I november 1994 stemte det norske folket nei til EU med knapt fleirtal. Den førre røystinga hadde vore i 1972. Då vann nei-sida med litt større margin. 

– I dag har Noreg eit forhold til EU som ikkje er i samsvar med utfallet av dei to røystingane, seier professor John Erik Fossum ved ARENA Senter for Europaforskning på Universitetet i Oslo (UiO).

Han fortel at Noreg har teke inn rundt 75 prosent av lovene og reguleringane i EU. Dette skjer gjennom meir enn 100 avtalar. 

– Noreg har søkt eit så tett forhold til EU som mogleg for ein ikkje-medlem. At dette har hendt så å seie utan kontroversar, er eit paradoks, meiner han.

Noreg er i dag blant anna integrert i den indre marknaden i EU gjennom EØS-avtalen. Landet er ansvarleg for kontroll av den indre grensa til EU gjennom Schengen-avtalen. I tillegg har Noreg og EU ei rekke avtalar om forsvar og tryggingspolitikk.

Signerer på EØS-lojalitet

Fossum påpeikar at norske politiske parti i årevis har hatt ei sjølvpålagd munnkorg. 

Han trekkjer trådane tilbake til før den amerikanske borgarkrigen på 1800-talet: Då var det såkalla kneblingsreglar («gag rules») mot å diskutere slaveri i den amerikanske kongressen.

– I Noreg ser vi det same for EU. Kneblingsreglar er hovudmekanismen til dei norske politiske partia for å behalde status quo. Dei er livredde for å falle ned i skyttargraver og fastlåste diskusjonar om EU-medlemskap.

Tidlegare på 2000-talet refererte norske medium til fenomenet som ein «sjølvmordsklausul»: Viss eit regjeringsparti aktivt gjekk inn for EU-medlemskap eller ei tilbakekalling av EØS-avtalen, risikerte dei å miste regjeringsposisjonen. Slik er det framleis, ifølgje Fossum.

– I ei koalisjonsregjering vil det alltid vere parti med ulike meiningar om EU. Meiningane spriker også på innsida av partia. For å bevare eit godt samarbeidsklima signerer koalisjonane derfor på at dei vil styre på grunnlag av EØS-avtalen.

Etterlyser ein informert debatt

Mangelen på diskusjon gjer at det i dag er vanskeleg å vite kor EU-tilpassa Noreg er, ifølgje Fossum. Det er også vanskeleg å vite kvar Noreg står samanlikna med andre land, inkludert dei næraste naboane våre i Norden, påpeikar han.

– I dagens fastlåste situasjon er det ganske sannsynleg at ein debatt om Noreg skal vere medlem eller ikkje, vil vere sterkt polariserande. Samtidig treng vi kunnskap om korleis Europa har utvikla seg og kva moglegheiter og avgrensingar det representerer for Noreg.

I ei tid med viktige og dramatiske endringar er det særleg viktig å diskutere desse spørsmåla, meiner Fossum.

– Vi treng å snakke om kva slags Noreg vi ønskjer å vere og i kva slags Europa. Kva ønskjer vi å samarbeide med andre om? Kva er vilkåra for samarbeidet vi har i dag og korleis påverkar det Noreg over tid? 

– Det er altfor lite diskusjon og forsking om desse spørsmåla.

Lengre veg til makta

Resultatet frå tidlegare folkerøystingar tilseier at Noreg skal stå utanfor EU. Men det tette EU-samarbeidet vi no har, har djupe implikasjonar for demokratiet, ifølgje professoren.

– Samtidig gir demokrati-teorien ingen klare peikepinnar på kor lenge ei folkerøysting er gyldig. Dette spørsmålet blir aktualisert dess lengre tid det går frå sist røysting. Stadig fleire kjem til og har ikkje sagt meininga si.

Når tilknytinga stadig er i endring, blir spørsmålet særlig aktuelt, påpeikar Fossum. 

Stadig nye lover frå EU blir ein del av det norske lovverket.

– Medlemslanda har direkte tilgang til makta og kan påverke avgjerdene. Noreg har ikkje veto, men reservasjonsrett. Noreg kan altså ikkje stoppe eit EU-direktiv, men landet kan reservere seg frå det om EØS-landa er samde. Det er likevel ein politisk risiko knytt til å søke slike unntak.

