Urfolk i Norge og Canada opplever et konstant press fra oppdrettere

Urfolk hadde sjøen først. Så kom oppdretterne. I en ny bok beskriver forskere hvordan en voksende havbruksnæring beslaglegger sjøområder som urfolk tradisjonelt har hatt råderett over.

Fotoboks for fisk skal lære kunstig intelligens kva ein grøngylt er

Gjennom det som kanskje er verdas første fiskefotoboks skal datamaskinar lære seg å telje leppefisk og lyr langs kysten.

Fann ukjent korallrev ved Stord

Forskarane testa metodar for å finne korallar då dei også fann Bukkarevet. Det er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet.

Liten fisk forteller stor historie

Gjennom den lille fisken Laila forteller forskere hvorfor det er viktig å vite mer om de store fiskebankene i nord. Og den som fikk æren av å spille Laila, er Trine Lise Olsen. – Å spille fesshompa er noe det fineste jeg har gjort, sier komikeren.

Russiske og norske havforskarar med lisens til å råde

Forskarane diskuterer fag over bordet fordi dei samarbeider på tvers av grensa. Denne gongen handlar det om lodde. Det heile skal ende med eit utkast til kvoteråd for lodde.

Ny berekning: Nordmenn fiska over 322 000 humrar i fjor

– Vi veit ikkje kor stor del det er av hummarbestanden, men vi veit at bestanden er historisk låg, seier havforskar.

Ropar varsku om varmare hav

Nyleg lanserte klimapanelet til FN (IPCC) sin spesialrapport om hav og is. Forskar Geir Ottersen, ein av hovudforfattarane bak rapporten, er bekymra for utviklinga i Nordområda.

Hummerens sexliv skaper rom for større reservater

Hummerdamer foretrekker store karer med store klør, men dessverre er det også akkurat de som oftest går i fella. Nå har de store hummerne fått sterkere vern, etter at et forskningsprosjekt dokumenterte hvor viktige de er.

Så mye fisk spiser kystselen havert

Ved å analysere mageinnhold og avføring, og gange resultatet med antall havert i Norge, fant forskerne at selen spiser 8000 tonn fisk i året. Sei, torsk og steinbit var hovedretten.

Rester fra fiskeri blir bioplast, kosmetikk og kosttilskudd

Kjemikere bruker rester fra fiskeri og havbruk til å skape produkter som kan være nyttige for samfunnet vårt.

Dei tøffaste sjøaurane blir fiska først

Personlegdomen til sjøauren avgjer om du får han på kroken. Sporing av åtferda til sjøauren over tid visar store variasjonar i personlegdomen til fisken. Nokre har større sjanse for å overleve enn andre.

Her er dei mest vanlege uvanlege fiskeslaga i norske farvatn

Fått ein sjeldan art på kroken? Freistar du fiskelykka i sommar, kan det hende du får noko meir uvanleg på kroken enn dorsk torsk.

Mer leppefisk ved kysten kan føre til at uønskede trådalger brer seg

Trådformede alger utkonkurrerer tang og tare langs kysten. Med mer leppefisk i vannet blir forholdene for trådalgene enda bedre.

Store klør: Godt for sexlivet, men livsfarleg i fiskesesongen

24 av 100 merkte humrar kom seg gjennom fiskesesongen. Kven som blei fanga var ikkje tilfeldig, viser ein ny studie.

Reketråling i Tanafjorden og Porsangen kan bli tillatt igjen. Hvordan vil det påvirke livet i havet?

Flere tusen sjøfugl dør årlig i fiskegarn

Hvert år drukner trolig mellom 4000 og 8000 sjøfugl i forbindelse med det kystnære garnfisket i Norge, viser ny studie. Forskerne foreslår skremming for å redusere antallet.

Mikroalger kan trolig brukes i fôr til steinbit

Flekksteinbit i oppdrett vokser like godt når den får mikroalger i maten, som den gjør med andre dietter basert på for eksempel fiskemel eller fiskeolje.

Er det trygt å spise rå villaks?

SPØR EN FORSKER: Å spise rå laks i form av sushi eller gravlaks er populært, men hvor trygt er det å spise villaks på denne måten?

Forsker mener mye ligger til rette for norsk oppdrettstorsk

Når femte generasjon av oppdrettstorsk nå er i ferd med å vokse seg stor, har forskere sterk tro på framtida for avl og oppdrett av norsk torsk.

