tag

Mikroplast klusser til eremittkrepsens boligbytte

Mikroplast påvirker atferden til eremittkreps. For å overleve, må de konkurrere om større skall. Men mikroplast klusser til deres kamp for tilværelsen.

Blå brennmaneter observert rekordlangt nord

Blå brennmaneter har beveget seg lengre og lenger nord. I sommer ble den sørlige arten funnet helt oppe ved kysten av Finnmark.

Norge slipper billigere unna hvalfangstkritikk enn «barbariske» Japan

Japansk hvalfangst blir sett på som barbarisk, mens den norske er forståelig. Bak forskjellene i kritikken skjuler det seg rasisme.

UTVALGTE STILLINGER:

Hvor lenge kan krabber ligge i en bøtte med vann?

SPØR EN FORSKER: Og hva med glassmaneter? Krabbeekspert Gro van der Meeren forteller om dyrelivet i strandkanten.

Hvordan avlive krabber så skånsomt som mulig?

Ingen av metodene som blir brukt i dag, er gode nok. Nå måler forskere aktiviteten i krabbenes hjerner og hjerter, for å finne beste måte å bedøve og avlive dem.

Bakterier hjalp truede koraller

Varmere vann gjør at korallene sliter, men det er ingen hav-kjøling i vente. Nå prøver forskere å finne alternative løsninger.

Forsker: – Sjøpølse og havedderkopp er naturens kunstverk

Mikroskop, lupe og fotoapparat er hovudverktøya når Arne Hassel skal finne ut kva dyr som er henta opp frå havbotnen utanfor Noreg.

Hobbykrepsdyr kan skade norsk natur

Hvert år blir det importert mellom 50 000 og 65 000 krepsdyr til Norge, som hobbydyr for hold i akvarier. De kan forårsake stor skade på norsk biologisk mangfold, selv uten å slippes ut i naturen.

Niseferden i Hardanger skal spores med lyttebøyer

Det er flere niser i Hardangerfjorden enn i de fleste andre norske fjorder. Nå skal forskere overvåke hvordan nisene lever i fjorden.

Krepsdyr får i seg antidepressiva og smertestillende

Sjødyr får i seg legemidler via avløpsvannet fra innbyggere og turister på Svalbard.

Så mange hvaler er det i våre nære havområder

I Nordøst-Atlanteren er det om lag 600 000 hvaler, ifølge forskernes nye beregninger.

Blekkspruten har ni hjerner - men har alle sin egen bevissthet?

Blekkspruten er velutstyrt. Den har tre hjerter, åtte armer, og ikke mindre enn ni hjerner – én per arm og en i hodet. Men tenker alle hjernene like selvstendig?

Derfor må nye ingredienser funke i fiskefôr

I jakten på ny og bærekraftig mat til oppdrettslaksen, jobber forskere i Bergen med å finne ut av om ingrediensene fungerer i fôret.

Kan glupske krabber og leppefisk forklare blåskjell-kollapsen?

Blåskjellene langs kysten av Sør-Norge har nærmest forduftet. Er det glupske krabber som har skylda? Kan det kobles til fravær av torsk? Nå kan forskere forklare mer om hvorfor disse havets delikatesser stadig er vanskeligere å finne.

Revebur, plastposer og annet skrot blir dødsfeller på havbunnen

Forlatte teiner og søppel på havbunnen dreper hummer, kreps, krabbe og fisk.

Denne fisken går i ett med skyggene på havets dyp

Fisken er så sort at den forsvinner i mørket. Det er en fordel når den skal gjemme seg fra andre rovfisk.

Tore svømmer store deler av Hardangerfjorden for å kartlegge blåskjell

Forskere har lenge fått meldinger om færre blåskjell flere steder langs Norskekysten. De har utviklet en enkel metode for å kartlegge blåskjellbestanden.

Ti ting du ikke visste om maneter

De oppsto før dinosaurene, kan bli udødelige og har vært i verdensrommet. Bli med inn i manetenes gelémyke verden.

Livet i havet kan gjenreises innen få tiår, ifølge studie

Det har blitt flere beskyttede havområder de siste 20 årene og færre arter er truet. Suksesshistoriene gjør at forskere tror vi kan gjenreise den biologiske rikdommen i havet innen 2050, hvis vi prøver.

Mer mark i fisk de siste tiårene

Rundormen har blitt vanligere i sjødyr. Vi kan unngå å bli syke ved å spise sushi som er riktig behandlet.

Slik kan fjorden ved Oslos havnepromenade bli rikere og renere

Havbunnen langs Oslos havnepromenade er ikke et vakkert syn. Nå vil forskere være med på å reparere en marin ødemark.

Dette må du passe på når du plukker skjell

Med noen enkle forholdsregler er det mindre risiko for at du blir syk.

Flere folk og færre fisk gir mangel på omega-3 i verden

Det er for lite omega-3 i verden, viser en ny studie. Hvordan kan tilgangen på disse viktige næringsstoffene økes?

