Tag: biokjemi

Kyllingfilet kan lukte mindre vondt hvis den er pakket i CO₂-gass

Gassen hemmer bakterier som gir vond lukt, og kyllingen holder seg bedre.

Syntetisk antistoff forenklar analyse av blodprøve

Forskarane lagar ei mikroskopisk kunstig form som passar nøyaktig for molekyla dei vil hente ut av biologiske prøvar.

Om bord på romskipet kan astronauter kanskje lage både mat og plaster av å dyrke cellulose

Norske biologistudenter vil få en bakterie til å produsere cellulose som kan være nyttig på lange romferder.

UTVALGTE STILLINGER:

Trærnes kjemiske forsvar påvirker jordas karbonlager

Variasjon mellom treslag påvirker nedbrytningen av trevirket, og hvor dypt karbonet lagres i jorda.

Forskere overvåker kvalitet på vann ved veianlegg minutt for minutt

Med sju automatiske målestasjoner i elver og bekker langs veganlegget E16 Bjørum-Skaret sjekker de miljøtilstanden i alle bekkene som mottar avrenning fra anlegget.

Disse larvene spiser plast, men liker det ikke

Forskerne skal lære av larvene for å lage et enzym som bryter ned plast.

Forskere ville stoppe betennelse – fant måte å reparere skader på i stedet

Forskere har oppdaget en ny metode som aktiverer enzymer. Det kan gjøre det mulig å reparere proteiner som er skadet av hudkreft eller andre sykdommer som kan være arvelige.

Forskarar vil vite meir om stoff frå prøvar av blod og urin

Å føreseia korleis eit stoff vil oppføra seg, vil spara mykje tid i analysearbeidet av biologiske prøvar.

Kan fisk vokse på trær? Ja!

Gjær av tresukker fra norske grantrær kan erstatte importerte råvarer i fôret. Gjæret får også laksen til å vokse og gir den bedre helse.

Ny metode gjør grantre til biodrivstoff

Spesielle enzymer omdanner et grantre til biokjemikalier, bioplast eller flytende biodrivstoff som kan fylles på tanken.

Ny supermembran renser CO2 fra røykgass

Forskere har endelig lykkes med å lage en membran som kan fange klimagassen på en helt ny måte.

Dette røret kan være et stort skritt fremover for blått hydrogen

Blått hydrogen kan bli produsert i større skala fra naturgass med et spesielt rør som skiller hydrogen og CO2.

Dårlige poteter fra chipsindustri blir verdifull kompost

En snacksprodusent har fått hjelp av forskere til å kompostere avfall. Nå går verdifulle næringsstoffer i omløp.

Bakterier kan spise klimaverstingen lystgass

Ingen gasser er verre for ozonlaget enn lystgass. Nå jakter forskere på lystgass-spisende bakterier.

Sopp, meitemark og spretthaler har det bedre i økologisk dyrket jord

En mindre studie viser at det er flere organismer og et mer aktivt liv i jorda på et økologisk bringebærfelt sammenlignet med et vanlig felt.

Forskarar driv kjemisk detektivarbeid for å kjempa mot antibiotikaresistens

Syntetisk tilverka utgåver av stoff som finst i kroppen, gjev håp om nye, målretta legemiddel mot betennelsar som ikkje går over.

Slik kan uønskede bakterier fjernes i maten

Det kan hindre alvorlig sykdom, og maten blir trygg og holdbar.

CO2 kan gjenvinnes ved å se kjemien baklengs

Dersom forskerne lykkes, kan fremtidens karbondioksid bli en verdifull ressurs fremfor et avfallsstoff.

Slik kan produksjon av gjødsel bli bærekraftig

En ny katalysator kan gjøre produksjonen av gjødsel grønnere.

Er det alltid krise når vi står i et vippepunkt?

Vippepunkter kan gjøre Amazonas til ørken eller svekke Golfstrømmen, advarer forsker Dag O. Hessen.

Her splittes vann til hydrogen og oksygen bare ved hjelp av sollys

Kanskje er det første steg på veien mot en bil med solceller på taket som selv kan produsere hydrogenet den trenger til drivstoff.

Denne nano-teknologien kan bygge bein og gi oss nye medisiner

Forskerne vil flytte atomer og molekyler og bygge med naturens byggeklosser.

Innvoller og ukurante poteter blir til verdifull olje

Forskere bruker sopp for å omdanne matrester til nyttige produkter.

Forskarar testar medisin for menneske på griseøyre

Ein nyleg oppdaga væsketype gjev håp om legemiddel basert på grøne råvarer. Men er han ufarleg å bruka i menneskekroppen?

