Overvekt og alvorlig overvekt inntar en femteplass på WHOs liste over risikofaktorer.

For mange blir løsningen å gå på den ene intensive slankekuren etter den andre. For når først man har slanket seg, er man jo sunn igjen.

Men det stemmer ikke, hvis man skal tro konklusjonen i en stor, ny rapport fra Vidensråd for Forebyggelse i Danmark. Prominente fedmeforskere har samlet den viktigste litteraturen på området. Den overraskende konklusjonen er at vekttap ikke fører til lavere dødelighet og færre sykdommer – faktisk tyder resultatene på det motsatte, forteller formannen for arbeidsgruppen:

– De personene som slanker seg, har i gjennomsnitt en dødelighet som er omkring 15 prosent høyere enn grupper av personer som ligner dem, men ikke slanker seg. Risikoen for å dø stiger, hvis man slanker seg, sier Kim Overvad, professor ved Institut for Folkesundhed, Aarhus universitet.

Gir flere spørsmål enn svar

Kim Overvad og kollegene hans undret seg over den nyeste forskningen om konsekvensene av vekttap for overvektige.

Derfor gikk de i gang med å gjennomgå litteraturen på området, og konklusjonen var klar: Friske overvektige som slanker seg, får ikke noen helsegevinst, snarere tvert imot. «Friske» overvektige er de som ikke lider av diabetes eller andre overvektsrelaterte sykdommer.

– Vi har forsøkt å finne forklaringer på dette, slik at vi kan gi anbefalinger til de overvektige. De studiene som finnes i dag, viser entydig at friske overvektige som slanker seg, har en høyere dødelighet, men de gir ganske enkelt ikke noe svar på hvorfor, sier Overvad.

Hvordan kan et vekttap være farlig?

Forskerne har forsøkt å korrigere for andre helseskadelige faktorer som økt forbruk av tobakk eller alkohol. Så langt kan de imidlertid bare spekulere, og de har kommet opp med tre teorier:

1. En del av de som slanker seg, kan allerede være 'begynnende syke', uten at de har oppdaget det.
2. De kan ha oppnådd vekttapet på en usunn måte, for eksempel ekstreme slankekurer som bare gir et midlertidig vekttap.
3. De kan ha brukt opp det «gode» fettet, mens det «usunne» fettet har blitt værende på kroppen. 

Vanskelig å gi endelige svar

Det har også vært spekulasjoner om det kan sitte skadelige stoffer i fettvevet som blir frigitt når man slanker seg. For eksempel vet man at fettvevet utgjør depot for sprøytemidler. Men denne sammenhengen har aldri blitt undersøkt.

I det hele tatt er det ekstremt vanskelig å undersøke dette emnet, forteller Kim Overvad. Han tror ikke det er realistisk å komme til bunns i saken med det første.

– Problemet er at man må følge svært store grupper av overvektige personer over svært lang tid, og det er ikke realistisk at det kan gjøres på kontrollerte måter.

Det utføres mange korttidsforsøk, på for eksempel et halvt år, men langtidsforsøkene mangler. For å kunne si noe om dødeligheten må vi ha forsøk med en varighet på minst 15 år, forteller Overvad.

Amerikansk studie fant ikke samme sammenheng

Fra den kliniske delen av forskningsverdenen lyder det imidlertid kritiske røster. Ifølge professor og overlege Bjørn Richelsen fra Medicinsk Endokrinologisk avdeling på Aarhus universitetssykehus finnes det faktisk en slik langtidsstudie.

Studien heter Look AHEAD og har fulgt 2500 forsøkspersoner og 2500 kontrollpersoner over 10 år. Konklusjonen er at et vekttap ikke førte til en redusert dødelighet – men heller ikke til en overdødelighet.

– Det er underlig at denne studien ikke er med i datamaterialet, sier Richelsen.

Kritikken preller imidlertid av på Kim Overvad:

– Look AHEAD er en stor studie, som absolutt er verdifull, men forsøksdeltakerne hadde diabetes, og rapporten vår tar for seg friske overvektige, sier han.

Bjørn Richelsen vil ikke utelukke at diabetes kan utgjøre forskjellen; men han understreker at det mangler gode intervensjonsstudier av friske overvektige.

Varig vekttap er nesten umulig

Bjørn Richelsen stiller seg også kritisk overfor en del av selve premisset for den nye rapporten: Han er overrasket over at forskerne ikke har spurt om det i det hele tatt er mulig å oppnå et stort, varig vekttap.

– Alle undersøkelser tyder på at man ikke kan oppnå store, varige vekttap ved konvensjonelle behandlinger, noe som kan være en av forklaringer på at det ikke finnes noen reduksjon i dødeligheten, sier han.

Kim Overvad medgir at det ikke er basis for å konkludere om deltakerne i studiene oppnådde varige vekttap. Men det er heller ikke rapportens fokus, argumenterer han:

– Vi vet at deltakerne slanket seg. Vi vet ikke om de la på seg igjen senere. Rapporten tar ikke opp slankemetoder, men konsekvenser av vekttapet.

Dropp slankekuren, fokuser på helse

Begge forskere er imidlertid enige om at det er behov for en holdningsendring når det kommer til overvekt. Vi må vekk fra tankegangen om den store slankekuren i januar måned eller opp til bikinisesongen og i stedet fokusere på hva det sunne livet er.

– Vi vil flytte fokus badevekta til det sunne livet, sier Kim Overvad.

Vi bør droppe slankekurene, men i stedet fokusere på sunn kost og massevis av mosjon. De nye resultatene legger nettopp opp til et enda større fokus på en sunn livsstil, mener professoren. Siden det ikke ser ut til å være sunt å slanke seg, samtidig som det er store helsemessige ulemper ved å være overvektig, bør det viktigste være å unngå å legge på seg.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.