Annonse

Norge sliter på FoU-statistikken

Norge bruker klart minst penger på FoU-innsats i Norden, sett i forhold til folketallet, viser statistikk. Det er fortsatt langt igjen til det magiske treprosent-målet.

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Sverige utførte FoU (forskning- og utvikling) for 12.100 norske kroner per innbygger i 2005. Tilsvarende beløp for Finland var 10.400 kroner, Island 10.000 kroner og Danmark 8.000 kroner.

Norge inntar jumboplassen med beskjedne 6.400 kroner.

Det går frem av statistikken som tar for seg 2005-tallene. Den er utarbeidet av NIFU STEP, institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning.

Norge er fortsatt ikke i nærheten å bli innfri den ambisiøse målsettingen om at tre prosent av landets BNP skal gå til forskning i 2010.

Langt frem

Tre av de nordiske landene, Sverige, Finland og Island, nådde derimot denne EU-målsettingen, viser 2005-tallene, selv om det er en nedadgående tendens for alle land untatt Finland.

Uansett hvordan man snur og vender på det, kan tallene neppe sies å være spesielt flatterende for Norge: I 2005 var FoU-andelen i det offentlige på sitt laveste siden 1985, har NIFU STEP tidligere slått fast.

Den sittende regjeringen (Ap, SV og SP) sørget riktignok for en økning i bevilgningene til offentlig forskningsinnsats fra 2005 til 2006 på 1,4 milliarder, hvilket er den høyeste økning noen gang.

Men; for å nå delmålet om å bringe de offentlige forskningsmidlene opp på én prosent av BNP i 2010, tyder beregninger fra NIFU STEP på at pengemengden vil måtte være nær 10 milliarder høyere i 2010 enn den var i 2005.

- Helt annet størrelsesorden

Den gjennomsnittlige veksten i bevilgningene over statsbudsjettet til forskning må i så fall ligge på rundt 2,5 milliarder per år frem til 2010, kanskje enda høyere.

En slik økning vil være i en helt annen størrelsesorden enn hva vi har sett hittil, påpekte forsker Egil Kallerud i NIFU STEP i et intervju med forskning.no 27. november 2006.

Da hadde Kallerud nettopp skrevet en hurtigutredning med fokus på 2007-statsbudsjettets forsknings- og utdanningspolitiske profil.

“Oppdaterte beregninger gjør at BNP-målet framstår som mer urealistisk og misvisende enn noen gang”, oppsummerte han i NIFU STEP-utredningen.

Treprosent-målet fastholdes

Per i dag er det ingenting som tyder på at treprosent-målet står for fall.

Stoltenberg-regjeringen fastholder dette som vekstmål for Norge. Og da en ny rapport ble lagt frem tidligere i år, fastholdt også Nærings- og handelsdepartementet målsettingen om tre prosent av BNP til forskning innen 2010.

Forsker Egil Kallerud var på sin side like klar i synet på treprosentmålet:

- Norsk forskning vil være tjent med at treprosent-målet fjernes som et måltall for fremtidig vekst, mente Kallerud.

Han var av den oppfatning at BNP-målet i stedet bør benyttes som en bakgrunnsindikator, en slags tommelfingerregel, for norsk forskningsinnsats i fremtiden.

I norske kroner utgjorde den samlede nordiske FoU-innsatsen rundt 240 milliarder i 2005. Sverige står for 46 prosent, Finland 23 prosent, Danmark for 18 prosent, Norge for 12 prosent og Island for 1 prosent. Fordelingen er omtrent den samme som i 2003, opplyser NIFU STEP.

Powered by Labrador CMS