tag

Bakterier og virus hjelper elgen å fordøye kvist og bark

Klarer vi mennesker å herme etter denne mekanismen, kan vi bruke den til å lage alt fra biodrivstoff til fôr, mener forskere.

Skal det være en yoghurtvaksine?

Godt nytt for deg med sprøyteskrekk: I fremtiden kan du kanskje spise yoghurt mot tuberkulose.

Hjernen kan gjøre oss overvektig

Hjernen vår husker den høyeste vekta vi har hatt, og prøver hele tiden å komme tilbake til dette toppunktet.

UTVALGTE STILLINGER:

Sporer rømt oppdrettsfisk gjennom fôret

Ved å merke fiskeskjellene gjennom fôring i en kort periode, kan en rømt oppdrettsfisk på en enkel og billig måte spores tilbake til det oppdrettsanlegget den rømte fra.

Større ozonskader i lyse sommernetter

Lyse sommernetter kan forverre skadeomfanget av ozon hos kløver.

Vil gjøre bakterier til våre beste venner

Assosierer du bakterier med sykdom og elendighet? Ny forskning skal få bakterier til å jobbe for, og ikke mot oss.

Hestesæd ute av kontroll

Den historiske informasjonen om en varmblods ridehest forsvinner ofte når hesten skifter eier over landegrensene, eller blir i verste fall aldri fanget opp. Det fører til uorganisert bruk av hingster og sæd i avlen.

Bakteriesamfunn avgjørende for helsa

Kunnskapen øker om hvordan genene våre og bakteriefloraen i tarmen påvirker helsen vår. Men forskerne er bare i startfasen av å forstå dette komplekse samspillet.

Strålebehandling ikke like effektivt for alle med livmorhalskreft

Ny metode kan anslå om pasienter med livmorhalskreft har effekt av strålebehandlingen eller ikke. Målet er en skreddersydd behandlingen for hver enkelt pasient.

Gran er mer kompleks enn mennesker

DNA-et til gran er kartlagt og forskerne har funnet ut at arvematerialet til gran er komplekst og hele sju ganger større enn menneskets.

Kronikk: Plantenes dag i mai

Plantene dominerer livet på jorden – og vi er avhengige av dem. Kunnskap om planter er livsviktig. Denne uken markeres plantenes dag i 52 land, og i Norge feirer vi plantene onsdag 15. mai.

Nye metoder for pollenanalyse

Metoden for analyse av pollen har i hovedsak vært uendret i 100 år.

Bier som passer biebarn lever et kort liv

Mens bier som aldri er innom barnepasseryrket, lever mye lenger.

Bekymret for mindre dagslys i skolebygg

Nye skolebygg er kompakte og slipper inn mindre dagslys. Arkitekt og forsker er bekymret for konsekvenser dette får for elevene.

Soppfri avling med rekeskall

Et nytt plantevernmiddel laget av rekeskall kan erstatte giften som i dag sprøytes på åkrene for å unngå sopp.

Ost gjør kanskje brus sunnere

Å spise ost ser ut til å redusere den negative sammenhengen mellom brus og risiko for hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Fiskefôr fra grantrær og biogass

Forskere har utviklet metoder for å fremstille fiskefôr fra grantrær og biogass. Den store fordelen er at det ikke konkurrerer med mat som kunne gått rett til mennesker.

Dyrets fôr påvirker helsa vår

– Myndighetene bør kreve endringer i kraftfôret til husdyr, sier professor Anna Haug. Det vil føre til bedre helse både for dyret og oss som skal spise kjøttet.

Arrangerte ektefeller er rausere

Ektefeller i arrangerte ekteskap i Sør-Etiopia har større samhold og er mer sjenerøse mot hverandre enn ektefeller i kjærlighetsekteskap.

Vil forby transfett

I Danmark er det ikke tillatt med mer enn to gram transfett i produkter. Overholdes ikke lovverket, medfører det to års fengsel. I Norge finnes det ikke lovverk for bruk av transfett.

Hvilket kosthold er godt for hjertet?

Ekspertene er uenige om hvilken diett som er best for helsa. Men de er enige om at fett og karbohydrater er de viktigste næringsstoffene å kutte ned på.

- Hindrer effektive gravlunder

Synet på natur, jordvern og kirkegårdskultur er i endring, og kan komme til å påvirke våre gravplasser når mange vil minnes de døde på nye måter.

Bekjemper virus som angriper osten

Bakteriofager er virus som går til angrep på bakterier. Noen ganger er det til fordel for oss mennesker, andre ganger skaper det hodebry - som i osteproduksjonen.