Edderkopptråder ga ideen til nytt, tøft materiale

Forskere har utviklet et syntetisk materiale som er stivere og sterkere enn andre. Edderkopptråder er forbildet.

Sjukdomsteikn kan avdekkjast raskare

Forskarane arbeider med å utvikla raskare analysemetodar.

Avskjær fra sild kan bli fiskesaus for feinschmeckere

Sammen med forskere er norske bedrifter i gang med å utvikle en gourmetfiskesaus av avskjær fra sild.

50-åringar har same forbrenninga som 20-åringar

Om du legg på deg når du vert eldre, må du finne andre ting å skulde på enn forbrenninga. Ho er nemleg forbausande stabil frå tenåra til vi rundar 60.

Restar av kalkun kan bli råstoff til medisin

Kalkunversjonen av proteinet kollagen kan bli grunnlag for nye legemiddel. Nyttig råstoff ligg att når fuglen er på veg til matbordet.

Emballasjen forurenser ikke maten din

Å varme opp mat i mikroen i en isboks av plast er for eksempel helt ufarlig.

Hydrogen – grunnstoffet som kan redde verden

PODCAST: Stadig flere har begynt å snakke om hydrogen som en viktig klimaløsning. Om blått, grått og grønt hydrogen, om brenselceller. Om hydrogensamfunnet. Men hva er hydrogen egentlig, og kan det redde oss fra klimakrisen?

UV-lys beskytter mot skadelige virus

Forskere tester lysende metoder som kan ta knekken på skadelige virus, bakterier og antibiotikaresistente gener i miljøet.

Forsker på ulv, men har aldri sett en i naturen

PODCAST: Forsker og genetiker Øystein Flagstad har forandret måten vi overvåker rovdyr på i Skandinavia.

Ny metode renser kloakken – og fjerner også mikroplast

Solide membraner med ørsmå hull renser kloakk og avløpsvann effektivt.

Supervulkan kan endre vindsystemet i den tropiske stratosfæren

Nå vet forskere mer om hva som skjer høyt oppe i atmosfæren når den farligste av alle vulkantyper har utbrudd.

Bakterier som spiser lystgass, kan kutte klimautslipp fra landbruket

Lystgass er en klimagass som er 300 ganger sterkere enn CO2.

Eit forskingsfelt blir til: Forskarane må laga utstyret sjølve

Elektromembranekstraksjon er ein ny analysemetode.

Jakter på tarmbakterier som påvirker helsen din

Flere hundre forskjellige bakterier lever i tarmen din. Pranvera Hiseni finner ut hvilke. I rekordfart.

Forskning på mus ga nye funn om Føllings sykdom

Ny forskning kaster lys over tilleggsbelastninger hos pasienter med Føllings sykdom.

Ny analysemetode for biologiske prøvar

Norske forskarar kan vere dei fyrste som har klart å trekkja ut eit så vassløyseleg stoff med den elektriske analysemetoden.

Slik oppstår klimagasser i jordbruket

Klimagassutslippet fra jordbruket var på rundt ni prosent av utslippet nasjonalt i 2019. Men hva er egentlig en klimagass, hvordan oppstår den og hvordan kan utslippet fra jordbruket begrenses?

Analyse av biologiske prøvar kan kortast ned

Bland prøva med det rette kjemikaliet. No kan den analyserast direkte utan hjelp av spenning eller høg temperatur.

Slik pisker du perfekt krem til fastelavnsbollene

Du må bruke ekte fløte når du skal piske krem og den må være kald. Forskeren forklarer hvorfor.

Håret ditt kan avsløre rusbruk i årevis etter inntak

Selv ikke eldgamle mumier slipper unna når moderne metoder sporer opp bruk av rusmidler.

Nå kan forskere se fra rommet hvor godt lufta er i stand til å rense seg selv

Takket være avansert teknologi – og ved å slå ut et flyvindu – kan satellitter nå følge med på den livsviktige kjemien i atmosfæren.

Blodprøva blir analysert i posten på veg til laboratoriet

Blodprøver på papir kan pasienten ta heime i stova. No får forskarane prøvepapiret til å starta analysearbeidet medan det er undervegs.

Nytt instrument skal finne ut av «vondt i kneet»

Problemer med kneet? Snart kan legene få et nytt instrument som finner ut hvor problemene kommer fra og hva som må gjøres.

Mykje brukt medisin mot magesår kan svekke skjelettet

For mykje av enzymet legumain kan føra til beinskøyrheit. Det same kan mykje brukte syredempande medisinar. Kanskje er det ein samanheng.

