Hvert år opereres rundt 3000 personer for fedme i Norge. Antallet vokser raskt, og har ellevedoblet seg de siste ti åra.

Felles for de fleste er opplevelsen av en lettere hverdag målt i antall kilo. Men medaljen har også en betydelig bakside.

- En fedmeoperasjon medfører at de underkaster seg et strengt regime med mange tøffe restriksjoner. Kroppen blir ustabil og du blir helt avhengig av å spise riktig, sier forsker Anita Berg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Hun har fulgt sju pasienter med sykelig overvekt gjennom det første året etter fedmeoperasjonen.

- For å lykkes i behandlingen må pasienten fokusere på å knytte seg til kroppen gjennom dens signaler heller enn å kvitte seg med overvekten. Solid oppfølging før og etter operasjonen er derfor avgjørende viktig for om pasienten skal lykkes i varig vektreduksjon. 

Paradoksal behandling

Selv om de føler seg forberedt, forstår de ikke hvilke omfattende endringer inngrepet medfører for livet deres før etterpå.

- Den store utfordringen er at de må lære seg å håndtere den nye kroppen sin, sier Berg.

- Etter operasjonen kan du føle deg mett av en sup vann, men kroppen må jo ha mer enn det for å fungere i hverdagen.

Så å si alle tradisjonelle slankekurer fungerer så lenge man følger dem, men når kuren avsluttes går gjerne vekten opp igjen. For å få behandlingen til å fungere må denne individualiseres, både av pasienten selv og av helsepersonellet de møter.

• Se også: Lettere, men ikke mye sunnere

Den «nye» kroppen må brukes og bakes inn i hverdagen på en måte som er forenelig med varig vektreduksjon. Behandlingen krever altså stor egeninnsats fra pasienten.

Gjennom operasjonen reduseres både næringsinntak og næringsopptak, og kroppen påføres mangelsykdommer som følge av operasjonen. Man mister altså mange næringsstoffer, og må lære seg å leve deretter for å unngå feilernæring og underernæring.

- Sånn sett er fedmeoperasjon et stort paradoks. Kroppens innside rekonstrueres, og gjøres unormal, for å kunne få et normalt liv, sier Berg.

Livsforlengende starthjelp

I dag er det omtrent 100 000 nordmenn som har sykelig overvekt. Stort sett er det voksne som får tilbud om operasjon, men det er også gjennomført på barn helt ned i alderen 13 år.

- I utgangspunktet forlenger fedmeoperasjonen livet deres, og er en flott starthjelp til et lettere liv. Vi ser også at det gir de en helt annen sosial frihet som blir høyt verdsatt, sier forskeren.

Pasientene Berg har intervjuet forteller om mange konkrete eksempler på hvordan denne friheten gjør seg gjeldende. Bare det å kunne sitte med beina i kryss oppleves som en stor glede for mange, mens andre nevner gleden over hvor mye lettere det blir å kjøre bil.

- En opplevde at det å kjøre bil som veldig stor var vrient, med lang avstand til ratt og pedaler, og problemer med å få på bilbeltet. Etter operasjonen sa han at «den bilen ble det beste kjøpet jeg har gjort. Den blir jo bare større og større», forteller Berg.

Andre igjen forteller om færre blikk fra forbipasserende og flere kommentarer som bekrefter at kroppen ikke lengre er et objekt på samme måte som før, og at de nå kan passere innenfor normalen.

• Se også: Bedre liv etter operasjon

En forteller om gleden over å kunne stå og tisse om han er på et utested:

«Når du veier 215 kilo, da må du sitte og tisse. Nå har jeg muligheten til å gå på dass uten at jeg trenger å tenke på at buksene blir våte. Nå kan jeg stille meg ved pissoaret for eksempel, som alle andre mannfolk kan gjøre.»

Skepsis

Samtidig er mange som lar seg operere både skeptiske og kritiske. De erkjenner at de vet lite om langtidsvirkningene, siden det så langt ikke finnes god langtidsforskning på dette feltet.

- Det er derfor veldig viktig å vite hvem som faktisk er egnet til å få denne behandlinga. En fedmeoperasjon må være absolutt siste utvei, når alt annet er prøvd.

- Likevel ser vi at folk rykker veldig fort opp til kirurgi, og tror at dette er en lett vei vekk fra fedmen. Kombinasjonen av skamfølelse hvor man venter i det lengste med å søke hjelp og at det i dag er lite tilbud til denne pasientgruppen før man kommer til kirurgi, er uheldig, sier Berg.

50 prosent av alle fedmeoperasjoner utføres i private klinikker. Samtidig er det også store mørketall, siden mange velger å la seg operere i utlandet gjennom såkalte helsereiser, i stedet for å stå i kø her hjemme.

Det uroer forskeren.

Behandlingen virker ikke i seg selv

- Det er skremmende. For vi vet at om slik kirurgi skal ha varig effekt, kreves det god og langsiktig oppfølging av den enkelte. Behandlingen virker ikke i seg selv.

- Om man ikke lærer seg å håndtere sin nye kropp, kan det i verste fall føre til alvorlig sykdom. Det er det veldig viktig å være klar over.

Berg sier hun håper forskningsprosjektet på fedmeopererte pasienter kan bidra til en større forståelse for de overvektiges situasjon.

- Det er viktig å skape større forståelse for kirurgien og hvordan den faktisk virker i hverdagslivet. Hva de må gjøre for å få den nye kroppen til å virke. Nå vet vi mer om hva som skal til for at de faktisk skal lykkes, sier Berg.