Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
En ny EØS-utredning viser at Norge passivt tar imot regler og direktiver fra EU. Her statsminister Jonas Gahr Støre i Brussel hos EU-president Ursula von der Leyen i 2022.(Foto: NTB / Scanpix)
Ny EØS-utredning: Et demokratisk problem at Norge har null innflytelse over regler fra EU
– Det er et vedvarende demokratisk problem at norske borgere ikke har noen form for innflytelse over lover og regler som kommer fra EU og som gjelder i Norge.
Det sier statsviter Guri Rosén. Hun har vært sekretariatsleder for et regjeringsoppnevnt EØS-utvalg, som leverte sine anbefalinger 11. april.
Utvalget har vært ledet av avdelingsleder i Fellesforbundet Line Eldring. De konkluderer blant annet med at EØS-avtalen ikke er helt tilpasset dagens EU.
Det pekes også på at kunnskapen i Norge om hvordan vi påvirkes av regler fra EU, nesten uten en offentlig debatt, er et demokratisk problem. Kunnskapsmangelen i Norge om både EU og EØS trekkes også fram som et svakt punkt.
ARENA (Senter for europastudier) ved Universitetet i Oslo har vært sekretariat for utredningen. Guri Rosén har vært tett på hele prosessen.
– Hva er de viktigste erfaringene fra EØS-samarbeidet slik det kommer fram i rapporten – de ti siste årene – om du skal trekke fram minst tre ting?
– Noe av det jeg tenker er aller viktigst, er at EU ser helt annerledes ut i dag enn i 2012, da den forrige utredningen ble levert, for ikke å si 1994. Klimakrisen, endringer i globale handelsmønstre og økt proteksjonisme, erfaringer fra pandemien og ikke minst Russlands fullskala invasjon i Ukraina, har bidratt til et taktskifte, sier Rosén.
Hun peker også på at geopolitikk og sikkerhetspolitikk har fått større betydning for det indre marked.
– Utredningen viser at EØS-avtalen har vist seg overraskende robust og tilpasningsdyktig, sier sekretariatsleder Guri Rosén.(Foto: UiO)
Veien videre mer uforutsigbar
Industri- og næringspolitikken har fått en ny giv – parallelt med økt satsing på klimapolitikk, ifølge Guri Rosén. EU skal bidra til å styrke europeisk konkurranseevne, men virkemidlene er endret.
– For eksempel tas EUs handelspolitikk mer aktivt i bruk for å beskytte europeiske virksomheter. Her vil Norge behandles som et tredjeland. Det er en risiko for at det kan utvikle seg ulike sett med regler innenfor det indre marked. Vi har EØS, men veien videre er blitt mer uforutsigbar, understreker hun.
Sekretariatslederen peker på at både norske interesser og utviklingen internasjonalt dytter oss mot EU.
– EU konkurrerer ikke med NATO om ansvaret for territorielt militært forsvar. Samtidig er EU blitt en langt tydeligere sikkerhetspolitisk aktør. Særlig krigen i Ukraina har vist at EU evner å ta i bruk et bredt spekter av rekke verktøy, fra våpenleveranser og sanksjoner, til økonomisk støtte og beskyttelse av kritisk infrastruktur, sier Rosén.
– Utredningen framhever at EUs respons også er i tråd med budskapet om at Europa i framtiden vil være nødt til å ta vare på egen sikkerhet.
Et tredje punkt sekretariatslederen trekker fram er at 2012-utredningen framhevet at EØS gir overskudd i nytte, men underskudd i medbestemmelse. Denne utredningen viser at det er en balansegang som er blitt vanskeligere. Europeisk integrasjon er blitt bredere og dypere. Det betyr også at Norges demokratiske utfordringer har økt.
– Kan man si at EØS-avtalen har «tjent» Norge godt? Hva er styrkene og svakhetene ved avtalen?
– Ja, den har tjent Norge godt. Utredningen viser at den har vist seg overraskende robust og tilpasningsdyktig. EU anno 2024 er noe helt annet enn EU anno 1994. Fleksibiliteten som ligger i avtalen, er en styrke. Å si det er en svakhet er muligens å gå langt, men det institusjonelle rigget til avtalen er ikke helt tilpasset dagens EU, sier Rosén.
– Ett eksempel er at når Norge skal delta i EUs byråer, så innebærer det store tilpasninger. Det krever politisk vilje å tilpasse EØS til dagens EU, sier hun.
Rosén peker også på det hun kaller en ubestridelig svakhet: mangelen på demokratisk forankring.
Annonse
– Man kan kalle det et pragmatisk kompromiss, men at norske borgere ikke har noen form for innflytelse over de lover og regler som kommer fra EU og gjelder i Norge, er et vedvarende demokratisk problem etter alle parametre, sier Rosén.
– Stortinget er lite involvert, folk flest vet lite om EØS, media vil helst skrive om EU, og resultatet er en fragmentert – og ofte lite kunnskapsbasert – offentlig debatt. Det er også et demokratisk problem.
– Hvor viktig er avtalen for Norge?
– Det er et stort spørsmål. Det er den mest omfattende internasjonale avtalen Norge har og en avtale som har betydning på en lang rekke områder, ikke bare økonomisk. Utredningen peker blant annet på at EØS-avtalen fungerer som en plattform for å utvikle samarbeid på områder utover EØS. For eksempel innenfor utenriks- og sikkerhetspolitikken. Samtidig gir den ingen garantier.
