Friske overvektige dør tidligere med vektreduksjon

Overvektige med normalt blodtrykk, kolesterol og blodsukker kan leve kortere hvis de slanker seg. Forskere strides imidlertid om resultatene.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Hva er en klinisk, randomisert studie?

En studie hvor en gruppe mennesker fordeles tilfeldig (randomiseres) i to eller flere grupper.

En eller flere grupper får en bestemt behandling (intervensjon), for eksempel medisin eller et bestemt kosthold, mens en eller flere andre grupper utgjør en kontrollinstans som ikke får noen behandling.

Deretter kan man sammenligne resultatene og se hva behandlingen eller medisinen gjør.

Styrken til slike studier er at de kan peke på sammenhenger mellom behandling eller intervensjon og en bestemt utvikling.

Studiene er som regel små, med noen hundre deltakere.

Hva er en observasjonsstudie?

En observasjonsstudie følger en større gruppe mennesker over lenger tid. I den tiden blir deltakerne fulgt, for eksempel ved forskjellige fysiske målinger eller ved innrapportering av svar på spørreskjemaer.

Et eksempel er de danske tvillingstudiene, hvor en stor gruppe danske tvillingpar er blitt fulgt gjennom hele livet.

Styrken til slike studier er at de ser på svært store grupper, mens svakheten er den manglende evnen til å forklare årsakene bak statistikken.

Slik defineres «et større vekttap»:

Rasmus Køster-Rasmussen støtter seg særlig på en såkalt metaanalyse, som har sett på en lang rekke observasjonsstudier av vekttap og tidlig død.

Analysen inkluderer studier med større planlagte/frivillige vekttap av forskjellige størrelse.

I noen studier er det 5 til 10 prosent av kroppsvekten, i andre er det 3 til 7 BMI-poeng (for eksempel fra 30 til 23), og i andre igjen er det for eksempel 7 til 10 kilo. Altså ser studien på «betydelige vekttap».

Hva er KMI?

KMI er en forkortelse for kroppsmasseindeks, og brukes til å vurdere vekt i forhold til kroppsmasse.

KMI regnes som ut vekten i kilo delt med høyden i meter i annen potens:

Vekt i kilo
- – - – - – - – - – - –
Høyde x høyde (i meter)

Undervekt: Under 18,5
Normalvekt: Mellom 18,5 og 24,9
Overvekt: Mellom 25 og 29,9
Fedme (alvorlig overvekt): Over 30

Kilde: Danske Lægers Sundheds Service

Alle er enige om at det er usunt å være overvektig.

Den senere tiden er bildet imidlertid blitt nyansert av forskning som viser at friske overvektige, personer med normalt blodsukker, blodtrykk og kolesterol, ikke har større risiko for å utvikle hjerte/kar-sykdommer enn andre.

Og nå viser det seg at det kanskje er direkte skadelig for denne gruppen å slanke seg – i hvert fall hvis man teller leveår.

Høyere dødsrisiko etter stort vekttap

En gjennomgang av forskningen viser nemlig at friske overvektige som slanker seg, øker risikoen for å dø i tiden etter forsøksperioden med elleve prosent, sammenlignet med de som holder vekten.

– Det er foruroligende resultater, for vekttap blir anbefalt til alle overvektige, det vil si halvparten av Danmarks voksne befolkning, sier Rasmus Køster-Rasmussen.

Han er lege og doktorgradsstudent ved Forskningsenhet for Allmenn Praksis på Syddansk Universitet. Han har gjennomført gjennomgangen sammen med seniorforsker Niels de Fine Olivarius og forskningssykepleier Mette Kildevæld Simonsen, som er tilknyttet Københavns Universitet.

Til hverdags skriver Køster-Rasmussen på sin doktoravhandling, som handler om sammenhengen mellom kosthold og vektutvikling. Derfor ba det danske Ukesskrift for Læger ham og de to kollegene om å skrive en artikkel som kommentar til en stor analyse fra en gruppe forskere i Cochrane-nettverket.

Analysen handlet om sammenhengen mellom overvekt, vekttap og død.

Cochrane er en internasjonal sammenslutning av forskere som gjennomgår andres forskning ut fra stramme, metodiske krav. De såkalte Cochrane reviews er som regel av høy vitenskapelig kvalitet.

Uenige med Cochrane

I dette tilfellet var Rasmus Køster-Rasmussen og kollegene hans imidlertid uenige i Cochrane-forskernes fremgangsmåte.

En dansk gjennomgang av slankestudier viser at friske overvektige som slanker seg, øker risikoen for å dø i tiden etter forsøksperioden med elleve prosent, sammenlignet med overvektige som holder vekten.(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Tvisten ligger i at man kan designe vitenskapelige undersøkelser på flere forskjellige måter, alt etter hva man vil undersøke.

Cochrane-forskerne ville undersøke om overvektige personer med høyt blodtrykk lever lenger hvis de slanker seg. Det har de gjort med å samle data fra de beste randomiserte, kliniske studiene (se faktaboks).

Men ifølge Rasmus Køster-Rasmussen er ikke dette den riktige måten å gjøre det på.

– Slike studier, hvor man deler folk i grupper og påvirker den ene gruppen, men ikke den andre, egner seg godt til for eksempel å måle hvilken medisin som er best mot blodforgiftning, eller hvilken hofteprotese som er best. De kan også si noe om årsakene, sier Køster-Rasmussen.