Ny indeks for bedre avl

Avlen på kjøttfe skal snart ta i bruk et nytt redskap for å bedre konkurransekraften til norsk storfekjøtt.

Helse i gammel ost

Den tradisjonsrike gammelosten inneholder store mengder vitamin K2, som er bra for beinbygning og hjerte, og som er påvist krefthemmende.

Lever lenger med rødvinsstoff

Stoffet resveratrol i rødvin forlenger biens liv.

Musikalske koder styrer biene

Fleksible koder i hjernen hos bier – og antagelig også hos andre dyr – kan være ansvarlig for adferdsendring.

Tester mais som tåler tørke

5000 husholdninger i fem land i Afrika skal få jevnlig besøk av forskere som sammenligner avlinger av nye mer tørkesterke sorter av mais med avlinger fra tradisjonelle sorter.

Syrnet melk redder nyttige bakterier

Mat som er tilsatt bakterier med positive helseeffekter, såkalte probiotika, blir stadig mer populær. Enkelte probiotika klarer seg bedre på veien gjennom magen når de er tilsatt syrnede melkeprodukter.

På madrass i åpent landskap

Ei ku som ligger på madrass i liggebåsen og har mulighet for naturlige bevegelser når hun skal reise og legge seg har økt mjølkeproduksjon, mindre sykdom og redusert risiko for tråkk på spenene.

Avlytter hjernens orkester

Norske forskere har utviklet en ny metode for analyse av elektrisk aktivitet i hjernen.

Fisk trenger ikke spise fisk

Oppdrettet regnbueørret kan spise fôr helt uten fiskemel, og samtidig vokse fort og leve godt.

Et godstog lastet med liv

Et protein som kan fremme helse og lengre liv hos honningbiene, kan også bidra til å løse store økonomiske utfordringer for oss mennesker.

Tiden leger filetens sår

Ett år etter det brøt ut pankreas-sykdom i oppdrettsanlegg med laks, er filetkvaliteten igjen like bra som for usmittet fisk.

Syresalt og varme gir bedre fiskefôr

Fiskefôr med planteråvarer blir bedre med syresalt og økt temperatur under produksjonen.

Krise for norske hesteraser

En snuoperasjon med videreutvikling av avlsarbeidet og bruksrettet markedsføring må til for å redde de nasjonale hesterasene fra utrydning.

Biprodukt fra biodiesel blir til fisk

Store mengder raps fra produksjon av biodiesel kan brukes i fôr til tilapia, den nest viktigste fiskearten i oppdrett globalt.

Mestring i fjøset

Arbeid og kontakt med husdyr kan øke troen på egen mestring og redusere depresjoner.

Mer lupiner til fisken

I fiskefôr kan det brukes både bitrere lupinvarianter og større mengder av frøene fra lupinplanten uten at det går ut over fiskens helse og tilvekst.

Skallet avgjør krillens egenskaper

Avskallet krillmel i fôr til laks gir bedre vekst og bedre fordøyelse av næringsstoffer enn hel krill.

Ingeniører forsiktige med klimamodeller

Klimamodeller forteller oss hvordan forskerne tror klimaet vil utvikle seg de neste 50-100 år. Men, byggingeniører kan ikke uten videre basere sitt arbeid på framtidsscenariene.

Bakterier mot tarmbetennelse hos laks

Bakteriemel i fôret hindrer oppdrettslaks i å utvikle tarmbetennelse, noe den kan få hvis det er mye soya i fôret.

Lønnsomt med kuvelferd

Bøndene tjener på å investere i løsdriftsfjøs der kuenes behov er godt ivaretatt.

Fisk på tanken

Fisk eller fiskeavfall kan være framtidens energikilde for bilparken vår.

Modell for skogens CO2-regnskap

Spørsmålet om mer hogst vil øke eller redusere CO2-utslippene har skapt mye debatt. Nå utvikles avanserte modeller for å finne optimal skogbehandling.

Tryggere gjenbruk av avløpsvann

Helserisikoen ved gjenbruk av avløpsvann og avløpsslam reduseres best ved å forbedre eksisterende rensemetoder og hygienetiltak i lokalsamfunnet, og ikke ved å forske på nye effektive renseanlegg.

Kos med høy nytteverdi

Granbar og skogsidyll er mer enn bare kos. Skjøttes skogen riktig er det store ressurser å hente ut, både varme for forbrukeren og bedre økonomi for skogeieren.

