Mer enn halvparten av alle nordmenn har en kroppsmasseindeks over 25, og klassifiseres dermed som overvektige.

– Men det er mer problematisk at vi beveger oss såpass lite. Vi sitter i ro mer en 60 prosent av døgnets våkne timer, sier doktorgradsstipendiat Bjørge Herman Hansen.

Hans doktorgrad er en del av en stor studie som har kartlagt aktivitetsnivået til den norske befolkning mellom 20 og 85 år.

– Vi er ikke så aktive som vi tror. Bare 20 prosent av oss oppfyller myndighetenes anbefaling om minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet hver dag.

Aktivitet ned, energiinntak opp

Sammenlignet med å ikke være fysisk aktiv i det hele tatt, har forskning vist at 30 minutter om dagen halverer faren for livsstilssykdommer med hele 50 prosent.

– Vi har sluttet å bevege oss på arbeidsplassen de siste 40-50 årene. Vi trener muligens litt mer enn før, men det veier ikke opp. Den totale fysiske aktiviteten har gått ned dramatisk.

• Se også: Syv myter om slanking

– Samtidig har energiinntaket holdt seg stabilt eller økt. Summen av dette er sannsynligvis en viktig grunn til at befolkningen har blitt tyngre, forteller Hansen.

Men det er altså mye farligere at vi er inaktive enn at vi har noen ekstra kilo fett på kroppen.

– Fysisk aktivitet er mer avgjørende for folkehelsen enn vektreduksjon. Dette er to helt forskjellige ting, påpeker Hansen.

Hvem er de inaktive?

Nordmenn liker gjerne å se på seg selv som et sunt og aktivt folkeslag. I helgene kryr det av sprekinger i skiløyper og i parker. Fakta er at 80 prosent ikke er tilstrekkelig fysisk aktive. Hvem er de?

– Det er vanskelig å se tydelige forskjeller på hvem som beveger seg nok, og hvem som ikke gjør det. Men vi ser at det er i helger og ferier at de største forskjellene oppstår. I arbeidsuka er livet mer strukturert for oss, sier Hansen.

Det er heller ingen betydelig forskjell på kvinner og menn, slik man tidligere har trodd.

– Vår undersøkelse, der vi har brukt både spørreskjema og objektiv aktivitetsmåler, viser at norske menn og kvinner er omtrent like aktive. Vi ser at menn rapporterer et høyere aktivitetsnivå enn kvinner, men når vi måler dette med aktivitetsmålerne ser vi at forskjellene forsvinner.

– Det er antakelig årsaken til at vi har trodd at menn er mer aktive enn kvinner. Dessuten registrerer målerne aktivitet man kanskje ikke ville tenkt på å rapportere, som for eksempel lek med barn og husarbeid.

Studien viser også at aktivitetsnivået er ganske jevnt etter fylte 30 år. Det nivået du har da, beholder du gjerne fram til du når 65-70 år.

Altså er det ikke noen spesielle grupper som skiller seg ut. Inaktivitet er et problem som angår hele den norske befolkning. Og vi er ikke noe bedre enn andre, heller ikke bedre enn USA, som mange ser på som helseversting.

– En sammenlignbar studie fra USA viser at det totale aktivitetsnivået og mengden av fysisk inaktivitet blant amerikanerne er ganske likt som her i Norge.
Det er de små tingene som teller

– Så hva skal vi gjøre, alle vi som sitter for mye stille?

– Jeg har tro på at små endringer over tid vil gi gode og vedvarende helseeffekter på lang sikt.  Hard og intensiv trening vil gi bedre og raskere effekt, men det er krevende å endre sin livsstil. Få vil klare å opprettholde store endringer over tid.

Derfor anbefaler Hansen de små tingene som kan utgjøre en stor forskjell:

– Gå. Minst 30 minutter hver dag. Du kan gjøre tre ganger ti minutter, det er for eksempel enkelt å gjøre til og fra bussen, eller til og fra jobb, sier Hansen.

Helsemyndighetenes anbefalte halvtime med moderat intensitet hver dag, er basert på gode fakta. Den lille forskjellen utgjør en stor reduksjon i faren for å utvikle livsstilssykdommer.

– Og det er mulig å opprettholde over lang tid. Kanskje gjennom hele livet. Ser man livsløpet under ett, er det de små tingene i hverdagen som teller. Ta trappa. Gå til butikken. Lek med barna, sier Hansen.