Sverige troner fortsatt som det nordiske landet med størst satsing på forskning og utvikling (FoU) med sine 4,0 prosent av BNP. Deretter følger Finland (3,5 prosent), Island (3,0 prosent), Danmark (2,6 prosent) og Norge (1,75 prosent).

Norge øker nest mest…

I perioden fra 2001 til 2003 økte Danmark sin nominelle innsats (=hvor mange kroner og øre brukes på FoU) med 13 prosent, mens Norge lå rett bak med 12 prosent. Både Finland og Island økte med rundt ni prosent, mens Sveriges nedgang i foretakssektoren ga en nullvekst totalt.

Hvis man ser på forskning og utvikling i andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) (=hvor stor del av landets “pengebinge” brukes på FoU) har både Sverige og Island en nedgang, mens de andre landene øker. Norge stiger fra 1,6 prosent av BNP i 2001 til nevnte 1,75 prosent i 2003.

…men er fortsatt langt bak…

Sverige og Finland er blant de land i verden med høyest FoU-andel av BNP, og har begge oppnådd EU-målet, som er en andel på tre prosent. Norge er langt unna denne grensen, og sliter fortsatt med å komme opp på OECD-nivået, som er på 2,3 prosent av BNP.

Norges innsats på FoU fordeler seg med 57 prosent i foretakssektoren, 28 prosent i universitets- og høgskolesektoren, og 15 prosent i offentlig sektor. Av de nordiske landene er det kun Norge hvor universitetene og høgskolene står for mer enn 25 prosent av FoU-innsatsen.

…også i FoU per innbygger

Norge ligger også nederst på tabellen i FoU-utgifter per innbygger. Med 6 000 kroner per innbygger ligger vi godt bak Sverige (10 600), Finland (9 100), Island (8 700) og Danmark (7 400).

I 2001 var det en sterk økning i foretakssektoren, men denne ser ut til å flate ut. Denne sektoren har stått for hele 74 prosent av den svenske FoU-innsatsen, og forklarer derfor nedgangen i broderfolkets innsats.

Med andre ord; nok en gang lite hyggelig lesning for norske øyne, men en tendens til å nærme seg OECD-nivået kan i alle fall leses ut av tallene fra NIFUSTEP.