Dette veit vi om makrellstørjene som kjem til Noreg

– Med pansra skalle, 200 kilos snittvekt og ein fart på opptil 70 kilometer i timen, pløyer makrellstørja på nytt langs Norskekysten.

Lakselusa kan telles ved hjelp av DNA

Ny forskning viser at DNA-spor i havvann kan brukes til å påvise og telle lakselus og andre sykdommer i havbruksnæringen.

Disse tre norske fiskeartene hadde høye kvikksølv-nivå

De fleste kommersielle fiskeartene i Norge har lave nivåer av kvikksølv, ifølge ny studie. Men tre arter skiller seg negativt ut.

Hvordan få forbrukere til å kjøpe kosttilskudd laget av rekeskall?

Avfall fra sjømatproduksjon kan brukes i kosmetikk, mat og kosttilskudd. Men hva skal til for å få forbrukerne til å kjøpe produktene?

Forskarar fann lite miljøgifter i framtidas fisk

I dei djupaste farvatna våre finst store mengder småfisk som vi stort sett ikkje haustar. Men før vi kan ta dei i bruk, må vi vite om fiskane inneheld skadelege stoff.

Laksen fra Alta vandrer langt, men klarer seg godt

Laksen fra Altaelva er en ordentlig globetrotter som vandrer vidt omkring, men klarer seg bedre mot hai og rovfisk enn laks fra Irland, Canada og Spania.

Ni ting du ikke visste om haien

Jomfrufødsler, over hundre år lange liv og søskendrap. Velkommen til haienes verden.

Fann enorm variasjon i jod hos fisk

Fisk er ei hovudkjelde til jod i det norske kosthaldet. Men fisk er ikkje fisk, viser prøver frå norske hav- og kystområde.

Oppdrettslaks hopper oftere når det er lakselus i vannet

Det kan være en forsvarsmekanisme mot lusa. – Dersom vi visste mer om denne type atferd, kunne vi gitt fisken en hjelpende hånd, sier forsker.

Norske småsatellitter skal oppdage giftige alger

Sammen med droner og selvgående fartøy på havet skal satellittene varsle de som driver oppdrettsanlegg om at giftige alger er på vei mot dem.

Norske fiskere stortrives på jobben og er sjelden syke

Fiskerne er mindre syke enn befolkningen for øvrig, men mange plages med muskel- og skjelettplager på grunn av tunge tak på jobben.

Utenfor Egersund finnes det nesten ingen forskjell på flo og fjære. Hvorfor er det slik?

Bakgrunn: Mellom Egersund og Flekkefjord kan du kjøre båten din rett inn i garasjen. Jordens rotasjon og noen spesielle bølger gjør denne kystlinjen helt unik.

Hvor skadelig er gruveavfall for livet i havet?

Sjødeponier fra gruvedrift er et kontroversielt tema. Nå har vannforskere sett på hvilke konsekvenser avfallet får for organismer i havet.

DNA-spor viste overraskende mangfold av hai

Vannprøver viste spor etter 13 ulike haiarter utenfor Ny-Caledonia. Forskerne trodde noen av artene var utryddet.

Surere hav skader alt fra fisk til plankton

Fra Tropene til Arktis er resultatet det samme: økende CO2-utslipp vil få store, negative effekter på hele økosystemet. Da kan vi ikke studere én art av gangen, mener forsker.

Rømt oppdrettslaks kan utslette villaksen

Nå kan forskerne se hvor mye rømt oppdrettslaks påvirker egenskapene til de ville laksebestandene.

Satellitter skal se plasten i havet

Forskere vil bruke satellitter til å måle hvor mye plastsøppel det er i havet.

Størrelsen tel hos hummar

I område med godt utval vel hummar-hoene sexpartnar med stor kropp og knuseklo med musklar. Men fiskeri kan forstyrre skjønnheitsidealet.

Alger og fiskebein kan brukes som økologisk gjødsel

Rester fra vill fisk og tang og tare kan være godt egnet i økologisk dyrking, mener forsker bak nytt prosjekt.

Slik unngår du giftige krabbeklør

Fleire stader i Noreg har taskekrabbe høgt innhald av det giftige tungmetallet kadmium. Ved å behandle den avliva krabben rett, kan ein hindre at brorparten av tungmetallet kjem over i klokjøtet.

Tareskogens tragedie: Trådalgene overtar

Trådalger legger seg som et teppe over den norske havbunnen. Det får konsekvenser for fisk og dyr som lever i de undersjøiske tareskogene.