Bildet er likevel ikke helt svart. Norge har for eksempel flere professorer enn de andre nordiske landene, og statistikken over siteringer i internasjonale publikasjoner har bedret seg kraftig de siste årene.

Men, og det er et stort men: Norge er på nordisk jumboplass i de fleste viktige parametere som sier noe om den nasjonale forskningsinnsatsen.

- Jumboplass nesten uansett

Dette er tydelig i en ny rapport fra Dansk center for forskningsanalyse ved Aarhus universitet. I rapporten Research and Higher Education in the Nordic Countries sammenligner Evanthia Kalpazidou Schmidt de nordiske landenes investeringer i forskning, og i høyere utdannelse.

- Undersøkelsen fra Danmark bekrefter dessverre det vi har sett fra mange andre sammenligninger, at Norge ligger på jumboplass i Norden når det gjelder satsning på forskning, nesten uansett hvordan vi foretar sammenligningen, sier Kolbjørn Hagen, leder i Forskerforbundet, til bladet Forskerforum.

Norge skiller seg ut ved å ligge ganske langt under andre nordiske land. Sverige, Finland og Danmark ligger i verdenstoppen i de fleste statistikkene over forskningssatsing, mens vi kommer haltende etter.

Langt under OECD-gjennomsnittet

For eksempel ligger Norge langt under OECD-gjennomsnittet når det gjelder hvor stor del av bruttonasjonalproduktet (BNP) som brukes på forskning og utvikling (FoU). De andre nordiske landene ligger derimot helt i teten.

I 2001 representerte satsingen på forskning og utvikling 4,3 prosent av statsbudsjettet i Sverige. I Finland var det samme tallet 3,4 prosent. Disse to landene har den høyeste FoU-innsatsen i forhold til BNP i hele verden.

Danmark brukte 2,4 prosent av BNP på forskning og utvikling i 2001, mens Island brukte 3,0 prosent. Her hjemme brukte vi stakkarslige 1,6 prosent av BNP. Statistikken har bedret seg aldri så lite; nye tall viser at det i 2003 ble utført FoU for 1,72 prosent av BNP i Norge.

Ulik utvikling fra 1990-tallet

Norge skiller seg ut fra de andre nordiske landene med omtrent samme FoU-andel av BNP siden 1987. For 20 år siden var FoU-nivået omtrent likt i Norge, Danmark og Finland. På 1990-tallet var utviklingen derimot svært ulik.

- Finland opplevde den sterkeste veksten, og Norge den svakeste, først og fremst på grunn av begrensede investeringer i den industrielle sektoren. Økt målrettet offentlig finansiering til forskning og utvikling i den andre halvdelen av 1990 i Finland, og en politikk for tildeling av forskningsmidler basert på sterk konkurranse, resulterte i høy vekst og hjalp til med å komme over en økonomisk krise, skriver Kalpazidou Schmidt i sin rapport.

Enkelte sier at det å komme opp på OECD-nivå bør være et beskjedent mål, og at vi heller bør sammenligne oss med våre nordiske naboer. I forhold til OECD-gjennomsnittet sakker Norge fortsatt akterut. I gjennomsnitt utgjorde OECD-landenes FoU-utgifter nærmere 2,3 prosent av BNP i 2001 (se figur).

Antallet forskere målt mot folketallet

Offentlige midler til forskning og utvikling står for 0, 99 prosent av BNP i Finland, 0, 99 prosent i Sverige, 0,75 prosent i Danmark, og 0,66 prosent i Norge. Industrisektoren sto for 78 prosent av FoU-satsningen i Sverige, 71 prosent i Finland, 69 prosent i Danmark, 60 prosent i Norge og 59 prosent på Island.

Norge ligger også på sisteplass i Norden når forskningsutgifter og antallet forskere måles mot folketallet.

Finland, Sverige, Island, Japan og USA er ledende innen OECD når det gjelder antall forskere sammenlignet med folketallet. Andelen av arbeidsstyrken som er involvert i forskning og utvikling var 2,03 prosent i Finland, 1,62 prosent i Sverige, 1,48 prosent i Danmark og 1,13 prosent i Norge.

- Vil antagelig få en realnedgang

Kolbjørn Hagen mener det satses alt for lite både fra det offentlige og fra næringslivet, og at vi rekrutterer alt for få personer til forskning.

- Statsbudsjettet som nå diskuteres gjør heller ikke noe for å rette på denne situasjonen. Tvert imot vil vi antagelig få en realnedgang i de offentlige bevilgningene til forskning, og det er nå åpenbart at vi ikke vil nå det målet både regjeringen og hele Stortinget har vært enige om: At norsk forskningsinnsats skal opp på gjennomsnittlig OECD-nivå innen utgangen av 2005, sier han til Forskerforum.

- Vi er i realiteten like langt fra OECD-målet nå som vi var da det ble lansert på 1990-tallet, sier Hagen.

Få doktorgrader

Finland, Sverige, Sveits og Tyskland har den høyeste andelen doktorgrader sammenlignet med folketallet. I Danmark og Norge var andelen doktorgrader under EU-gjennomsnittet men over middelverdien for OECD-landene.

I de nordiske landene blir det avlagt mer enn 5 400 doktorgrader hvert år. To femtedeler av doktorgradene ble avlagt i Sverige i 2002, litt mer en én femtedel var finske, og én femtedel danske. Norske doktorgrader utgjorde bare rundt en tiendedel av det totale antallet doktorgrader i regionen.

- Det er svært trist at regjeringen ikke en gang tar de målsettinger de selv har vedtatt alvorlig når det gjelder antall nye stipendiater. Regjeringen har i sin rekrutteringsmelding sagt at det er behov for en økning på minst 350 nye stipendiater per år fra til 2007. I år fikk vi 200, og i 2005 blir det bare bevilget midler til 100 nye stipendiater, sier Kolbjørn Hagen.

Mange professorer

Norge har imidlertid det høyeste antallet professorer blant de nordiske landene. Professorene er imidlertid gamle, og de fleste av dem er menn. I 2001 var det rundt 11 600 akademisk ansatte i Norge, 2 200 av dem var professorer.

Tross politiske initiativer for å adressere kjønnsspørsmål, er nesten 85 prosent av professorene menn. Finland har hatt mye større suksess med sine tiltak for å få opp kvinneandelen.

Sammenlignet med andre nordiske land, har Norge et lite antall utenlandske studenter, men antallet er økende, spesielt for studenter fra Sentral- og Øst-Europa og utviklingsland.

Siteres mer

På siteringsstatistikken ligger nordiske land helt i verdenstoppen. Ifølge den danske rapporten er Norge unntaket også her. Rapporten ser imidlertid bare på tall fra 1981-1999, mens det har skjedd mye i løpet av de siste fem årene for Norges del.

Vi er nå oppe på nivå med Sverige og Finland når det gjelder hvor mye norske publikasjoner er sitert i andre vitenskapelige artikler.

Når det gjelder antall patenter ligger Norge under EU-gjennomsnittet, mens Finland og Sverige konkurrerer med verdensledere som Japan og USA.

Referanse:

E. Kalpazidou Schmidt; Research and Higher Education in the Nordic Countries. A Comparison of the Nordic Systems; Working paper 2004/3; Dansk Center for Forskningsanalyse; Aarhus Universitet.

Lenker:

Forskerforum: Norge jumbo i Norden
NIFU/STEP: Internasjonale sammenligninger (OECD-statistikk)