Stille på Stortinget

Éi årsak til at vi ser ut til å godta nesten-medlemskapet utan kontroversar er, ifølgje Fossum, den nemnde sjølvpålagde munnkorga til dei politiske partia. 

Ei anna årsak er at EU-samarbeidet er avpolitisert i det norske politiske systemet. 

– Alle EU-relaterte tema skal innom Stortinget. Men rolla til dei folkevalde er langt mindre merkbar enn det som er tilfelle i nabolanda våre.

Sverige og Danmark handterer slike tema på liknande måte som innanrikspolitiske tema. Noreg handterer det meir som utanrikspolitikk, noko som gjev regjeringa meir makt. 

Ifølgje ein tidlegare studie av Fossum og Cathrine Holst er den rådgjevande komitéen for europeiske spørsmål på Stortinget langt meir prega av korte orienteringar frå dei regjeringsutsende enn av debattar.

Følgjene av Brexit

I juni 2016 vedtok britane å trekkje seg ut av EU. På det tidspunktet trudde mange at dette ville gjere EU fragmentert, medan Storbritannia ville stå samla, ifølgje Fossum. 

Men resultatet vart det motsette.

– Det som hende, var at EU stod samla, medan Storbritannia fekk lite gjennomslag i forhandlingane.

Etterpå har det blitt vanskelegare å stå utanfor EU enn det var før, påpeikar han. Også utanforland som Sveits og Noreg har opplevd mindre fleksibilitet.

– EU har blitt vanskelegare å forhandle med. Dei har blitt meir påpasselege med å halde saman den indre marknaden og ikkje la land få ulik behandling. Eg trur ikkje at Noreg skal ha så store forventningar om spesialavtalar med EU i åra framover.

Falske nyheiter om EU?

Verda har også endra seg på andre måtar. Etter at Russland invaderte Ukraina vinteren 2022, har det blitt meir usikkerheit om forholdet til både Russland, Kina og USA.

– Før handla spørsmålet om EU-medlemskap først og fremst om kva som skjedde i Europa. Men kva skjer om Donald Trump på ny blir president i USA? Kva kan vi då vente oss av amerikansk støtte i ein spent situasjon, og vil landet føre ein anstendig politikk som vi kan vere med på?

Generelt er det meir risikabelt å stå åleine i dag enn det var før, meiner Fossum.

– Små statar søkjer seg til alliansar. Det ser vi i Sverige og Finland, som har søkt Nato-medlemskap.

Sjølv vil han som forskar ikkje argumentere verken for eller imot medlemskap. Men vi er nøydde til å diskutere problemstillingar som ikkje var til stades i 1994, meiner han.

– Korleis blir vi påverka av det forholdet vi har til EU? Kor åtskilde blir vi frå dei næraste nabolanda våre? Kva slags demokratiske spørsmål og dilemma oppstår ved at vi er så nære EU som det er mogleg å bli utan å vere medlem? Dette veit folk flest altfor lite om, og heller ikkje vi forskarar veit nok. Det er gode moglegheiter for å spreie falske nyheiter om EU i Noreg i dag, seier John Erik Fossum.

Referanse:

John Erik Fossum: Norway and the European Union. Politics, 2019. Samandrag. Doi.org/10.1093/acrefore/9780190228637.013.1043

John Erik Fossum og Cathrine Holst: Progressive Nationalism? Norwegian Intellectuals and Europe. I Justine Lacroix og Kalypso Nicolaïdis (red.): European Stories: Intellectual Debates on Europe in National Contexts. Oxford, 2010. Samandrag. Doi.org/10.1093/acprof:oso/9780199594627.003.0015

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo

Universitetet i Oslo er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Universitetet i Oslo:

• 

  Vi trenger alternativer til antibiotika. Nå har forskerne kanskje en kandidat

• 

  Annette (26) visste ikke at hun hadde ADHD: – Jeg ble ofte oppfattet som en sjefete sladrehank

• 

  Slik kan den omstridte skjermen bidra til praktisk læring i skolen

• 

  Ny metode testa på mus: Nytt håp for immun­terapi mot prostatakreft

• 

  Morkaken er ditt aller viktigste organ

• 

  Forskere ville lære studentene om klima og politikk. Da fant de opp et nytt spill

Les flere saker laget av Universitetet i Oslo her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER