Lettere, men ikke mye sunnere

Fedmeopererte går mest ned i vekt, men de spiser dårligere enn overvektige som får hjelp til å endre livsstilen sin. Er de da bedre stilt?
24.11 2012 05:00


Fedmeoperasjon ser ut til å hjelpe, uansett hva slags kosthold du har i etterkant. Men helsegevinstene kan bli mye større med et sunt inntak av fett og grønnsaker.

Hvis du er sykelig overvektig, hva er da best: Å gå mye ned i vekt, eller å spise og leve sunnere selv om du ikke nødvendigvis ser kiloene renne av?

Det er et spørsmål forskerne foreløpig ikke kan svare på, men resultatet av en ny norsk studie tyder på at norske fedmeopererte indirekte velger en av delene i dag.

Studien viser nemlig at en fedmeoperasjon gjør at du går mye mer ned i vekt enn hvis du får intensiv hjelp til å legge om livsstilen din. Til gjengjeld spiser de fedmeopererte mindre sunt enn de som fikk levehjelp.

– Det viktigste budskapet for oss med denne studien er at kroppen din ikke gjør jobben din for deg, selv om du fedmeopereres, sier Jøran Hjelmesæth, leder for Senter for sykelig overvekt i Tønsberg og en av studiens forfattere.

For mye fett, for lite grønt

Det er Hjelmesæths doktorgradsstipendiat, klinisk ernæringsfysiolog Line Kristin Johnson, som er hovedforfatter av studien.

Hun og kollegene har fulgt en gruppe pasienter, der 54 av dem fikk en ettårig intensiv veiledning i å endre livsstil og 72 ble fedmeopererte med såkalt gastrisk bypassopersjon (se faktaboks). De opererte ble også fulgt opp i et år etter operasjonen.

Forskerne holdt oversikt over pasientenes kosthold gjennom det året, og de hentet også inn informasjon om hvordan de spiste før behandlingen startet.

Før studien begynte spiste deltagerne i de to gruppene stort sett likt. De fikk særlig i seg for mye fett, særlig det helseskadelige mettede fettet, sammenlignet med hva kostholdsrådene anbefaler.

I etterkant hadde gruppene imidlertid skilt lag:

Mens pasientene med livsstilsbehandling reduserte inntaket av fett med rundt syv prosent, var den tilsvarende reduksjonen for fedmeopererte på bare to prosent.

De som endret livsstil spiste også mer grønnsaker enn tidligere, mens de som ble operert tok helt motsatt vei: Der gikk inntaket ned med rundt 25 prosent.


“De fedmeopererte spiste mindre grønt etter operasjonen, selv om de fortalte legen på forhånd at de likte smaken og ikke hadde noe imot helsekosten. (Foto: Colourbox)”

– Mest opptatt av vekt

Hvert år gjennomgår over 2000 nordmenn en fedmeoperasjon. Det er et drastisk inngrep, og det gjør at du blir mye fortere mett enn tidligere. Derfor spiser de fedmeopererte også mindre, og de gikk dermed mye mer ned i vekt.

I gjennomsnitt gikk en fedmeoperert ned 40 kilo på det året studien varte, mot ti kilo for de som fikk livsstilshjelp.

– Vi vet at pasienter som er sykelig overvektige er veldig opptatt av å gå ned i vekt, av kiloene. Da er en fedmeoperasjon mye mer effektivt enn det meste annet på markedet, sier Hjelmesæth.

Der kan noe av forklaringen for kostholdsendringene, eller mangel på sådan, ligge.

– Dette har vi ikke analysert, men mitt inntrykk som behandler, etter å ha pratet med fedmeopererte gjennom et og et halvt år etter operasjonene, er at de rett og slett er mer opptatt av å spise færre kalorier enn av nøyaktig hva de spiser, sier legen.

Ikke varig fysisk endring i søtsug

Carel Le Roux, en fedmeforsker ved Imperial College London, har gjort forsøk på rotter som viser at rottene rent fysisk får mindre lyst på feit og usunn mat etter en fedmeoperasjon. Han har en teori om at gastrisk bypass endrer fysiologien din, for eksempel hvordan kroppen skiller ut hormoner, og at det endrer hva du har lyst på.

Johnson og Hjelmesæths studie viser nå det stikk motsatte. Det er jo de fedmeopererte som spiser mest fett, og de reduserte heller ikke sukkerinntaket sitt.


Jøran Hjelmesæth

– Jeg traff Le Roux på en konferanse for ikke så lenge siden, og han ble veldig overrasket over resultatene våre, sier Hjelmesæth.

– Betyr dette at en av dere tar feil, eller kan begge deler stemme?

– Begge deler kan nok godt stemme, for Le Roux har for det meste undersøkt rotter, og dessuten ganske kort tid etter operasjonene, sier han.

– Vi ser at kroppen tilpasser seg etter hvert som tiden går. I starten synes mange det er ubehagelig å spise søtt og fett, de blir kvalme og uvel. Men så ser vi ofte at ubehaget avtar i løpet av det første året etter operasjonen. Vi vet ikke hvorfor, men slik er det.

Kan ødelegge gevinsten av operasjon

Helse, kosthold og vekt er innfløkte tema: Både det å gå ned i vekt og det å spise sunnere og bevege seg mer er bra for helse. En som går ned i vekt spiser oftere sunt, men du får helsegevinst av å gå ned i vekt også uten å legge om kostholdet.

Det samme gjelder vice versa.

Om du spiser mindre biff og mer brokkoli er det bra for kroppen, uansett om du går ned i vekt eller ikke, men det er også bra nettopp fordi du går ned i vekt.

Så hvilken vei går påvirkningene? Hva er egentlig best, dersom du må velge?

– Det er ikke så godt å si, men jeg synes kanskje at en fedmeoperasjon ikke har så god effekt på risikoen for hjerte-karsykdommer som det vi kunne håpe. Det er en reduksjon i risikoen, men den er overraskende liten, sier Hjelmesæth.

– Jeg lurer på om noe av forklaringen kan ligge i at de fedmeopererte kunne oppnådd enda mer om de hadde spist sunnere.

Hjelmesæth er klar på at behandlerne på Senter for sykelig overvekt ikke ser på operasjonen som en løsning, men som et skritt på veien mot en løsning på overvektsproblemet til pasientene.

– Vi forteller jo de pasientene som blir operert at de må spise mer frukt og grønt, at det er viktig hva de spiser. Vi bruker fedmekirurgi som et ekstremt pedagogisk verktøy for å hjelpe folk til å endre atferd, sier han.

– Om det er slik at folk ikke bedrer kostholdet sitt etter en operasjon, så kan det ødelegge for den gode helseeffekten kirurgien kan ha på sikt. Vår jobb må nå være å legge mer vekt på å spise sunnere etter operasjon. Pasientene får ikke noe gratis, selv om de opereres.

Kilde:

L.K. Johnson m.fl. (2012) Dietary changes in obese patients undergoing gastric bypass or lifestyle intervention: a clinical trial. British Journal of Nutrition, publisert på nett 30. oktober 2012 (les sammendrag)

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Fedmekirurgi:

Gastrisk bypass er den vanligste formen for fedmekirurgi i Norge i dag.

Størrelsen på magesekken reduseres, og dessuten kobles tarmen om, slik at noe mindre næring tas opp i fordøyelsessystemet.

Fedmeoperasjon gjøres kun dersom pasienten har en kroppsmasseindeks over 40, eller over 35, men med følgesykdommer som for eksempel diabetes type 2.

Emneord

Annonse

Annonse