De studere bilder på en ny måte. Da kan de avsløre kreft enklere og raskere

Hyperspektral bildeanalyse avslører detaljer som ikke er synlig i vanlig lys.

Problematisk blodprøve kan bli enklare å analysera

Det er utfordrande å finne stoff som løyser seg i vatn i biologiske prøvar. Om ti år kan det vera betydeleg enklare.

Vårt høye forbruk av ny plast er et større problem enn plasten i seg selv

Plastforsøpling er en enorm miljøutfordring. Men det er ikke nødvendigvis plasten i seg selv som er problemet – det er vårt overforbruk og manglende etterbruk, mener forsker.

Myteomspunnen kjuke frå folkemedisin til mogleg kreftbehandling

Mange reknar soppen chaga som ein vedundermedisin mot det meste. Det er han nok ikkje, men noko hjelper han mot. I framtida kan han bli kreftmedisin.

Miljøvennlig plast er like giftig som annen plast

Bioplasten er resirkulert og brytes ned, men inneholder like giftige stoffer.

Medisinar med grøne råvarer kan gje lindring for kroniske sår

Ein kombinasjon av kollagen frå restråstoff etter slakt og stoffet NADES har potensial til å behandla infiserte kroniske sår.

Legemiddel som vert utsette for lys over lengre tid, kan miste effekten eller bli giftige

No kjem hjelpa helsevesenet har venta på i form av ei handbok.

Kunstig fotosyntese kan omdanne unyttig CO2 til nyttig maursyre

Med energi fra sola kan et enzym gå løs på CO2-molekylet. Det er langt fram, men dette kan både fjerne CO2 og forsyne industrien med maursyre.

Dette bør du vite om jorden i hagen din

Er du en av dem som drømmer om en vakker hage med spennende planter som vil gjøre naboene grønne av misunnelse, men sliter med å få selv de enkleste planter til å spire? Jorden i hagen din betyr mer enn du tror.

Avløpsvann kan bli godt drikkevann og drivstoff til bilen

Det som havner i do eller i sluket, er en ressurs og ikke et problem. NMBU-professor Harsha Ratnaweera finner ut hvordan avløpsvannet kan bli til gjødsel, drivstoff og varme.

Datasimulering hjelper kreftforskarar å finne svar

Forskarar bruker datamodellar inspirert av oljebransjen for å finne ut kva som får kreftceller til å spreie seg.

Nyoppdaget sykdom utløser epilepsi og rammer barns IQ

Foreløpig kjenner forskerne til tre barn som lider av den sjeldne sykdommen.

Antistoffer – superhelter både i kreftbehandling og på Nobel-scenen

Denne uka fikk både kjemikere og medisinere nobelpriser for forskning på antistoffer. Men hva er det egentlig de gjør i kroppen vår, disse tverrfaglige superheltene?

Ny form for DNA påvist i levende celle for første gang

Det ser ut som en knute på den velkjente DNA-tråden. Nå må forskerne løse en ny floke – hva i all verden driver det såkalte i-motiv-DNA-et med?

Blodprøver avslører mulig årsak til kobling mellom antibiotika og død

Et antibiotisk stoff ved navn clarithromycin er mistenkt for å medføre overdødelighet. Laboratorieforsøk gir nå en mulig forklaring på hvorfor.

Nye argumenter for kontroversiell klimateori

Nye studier fra professor Henrik Svensmark bekrefter hans omdiskuterte klimateori. Men det har ingenting med global oppvarming å gjøre, mener en annen forsker.

Tok forskerne feil om plastspisende larver?

Larven til voksmøllen ble lansert som en løsning på verdens plastproblem. Nå sår andre forskere tvil om resultatene.

Nå kan det bli billigere å lage drivstoff av trær

Biodrivstoff laget av soya og mais er omstridt. Nå har forskere ved NMBU i Ås utviklet det som kan bli en langt rimeligere måte å lage biodrivstoff til biler på.

– Vi kunne ikke klart oss uten

Biokjemiker Nick Lane forteller hvorfor oksygen er hans favoritt blant grunnstoffene i det periodiske system.

Hvordan ble oljen i Barentshavet til?

Ikke all olje har like stor kommersiell verdi. Kjemiske undersøkelser av olje i Barentshavet forteller om når oljen ble til og hva som har skjedd med den etterpå.

Bruker selvlysende protein for å bekrefte datamodell

Et selvlysende protein fra en manet forteller forskeren om han bommer totalt på sine databeregninger.

