Hvilke dyr ligner mest på oss mennesker; gorillaer, maur eller bier? De sistnevnte småtassenes evne til sosial organisering savner sidestykke i dyreverdenen. Vi mennesker sies å ha det samme potensiale, vi bruker det bare ikke alltid.

Disse likhetene viste seg å være ledetråden for Siri-Christine Seehuus, som med sitt ferske doktorgradsarbeide ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har gitt svar på et gammelt bie-mysterie.

Det dreier seg om eggeplomme-proteinet vitellogenin, som dronningbiene produserer i store mengder ved å legge opptil flere tusen egg hver dag, men som også lages av de sterile arbeiderbiene.

Andre lover for sosialt avanserte

- Mengden av vitellogenin i bier er spesielt høyt om vinteren. Da er det spesielt viktig for biene å leve lenge, siden arbeiderbiene må holde liv i kolonien fra høst til vår. At det er en sammenheng her har bare vært en antagelse gjennom 50 år, sier Seehuus.

Denne antagelsen var dessuten i konflikt med teorier som baserte seg på studier av etablerte laboratoriedyr som bananfluer og rundormer. For dem har det vist seg at vitellogenin i stedet forkorter livet.

Seehuus og hennes gruppe mente likevel at dette proteinet kunne gi en positiv effekt for bier. De trodde det kunne gjelde andre lover for sosialt avanserte vesener, noe de flittige honning-produsentene i høy grad er.

Evolusjon endrer alt

Teorien om at bie-vitellogenin ikke er som andre vitellogeniner ble dermed testet ut gjennom en serie eksperimenter.

Blant annet reduserte forskerne mengden av proteinet vesentlig hos noen bier, og det ble undersøkt om det forandret seg ved aldringsrelatert stress, i form av en gift som aksellerer prosessen.

Seehuus kom fram til at bie-vitellogenin har en evne til å beskytte mot aldringsskader, og at denne egenskapen skyldes at proteinet er en særdeles effektiv antioksidant som nøytraliserer aldringsrelatert stress hos bier.

- Dette viser at proteiner gjennom evolusjon kan endre sine egenskaper dramatisk, og at aldringsprosesser i sosiale organismer kan være svært forskjellige fra prosesser som studeres i etablerte laboratoriedyr, konkluderer Seehuus.

Flyr rundt med ungdomskilden?

Inne i kuben er aldringen treg for biene, beskyttet som de er av foryngende antioksidanter. Det er når de flyr ut i verden som trekkbier at aldringen starter. Da inntrer de samme prosessene som med de menneskelige sykdommene Parkinson og Alzheimer: karbonylering - strukturer og funksjoner av proteiner i hjernen blir brutt ned av frie radikaler.

- Det er sannsynlig at bienes aldring fungerer annerledes enn for mennesker. For dem er aldring mer en funksjon av oppgave enn alder. Imidlertid har det vist seg at de fornyer immunsystemet når de kommer inn i kuben igjen. Finner vi ut at de også kan fornye hjernen, blir det virkelig spennende også for medisinen - om 20-30 år, sier Seehuus.

Det er med andre ord for tidlig å gi opp drømmen om ungdomskilden. Kan hende flyr biene rundt med den.