Krevende nytenkning
– Utvalget har fått i oppgave å ta for seg alle relevante avtaler Norge har med EU og å gi råd om hvordan norske interesser best kan ivaretas. Kommer det forslag til nye avtaler?
– Det kommer ingen forslag til nye avtaler, men utvalget understreker at utfordringene som Norge står overfor, krever nytenkning både fra norske politikere og fra forvaltningen, sier Rosén.
– Mye av det som nå skjer på EU-nivå utfordrer EØS-avtalen, for eksempel det som skjer innenfor EUs handelspolitikk.
Hun understreker at dette ikke betyr at det er umulig å bruke avtalen til å inngå samarbeid med EU også på disse områdene.
– Men det vil kreve at politikerne evner å se helhetlig på utviklingen som skjer i EU – og utarbeider norske strategier deretter.
– Utvalget har også sett på samarbeidet Storbritannia, Sveits og Canada har med EU. Hva skiller dem fra EØS-samarbeids-erfaringene, og hva er felles?
– Her viser utredningen til det unike som ligger i de ulike avtalene på grunn av politiske, økonomiske og geografiske hensyn. Canada ligger et godt stykke unna EU. De sveitsiske avtalene har utviklet seg over lang tid. Det er lite sannsynlig at de ville fått samme avtaler i dag. Storbritannia er tidligere EU-medlem med alt det innebærer, sier Rosén.
Annonse
– Samtidig er det viktig å huske på at avtalene mellom EU, Canada, Storbritannia og Sveits ikke gir samme tilgang til det indre marked som EØS-avtalen.
Ikke mulig å velge og vrake
Om hun skulle peke på fellestrekk, så er det likevel at EU – særlig etter brexit – er blitt tydeligere på at «cherry-picking» ikke vil bli akseptert.
– Det skal ikke være mulig for ikke-medlemmer å velge og vrake hva de takker ja til. Det sier seg jo egentlig selv. Hvorfor samarbeide med noen som kun er villig til å akseptere ordninger som innebærer fordeler for dem selv.
– Hvordan har det vært å jobbe fram utredningen?
– Det har vært veldig spennende og interessant. Dersom jeg skulle trekke frem noen av utfordringene, er det særlig det å skulle vurdere hvordan EØS-samarbeidet blir påvirket av utviklingen på EU-nivå, i en kontekst der alt skjer fryktelig fort, sier Rosén.
Hun viser til flere oppdateringer og nye lovforslag som det er vanskelig å vite konsekvensene av, bare i løpet av perioden utvalget har jobbet.
– Samtidig har utvalget ikke ønsket å være for tilbakeskuende nettopp fordi EU er i rask endring, sier sekretariatslederen.
Hun understreker at hun synes de har funnet en god balanse mellom å vurdere erfaringene i løpet av det siste tiåret og å drøfte hva det er rimelig å forvente framover.
En annen utfordring hun trekker fram er formatet.
– Det er krevende å skulle formidle såpass teknisk og komplekst stoff slik at utredningen blir tilgjengelig for ikke-spesialister. Men det var det mandatet ba om og et element utvalget har lagt stor vekt på, sier Guri Rosén.
En flodbølge av reguleringer
Annonse
Daniel Naurin er direktør for ARENA. De har vært vertskap for sekretariatet for EØS-utredningen. Han understreker at utredningen avslører at det er et stort behov for mer kunnskap om EU og EØS i Norge.
– Norges forhold til Europa og EU har vært den viktigste politiske saken i Norge de siste 60 årene.
– Det kommer inn en flodbølge av reguleringer fra EU hvert år som Norge må håndtere. Men forståelsen av hvor disse reguleringene kommer fra og hvordan man kan håndtere dem i administrasjon, næringsliv og samfunn, er altfor lav, påpeker Naurin.
Han viser til at dette fører til etterslep av regelfølging i Norge og usikkerhet for bedrifter og mennesker om hvilke regler som gjelder.
– Hvor viktig er denne utredningen?
– Norges forhold til Europa og EU har vært den viktigste politiske saken i Norge de siste 60 årene. Undersøkelsen viser at det dypere samarbeidet innen EU de siste ti årene gjør spørsmålet mer presserende enn noen gang. Forhåpentligvis kan den føre til fornyet diskusjon og kunnskap om hvordan vårt forhold til EU ser ut og hva vi ønsker videre.
– Hvor viktig har den forskningsbaserte kunnskapen fra ARENA vært i denne prosessen?
– Vi er glade og stolte over å ha vært vertskap for utredningens sekretariat. ARENAs oppgave er å være et ledende kunnskapssenter om EU i Norge. Sekretariatet har jobbet helt uavhengig, men har jevnlig bedt om og mottatt bidrag fra ARENAs forskere og andre forskere rundt om i Norge og Europa.
– Inspirerer undersøkelsen til mer forskning om EU?
– Tre områder utredningen peker på som spesielt viktige for Norge framover, er også viktige forskningsområder for ARENA: klimapolitikken og EUs Green Deal, utenriks- og sikkerhetspolitikken i EU og utviklingen av EUs nye helseunion, sier Daniel Naurin.