Bøker: Mobilisering mot avskoging

For første gang har verdens fremste forskere innen avskoging og klima gått sammen og samlet konkrete forslag til politikkutforming og virkemidler for å redusere klimautslipp fra avskogingen og skogdegradering i utviklingsland.

Bidreg til auka avlingar i Etiopia

Bøndene som deltek i eit norsk-etiopisk forskningssamarbeid merkar det på avlinga.

Mer enn et halmstrå

Med en halmball på 300 kilo kjører du tre og en halv gang Trondheim–Oslo. Eller fra Dombås til Nordkapp. Det er cirka 1800 kilometer det!

Full rulle og høyt trykk

Forbehandling med varm damp, høyt trykk og en avsluttende eksplosjon kan gi mer biogass ut av biomassen.

Matavfall kan bli biogass og fullverdig gjødsel

Nordmenn er blant verstingene i å kaste mat. Ved å behandle matavfallet riktig kan det gi biogass og verdifull gjødsel for ny matproduksjon.

Riktig skrue gir billigere bygg

Å velge skruer med de riktige egenskapene kan skru ned kostnadene ved nybygg. Noe for Onkel Skrues neste pengebinge?

Hjernerobot i emning

Forskere fra mange land samles i dag på Ski for å diskutere lavfrekvente signaler fra hjerneceller. At det nå er mulig å konstruere en ”hjernerobot” som omformer signalene til bevegelse, er ett av temaene.

- Klimaspillet hindrer klimatiltak

- Spillet mellom ulike land hindrer gjennombrudd i klimaforhandlingene. Ingen vil påta seg store forpliktelser, og utviklingslandene vil ha mest mulig av potten.

Skogmilliarder kan ramme fattige

Andre giverland følger Norges bruk av inntil 15 milliarder mot avskoging.– Men den aktuelle strategien – betaling for å la skogen stå – kan lett ramme de fattigste og møte lokal motstand, hevder professor Pål Olav Vedeld.

Overvåker oljen i maskineriet

Bittesmå partikler og organismer i smøreoljer kan stoppe store maskiner. I en låve på Ås kan man overvåke smøreoljen i industrimaskiner over hele landet - og i utlandet med.

Forsker for bedre bistand

Mye bistand til utlandet har ikke virket etter hensikten. Forskning brukt direkte i hjelpearbeidet gir mer effektiv hjelp, ifølge Afghanistan-ekspert Ingrid Nyborg ved UMB.

Rånelukt uten kastrering

Forbud mot kastrering av grisen betyr ”rånelukt” i vår mest populære kjøttrett. Derfor forskes det i stor skala på en lukt som i forbrukertester assosieres med alt fra urin til parfyme.

Columbi frø

Christopher Colombus tok med seg jatrophaplanten til Europa. Nå kan frøene gi et viktig bidrag til renere energi, særlig på det afrikanske kontinent.

Fra plante er du kommet…

…og til plante skal du bli. Mange setter sin lit til bioenergien når oljen etter hvert renner ut. Mulighetene er mange, men det er også utfordringene.

- Genmaten vil komme

- Årene med tilbakeholdenhet har vært på sin plass, men om noen år tror jeg genmodifiserte produkter er en del av norsk landbruksproduksjon, sier genforsker Odd-Arne Olsen.

Blodig idé med stor suksess

Ideen til blodprøva som avslører sjukdom ramla ned i hovudet hans på veg heim frå arbeid. No kan forskingsdirektør i DiaGenic, Anders Lönneborg, sjå tilbake på eit medisinsk eventyr og børssuksess.

Følgjer tarmens forsvarskamp

– Eg trur våre eigne bakteriar kommuniserer med immunforsvaret gjennom tarmveggen, seier Tor Erling Lea. Professoren forskar på tarmhelse.

Elefanter som naturforvaltere

En økende elefantbestand i Botswana har vakt bekymring for hvordan disse store dyrene påvirker det biologiske mangfoldet. Diversiteten av gress øker i områder med mye elefanter, viser forskning ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB).

Matematiske modellhjernebaner

Hvordan virker korttidshukommelsen? - Det blir litt som å beskrive hvordan en gjeng med barn løper rundt i en skolegård, på en enkel og presis måte. Det er vanskelig, sier Patrick Blomquist.

Fysikk for nybegynnere

All bruk av moderne teknologi baserer seg på oppdagelsene til Galilei, Einstein og andre fysikere. Nå trenger vi fysikken mer enn noensinne for å utvikle nye energiformer og forstå klimaendringene. I Hva er fysikk? gir Gaute Einevoll et populærvitenskapelig innblikk i faget.