Slik tiner du maten best

Skal frossenmaten helst tines sakte i kjøleskap eller kjapt i kaldt vann? Eller kanskje i varmt vann? Vi har spurt forskerne.

Det er ikke melkesyre som gjør at beina stivner

Trolig må du skylde på helt andre ting enn melkesyre når beina ikke vil løpe intervaller lenger. Melkesyre kan til og med beskytte beina mot å stivne tidligere.

Denne planten har tenner

Den neslelignende planten forsvarer seg mot beitende dyr – utstyrt med samme våpen som dyra selv.

Solstormer kan ha gitt oss liv

Utbrudd fra den unge sola spaltet nitrogen til livets byggesteiner, hevder amerikanske forskere.

Kolera rammer mennesker med blodtype 0 hardest

Forskeren forteller: Hvert år dør over 100 000 av kolera. Mennesker med blodtypen 0 er overrepresentert, og vår forskning viser at årsaken er giftstoffet koleratoksin.

Avløpsslam - en verdifull kilde til fosfor

Norske kornåkre klarer i dag ikke å dra nok nytte av fosforet i avløpsslammet de får tilført. Derfor bruker mange bønder ofte mineralsk fosfor i tillegg, noe som er uheldig for miljøet. Nå kan norske forskere ha funnet en løsning på problemet.

Kan vi snart si farvel til brune epler?

Overflaten på epler og bananer blir brune når vi kutter dem opp. Nå er forskere på sporet av den kjemiske prosessen, og nærmer seg dermed svaret på hvordan de kan stoppe den.

Rødvinstilskudd virker ikke

Å ta rødvinsstoffet resveratrol i pilleform har ingen forebyggende effekt for friske og sunne mennesker.

Bakgrunn: Ikke så edle dråper

Rødvin motvirker både kreft, hjertesykdom, hjernesvikt, overvekt, blodtrykk og aldring. Eller? Hva er egentlig sannheten om den blodrøde drikken?

Gamere på høyde med forskere

Metodene til spillerne i puslespillet Foldit er like avanserte som forskernes beste og nyeste strategier for å avsløre proteiners form. Dette sjokkerer forskerne.

Verdens eldste fossiler?

Forskere hevder å ha funnet restene av 3,4 milliarder år gamle bakterier. Det er foreløpig siste innspill i den pågående kampen om å være den som fant verdens eldste fossil.

Spør en forsker: Hvor blir det av fettet når vi trener?

SPØR EN FORSKER: Du løper hver dag på tredemølla, og etter en stund ser du at både magen og lårene har blitt mindre. Hva skjer når man forbrenner fett under trening?

Nytt liv i stinkende ursuppe

En kunstig laboratorievulkan fra 1958 har gitt ny forståelse av hvordan livet kunne oppstå på jorda. Den stinkende giften hydrogensulfid var en viktig ingrediens i den hete, livgivende ursuppa.

Advarer mot myggmiddel

Forskere setter spørsmålstegn ved om stoffet DEET er sikkert. Det brukes i mange vanlige myggmidler som selges i Norge.

Gjøkungen i pissemaurredet

Gjøken setter ut ungene i reir til andre fugler, og blåvingesommerfuglen lurer pissemaur på samme måte. Blåvingesommerfuglen er i ferd med å bli utryddingstruet, og danske forskere vil hjelpe den til å finne de mest lettlurte pissemaurene.

Kurap gir klimaregning

Hver gang kua slipper en rap fosser det ut metangass. Nå skal utslippene fra kukjeften inn i miljøregnskapet.

Farlige forbindelser

Legemidler og naturpreparater går ikke alltid godt sammen. Viagra forsterkes med grapefruktjuice, og kan føre til angina og hjerteinfarkt. Johannesurt svekker effekten av flere medisiner. Mer kunnskap er på vei.

Laks gir sunn olje

Hoder og avskjær fra laks kan bli til sunn olje. Fiskeriforskning har gjennomført forsøk som viser at kaldpresset lakseolje er gunstig for kolesterolnivået.

Kometer med kime til liv

Teorien om at kometene var viktige for livets opprinnelse på jorda, styrkes av analyser av kometstøvet som ble hentet med NASAs romsonde Stardust.

Skal få fart på biodrivstoff

Norge ligger langt etter nabolandene på biodrivstoffområdet, men nå samles ressursene for å få fart på bruken.

Putt en bassilusk på tanken

Bakterier foret på druesukker kan produsere hydrogen billigere og enklere enn før. Hydrogenet kan brukes i brenselceller som driver biler uten forurensing.