Norges første oppdrettsanlegg for kråkeboller på land har åpnet

Kråkebolleoppdrett kan gi Norge en ny eksportvare til gourmetrestauranter i Europa og Asia, og bidra til å berge tareskogen på havbunnen utenfor kysten vår.

Overraskende mye brennmaneter i vinter

De fleste av oss forbinder brennmaneter med sommeren. Men den siste måneden har det kommet en rekke meldinger om disse dyrene langs sørvestkysten. Hvorfor de kommer denne vinteren er et lite mysterium.

Så farlig er plastsøppel for eremittkreps

Forskere har dokumentert hvor skadelig plastsøppel er for eremittkreps på to tropeøyer. På et år estimerte de at rundt 570 000 eremittkrepser ble fanget i plastsøppel.

Krabber husker veien i en labyrint, viser ny studie

En ny studie viser at krabber klarer å finne veien i en labyrint, og attpåtil huske riktig vei to uker senere.

Ny, sviande sjøanemone funnen i Hordaland

Ein ny art av sjøanemonar som kan skade tynn hud er observert i badeviker ved Bergen. I motsetnad til kjende anemoneartar som stort sett held seg i ro, kan den nye flytte på seg, og raskt.

Nå kommer brennmanetene i hopetall

Manetene hoper seg opp langs deler av norskekysten. Med det varme været blir det stadig flere av dem.

Sonar-forsøk på hval ved Jan Mayen: Nebbhvaler reagerer voldsomt på militære ubåtjakt-sonarer

Studien viste at støy fra militære sonarer skremte en nebbhval slik at den dykket helt ned til 1700 meter. Først etter over to timer våget den seg opp for å puste.

Denne maneten lager rumpehull hver gang den må bæsje

Og når den er ferdig, så forsvinner hullet igjen.

Norske forskere observerte 1200 hval i Antarktis

Forskere fra Havforskningsinstituttet har gjennomført sitt første tokt i Antarktis med det splitter nye forskningsfartøyet Kronprins Haakon.

Vil fange kråkeboller med drone

Kråkebolla er en delikatesse med en kilopris på opptil 15 000 kroner. Men skal vi få den opp av havet, må vi ta i bruk teknologien.

Ville du spist denne norske sjøpølsa? Det vil de gjerne i Asia

I Kina kaller de den «Havets ginseng», men før vi kan gjøre den norske, røde sjøpølsa til eksportvare må vi knekke koden for å fange eller dyrke dem.

Kan kongekrabbe og sjøpung gi oss ny antibiotika?

Når Klara Stensvåg undersøker ulike skapninger i havet, drømmer hun om å oppdage kjemiske forbindelser med egenskaper ingen har sett før. Hun vil oppdage nye antibiotika.

Se koraller spise en manet

Forskere hevder de har første videoklipp av at en manet blir fanget og fortært av koraller.

Nei,verdens giftigste blekksprut er ikke observert ved badestrender i Norge

Hør grønlandshvalen synge av full hals

Grønlandshvalen ved Svalbard kan 184 ulike låter. Hør noen av dem her.

Større kroppspress i vann enn på land

De fleste havpattedyr er større enn sine slektninger på land. Men havet er ikke et fristed for vektøkning, slik forskere tidligere har trodd.

Hvor mange blåhvaler finnes det i Norge?

Nå kan du se nakensneglene på stranda

Går du langs stranda nå på vinteren, ser det kanskje tomt ut for liv. Men her finnes det mange flere spennende skapninger enn du tror.

Koraller blir lettere syke i nærheten av plast

Milliarder av plastbiter tjuedobler risikoen for at korallene blir syke.

Gamle sjøkart forteller om tapte korallrev

Forskere har sammenlignet kart over Florida-kysten fra 1774 med hvordan sjøen ser ut i dag.

Kan tare bli den nye poteta?

I fjøresteinane våre veks ei grønsak som er full av næring men som vi nesten ikkje nyttar. No vil forskarane undersøkje om taren kan få ein større plass på den norske tallerkenen.

Hva er de megastore geleklumpene i havet?

I havet utenfor Vestlandet flyter det gigantiske geleklumper i havet. I år har flere sett dem. Forskere vil vite hva dette er.

Forskere setter GPS på hval i Skagen

For første gang på 14 år har forskere merket en vågehval i Danmark. Hvalen har svømt rundt med en satellittsender, og du kan se hvor den har vært.

Sjøens røde fare

Spør en forsker: Hvorfor brenner manetene oss?

Hør hvalunger snakke med moren sin

Danske forskere har for første gang lyttet til knølhvalers kommunikasjon mens de dier hos moren sin. Forskningen viser at de små hvalungene «hvisker» til moren – antagelig for å unngå at fiender skal høre dem.

Første undervannsvideo av sjelden hval

Denne spissnebbhvalen viser seg stort sett bare for forskerne når den er så uheldig å gå på grunn.

Følg kvalens utrolige reise fra Troms til de karibiske øyer

Hvem blir først til å nå flørte- og fødeområdene i tropene? Du kan følge med!