– Men noen ting er for kompliserte til slike forsøk.

Stemmer ikke

Forskerne bak Cochrane-studien har heller ikke klart å besvare sitt eget spørsmål, påpeker Køster-Rasmussen.

– De måtte konkludere med at det ikke var noen slike studier, så de konkludere med at man ikke kan si noe om sammenhengen, forteller han.

– Kliniske, randomiserte studier egner seg rett og slett ikke til slike undersøkelser, for forsøkspersonene legger fort på seg vekten igjen, og når effekten på overlevelsen er liten, vil eventuelle resultater av vekttapet drukne i andre årsaker – og det blir for komplisert å tolke tallene, fortsetter han.

De danske forskerne bestemte seg derfor for å lage deres egen gjennomgang av en annen type studier, såkalte observasjonsstudier.

– Slike studer er bedre til å si noe om sammenhengen mellom vekttap og levetid, blant annet fordi man følger folk over tid, mener Køster-Rasmussen.

Cochrane-forsker dypt uenig

Direktør for det Nordiske Cochrane Center, Peter C. Gøtzsche, er helt uenig.

– Rasmus Køster-Rasmussen har for stor tiltro til observasjonsundersøkelser. Jeg trodde vi ble ferdige med denne diskusjonen for cirka 15 år siden, da Dansk Selskap for Intern Medisin avholdt en debatt om emnet. Det var enighet blant epidemiologer og forskere om at man ikke kan feste lit til små effekter funnet i observasjonsundersøkelser. Feilkildene er altfor store.

– Jeg har vært med på å utarbeide retningslinjene for observasjonsstudier som mange tidsskrifter henviser til, og i arbeidsgruppen vår var av samme oppfatning. Observasjonsundersøkelser er ytterst verdifulle til mange ting, og vi har utført mange av dem i Det Nordiske Cochrane Center, men de er ikke egnet til å påvise små effekter, sier Gøtzsche.

– Køster-Rasmussen peker på en risikoøkning på elleve prosent, påvist i observasjonsundersøkelser, og vil basere anbefalinger på det. Det er det ikke mange epidemiologer som er enige med ham i.

Ingen sikker forklaring

Hvis man skal tro den nye artikkelen – som baserer seg på observasjonsstudier – har overvektige med hjertesykdom eller diabetes nytte av å slanke seg, mens de som er metabolsk sunne – med normalt blodtrykk, kolesterol og blodsukker – dør tidligere hvis de slanker seg.

Overvektige med høyt blodtrykk har antagelig ingen effekt, verken positiv eller negativ.

– Det er forskjellige forklaringer i litteraturen. Noen former for vekttap er i seg selv skadelige, for eksempel visse typer av slankemedisin, framprovosert oppkast eller å sulte seg. Det er derfor ikke urimelig å anta at et større vekttap kan være usunt, forteller Rasmus Køster-Rasmussen.

Mekanismene er ikke kjent

Noen teorier forklarer fenomenet med høyere inflammatorisk aktivitet i fettvevet i vekttapsfasen. Det betyr grovt sagt at det oppstår betennelse i fettvevet mens vekttapet står på, noe som kan føre til flere sykdommer, for eksempel hjerteproblemer.

Fett på magen er usunt, mens fett på lårene og bakdelen trolig har en beskyttende effekt. Noen forskere mener at det er tap av det beskyttende fettet som øker risikoen.

Det er altså mange forklaringsmodeller, og Køster-Rasmussen understreker at man enda ikke forstår mekanismene.

Nødvendig med nyansert behandling

De danske forskerne avslutter sin kritiske artikkel med å understreke at det et viktig med en nyansert og individuell behandling av overvektige.

Det er for eksempel viktig at legene gjør seg opp en mening om pasienten vil kunne holde på vekttapet, eller om vedkommende vil svinge opp og ned i vekt.

Det kalles weight cycling på fagspråket og er svært usunt.

– 90 prosent av personer som slanker seg, legger på seg kiloene igjen innen fem–ti år. Det er ingen grunn til å anbefale en frisk overvektig pasient å slanke seg hvis man ikke tror vekttapet kan vedlikeholdes, forteller Køster-Rasmussen.

Han understreker at mekanismene bak funnene fortsatt ikke er kjent, men oppfordrer alle til å forholde seg til den evidensen som foreligger.

– I dag kan man råde ikke-friske overvektige til å slanke seg, mens det ikke er tilrådelig hvis den overvektige er metabolsk frisk. Her må man flytte fokus over på en sunn og fysisk aktiv livsstil og fokusere mindre på tap av kilo. Man skal kort sagt ikke telle kilo, men kilometer, avslutter han.

Referanser:

«Strengthening the Reporting of Observational Studies in Epidemiology (STROBE): explanation and elaboration», PLoS Med (2007), doi:10.1371/journal.pmed.0040297

'Usikkert om vægtreducerende kost påvirker risikoen for tidlig død hos patienter med hypertension – en gennemgang af et Cochranereview' (Ugeskrift for Læger)

Cochrane-review: 'Long-term effects of weight-reducing diets in hypertensive patients'

'A review and meta-analysis of the effect of weight loss on all-cause mortality risk'

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS