Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.
Mulige konsekvenser av mer lukket hogst
Ny rapport viser hvilke regioner og arealtyper som egner seg for lukket hogst. Den viser også hvordan økt bruk av lukket hogst kan påvirke naturmangfoldet.
Blåbærskog med preg av naturskog kan være egna for lukka hogst.(Foto: John Yngvar Larsson / NIBIO)
Lars SandvedDalenSeniorrådgiver, NMBU
NIBIO
Publisert
Flatehogst og andre såkalte åpne hogstformer har lenge
vært den vanligste hogstformen for skogbruket i Norge.
Det er en økt bekymring for
hvordan dagens praksis påvirker naturmangfold og lagring av karbon i skogen. Det har
derfor vært behov for å vurdere alternativer til åpne hogstformer.
Et slikt alternativ er såkalte lukkede hogstformer.
Ulike lukkede hogstformer
En måte å gjøre dette på er å sette igjen minst 15 trær per dekar. Det er slik man gjør det ved skjermstillingshogst
og selektiv hogst. Et dekar er det samme som et mål, 1.000 kvadratmeter.
Forskere har sett på hvilke nye arealer som eventuelt må tas i aktiv bruk ved økt bruk av lukket hogst, dersom hogstvolumet skulle fortsette å øke slik som i dag.(Foto: Lisa Näsholm / Bymiljøetaten, Oslo kommune)
Ved skjermstillingshogst fjernes mesteparten av skjermen etter noen tiår. I selektiv hogst er det kontinuerlig forekomst av eldre trær, til tross for hogst.
En annen måte er å la størrelsen på hogståpningene være maks to dekar. Det er det som på fagspråket kalles gruppehogst.
I en ny rapport fra NIBIO og NINA har forskere sett på hvilke nye
arealer som eventuelt må tas i aktiv bruk ved økt bruk
av lukket hogst. Vel å merke dersom hogstvolumet skulle fortsette å øke slik som i dag.
Det er et økende behov for kunnskap om lukkede hogstformer. Bildet viser skjermstilling i Oslo kommuneskoger, etablert cirka 15 år før bildet er tatt.(Foto: Aksel Granhus / NIBIO)
– Vi ser at dersom skognæringen innfører mer lukket hogst og
samtidig ønsker å opprettholde hogstvolumet, vil noe av hogsten måtte flyttes
til skogområder som hittil har vært forskånet for hogst.
Det sier skogforsker Aksel Granhus ved NIBIO på Ås.
Ny rapport
På oppdrag fra Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet
har forskerne vurdert konsekvensene av økt bruk av lukkede
hogstformer.
Korallsopp er avhengig av et skyggefullt miljø. Lukka hogster vil være gunstig for denne og mange andre sopper.(Foto: John Yngvar Larsson / NIBIO)
– Det meste av det egnede arealet for lukket hogst i hogstklasse 4 og 5 finnes på midlere og lavere boniteter. Det er hovedsakelig i
bærlyngskog og blåbærskog, med en betydelig andel i naturskog, sier Granhus.
– I tillegg blir det anslått at en betydelig andel av
grandominert skog i hogstklasse 3 kan omstilles til selektiv hogst.
Hogstklasser
Innenfor skogbruk snakker man om fem ulike hogstklasser (HKL):
HKL 1 – Snau skogsmark som skal forynges ved planting eller naturlig foryngelse.
HKL 2 – Ungskog som er etablert med tilfredsstillende tetthet.
HKL 3 – Yngre produksjonsskog som kan gi nyttbart virke.
HKL 4 – Eldre produksjonsskog på vei til å bli hogstmoden. Tynning er ofte aktuelt.
HKL 5 – Hogstmoden skog. Tilveksten stagnerer og det er aktuelt med hogst.
Den fastslo at mer lukket hogst krever at skogbruk
må utføres på et større areal for å opprettholde samme hogstvolum som dagens
praksis.
– Det totale hogstarealet vil
måtte øke dersom man skal opprettholde hogstkvantumet og samtidig øke andelen
lukket hogst. Dette innebærer også at en vil måtte øke det totale hogstuttaket i
form av flatehogst fra noen skogtyper, slik som for eksempel lauvdominert skog.
– Dette kan true arter som
lever i slik skog og rødlistede naturtyper, sier Granhus.
Annonse
Referanse:
Aksel Granhus mfl.: Arealeffekter av økt bruk av lukkede
hogstformer. Rapport fra NIBIO og NINA, 2025. Sammendrag.
Ulike typer hogst og skog
Åpne hogstformer
Åpne hogstformer er flatehogst i granskog og frøstillingshogst i furuskog. Flatehogst innebærer at man hogger alle trærne i et område. Ved frøstillingshogst lar man noen trær stå igjen for å produsere frø og fjerner dem når ny foryngelse er etablert.
Lukkede hogstformer
Lukkede hogstformer er hogster som i stor grad bevarer skogens mikroklima og kontinuitet i skogbildet. Minst 15 store trær per dekar (et dekar er det samme som et mål, 1.000 kvadratmeter, settes igjen etter hogst, eller størrelsen på hogståpningene begrenses til inntil to dekar. Hovedtypene av lukkede hogstformer er skjermstillingshogst, gruppehogst og selektiv hogst, såkalt bledningshogst. Lukkede hogstformer utgjør i dag mindre enn sju prosent arealet som hogges hvert år.
Produktiv skog
Produktiv skog er skog som i snitt over et omløp kan produsere minst 0,1 kubikkmeter tømmer per dekar og år.
Naturskog
Naturskog er skog etablert før åpen hogst ble dominerende hogstform (cirka 1940), og der det i ettertid ikke er påvist tynning, selektiv hogst, drenering eller andre typer av mindre hogstuttak.