Svamper er blitt til kjøttetende dyr nede i dyphavet

Bergen-forsker slår fast at alle arter av dette merkelige dyret har én felles stamfar.

Blåskjell er ikke altetende

Blåskjellet er mer kresen på maten enn det forskerne tidligere har trodd.

Avliver myte om ålen

Mange forskere har ment at ålen ikke kan svømme fra Middelhavet til Atlanterhavet. Dansk forskning knuser nå teorien.

Haien kan hjelpe de med dårlige tenner

Haier kan skifte tenner, men hvorfor har så langt vært litt av et mysterium. Oppdagelsen kan gi bedre behandling av pasienter med tannproblemer.

Sint blekksprut skifter farge

Fargeskiftet kan brukes til å true andre blekkspruter.

Månesyke for plankton i Arktis

Fullmånen er knyttet til mystikk, myter og månesyke. Nå har forskerne funnet ut at den også påvirker dyreplankton i polhavet.

Her er Norges ukjente ferskvannsfauna

Forskere kartlagt dyrelivet i dammer, tjern og innsjøer over hele landet. Resultatet er intet mindre enn 14 nye norske hoppekrepsarter, flere av dem er også nye for vitenskapen.

Binder CO2 – trues av klimaendringer

En familie av mikroalger er kjent for å ta opp CO2. Forskere har nå funnet ut at ulike varianter av samme art kan reagere ulik på klimaendringer. Dette betyr at arten i fremtiden kan bli dårligere til å ta opp CO2.

Seks ting du ikke visste om knølhvalen

Det er snart advent og de digre knølhvalene inntar fjordene på Kvaløya i Troms. Les om organiserte jamsessioner og se flotte bilder av de digre dyrene.

Forskerne frykter den amerikanske hummeren

Havforskningsinstituttet er bekymret over at det i høst er fanget to amerikanske hummere langs kysten.

Matematisk modell viser fordelen av å jakte i flokk

De har ingen hjerne. De har svært få måter å kommunisere på. Likevel danner dyphavsmanten små flokker i dypet som kan gjøre dem til effektive jegere.

Klimasvar fra hoppende snegler

Vil sneglen Gibberulus gibberulus gibbosus tåle varmere vann og høyere CO2-innhold? Svaret er en del av de avanserte klimamodellene.

Sneiper truer livet i havet

Brukte sigaretter er miljøverstingen langs kysten. Nikotinet kan ha alvorlige konsekvenser for langt mer enn menneskets helse.

Yrende polarliv er truet av klimaendringer

Polarnatta skjuler et yrende liv rett under havoverflata. Det gjør denne perioden langt mer sensitiv for oljeutslipp og klimaendringer enn forskerne hittil har trodd.

Kronikk: Steinkobben foretrekker småfisk

Steinkobben har blitt beskyldt for å spise opp fangstklar torsk og laks. Men en ny studie viser at selen foretrekker småfisk og at den spiser mindre enn tidligere antatt.

Enestående bilder av arktiske dyp

Nesten 30 000 bilder av havbunnen ble nylig tatt på et forskningstokt til Polhavet. Med dem fikk man et enestående innblikk i et av de mest avsidesliggende områder av naturlige metanutslipp i verden.

Noen trives i det kalde badevannet

Badevannet i Oslofjorden har trolig skuffet hovedstadens befolkning denne sommeren, men for kaldtvannsartene er den svale sommeren en velsignelse.

Utforsker dyrelivet i iskalde farvann i Arktis

– Dette er et av de beste hvalområdene jeg noen gang har vært i, sier sjøpattedyrforsker om Framstredet. Det er blant de minst utforskede områdene i verden.

Det tok 40 år å avsløre fortidsormens hemmelighet

Hva var hode og hva var hale? Se animasjon av hvordan Hallucigenia kan ha danset på havbunnen for 500 millioner år siden.

Jakter på blekksprut i Tøyenparken

Elever ved Hersleb videregående skole var i går på fossiljakt midt i Oslo. Fossilene har ligget der i millioner av år.

Stabilt for grønlandskvalen

Kval vert telt på to måtar: frå fly og frå hudprøver. Målingane viser positive tal for bestanden mellom Grønland og Canada.

Havmonster med filter

Denne kjempen fra Marokko levde for nesten 500 millioner år siden, og ligner ikke på noe annet som lever på jorda i dag.

Smått er like godt for ålegras

Små sjødyr som lever i enger av ålegras, bryr seg ikke om hvor langt og hvor bredt graset strekker seg.

Hoppekrepsen tilpasser seg surt hav

Surt hav gjør livet vanskeligere for mange av dyrene som lever der. Men noen av dem kan faktisk tilpasse seg en surere hverdag. Hoppekrepsen, for eksempel.

Reker rammes hardt av varmere hav

Høyere temperatur i Nordsjøen kan redusere dypvannsrekenes sjanse til å vokse opp og gjøre dem mer følsomme for forurensning. Surere hav betyr ikke like mye.