Mindre penger til forskning

På tross av løfter om å bruke mer penger på forskning i Norge, går utviklingen i motsatt retning. Foreløpige tall viser at en mindre andel av bruttonasjonalproduktet gikk til forskning og utvikling i 2005. Nedgangen finner vi i næringslivet.

Kristin Straumsheim Grønli journalist

Publisert tirsdag 12. september 2006 - 13:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Tallene som måler penger brukt på forskning og utvikling (FoU) opp mot bruttonasjonalproduktet (BNP) blir sjelden trukket frem i festtalene.

Det er fordi det ikke er noe å være stolt av. Vi ligger så langt bak våre naboer i de nordiske landene at det ikke er noen vits i å sammenligne seg med dem.

Vi ligger også langt under gjennomsnittet i OECD. Foreløpige tall for 2005 viser at vi nå ligger enda lenger unna enn tidligere.

1,5 prosent

FoU-andelen for dette året beregnes til bare 1,5 prosent av BNP, ifølge NIFU-STEP.

I rene kroner viser de foreløpige tallene at FoU-utgiftene økte med 1,5 milliarder kroner fra 2003 til 2005. Omregnet i faste 2003-priser er dette imidlertid en realnedgang på 0,5 prosent.

Nedgangen skyldes utviklingen i næringslivets sektor. Her var FoU-utgiftene reelt 6,4 prosent lavere i 2005 enn i 2003.

I universitets- og høyskolesektoren var det derimot en realvekst på vel åtte prosent, og i instituttsektoren en realvekst på rundt 1,5 prosent.

Lengre unna målet

Nedgangen stemmer dårlig overens med målsetningen om å komme opp på EU-målet og ha en FoU-innsats på tre prosent av BNP innen 2010.

En enstemmig Kirke-, utdannings- og forskningskomité i Stortinget fastholdt dette målet senest i desember i fjor.

Under behandlingen av Forskningsmeldingen (“Vilje til forskning”) ga et bredt flertall i Stortinget uttrykk for at FoU-innsatsen her i landet må trappes opp.

- Betydelig lavere

FoU-statistikken for 2003 viste at Norge utførte FoU for 27,3 milliarder kroner. Det utgjorde 1,73 prosent av BNP.

OECD-gjennomsnittet i 2002 var 2,26 prosent.

For 2005 anslås FoU-utgiftene til 28,8 milliarder kroner, som altså utgjør 1,51 prosent av BNP.

- Det er betydelig lavere enn 1,73 prosent i 2003, skriver NIFU-STEP på sine hjemmesider.

I 2004 ble FoU-utgiftene beregnet til 27,8 milliarder kroner, og utgjorde 1,62 prosent av BNP.

Våre naboer

I 2003 var Sveriges FoU-innsats i forhold til BNP hele 4,0 prosent, mens den var på 3,5 prosent i Finland, 3,0 prosent på Island og 2,5 prosent i Danmark.

Sverige og Finland er blant de land i verden som har den høyeste FoU-andelen av BNP.

Norge klarte akkurat å karre seg over OECD-gjennomsnittet i 2003 når man ser FoU-innsatsen fordelt på innbyggere. Da havnet vi på tiendeplass i OECD.

Den endelige statistikken for 2005 skal foreligge ved årsskiftet 2006-2007.