bevilgningene til forskning. Denne forutsigbarheten er nå svekket. Regjeringen sier den vil stå fritt til å gjøre prioriteringer i 2007. De skaper en større usikkerhet rundt opptrappingen, og målet om tre prosent av BNP til forskningen i 2010, sier Hallén.

Mer til miljøvennlig energi

Ellers er det klart at Regjeringen kutter sin forgjengers forslag om midler til brukerstyrt forskning med ti millioner kroner.

- Vi kan dokumentere at den brukerstyrte forskningen utløser store investeringer fra næringslivets side, så det er beklagelig at denne posten kuttes. Veksten er likevel god i forhold til inneværende år, så vi skal kunne utrette mye på dette området, sier Hallén til Forskningsrådets nettsider.

Til gjengjeld øker Stoltenberg og kompani satsingen på forskning på miljøvennlig energi med 15 millioner, opplyser Norges forskningsråd.

Den nye Regjeringen vil for øvrig flytte en budsjettpost for frie doktorgradstipendiater fra Forskningsrådet til FoU-institusjonene, noe som er i tråd med anbefalingene fra rådet.

Trist dag, mener Sponheim

Etter at de rødgrønne hadde lagt fram sitt tilleggsforslag torsdag formiddag, kom kritikerne på banen. Det gjaldt også regjeringens prioriteringer for forskningen. Venstre-leder Lars Sponheim karakteriserte torsdagen som en “trist dag”:

- Dette er en trist dag for norske gründere og småbedrifter. I tillegg velger regjeringen å sende et dramatisk signal til Forsknings-Norge om at regjeringen ikke prioriterer langsiktig forskning og nyskapning, sa Sponheim til NTB.

Også Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede (Unio) uttrykker misfornøye med budsjettets forskningsprofil:

- Vi er sterkt kritiske til at det blir en svakere satsing på forskning og innovasjon. Dette samsvarer dårlig med regjeringens erklæring om at det skal investeres i kunnskap og kompetanse, sier leder Anders Folkestad i Unio til NTB.