Etter år med nitid jobbing er genomet til honningbia endelig kartlagt. Dermed er bia det tredje insektet som får en slik genetisk helsjekk. Det er ingen tilfeldighet.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det å kartlegge en skapnings gener er ingen kosejobb. Når forskerne først setter i gang med et slikt kjempearbeid, er de temmelig nøye med hvilke skapning de legger under lupa.
Tidligere har valget falt på fruktflua og malariamyggen. Flua fordi den er ett av verdens mest brukte forsøksdyr, og myggen fordi den, sammen med malariaparasitten, utgjør en av verdens største helsetrusler.
Norske bieforskere
Gro Vang Amdam begynte sin forskning på bier ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Hun er fortsatt ansatt som førsteamanuensis-II ved Institutt for Husdyr- og Akvakulturvitenskap. Her leder Amdam ei forskergruppe som jobber med to prosjekter på hjernealdring - begge med bier som modelldyr. Prosjektene er støttet av Norges Forskningsråd og FUGE.
Amdam har ellers base ved Arizona State University, hvor hun leder ei gruppe av internasjonale forskere. Gruppa jobber med et prosjektet som går ut på å forstå sosial evolusjon med bia som modelldyr. Arbeidet støttes av National Science Foundation.
Og så kom turen altså til honningbia Apis mellifera. Den er nemlig viktig for oss mennesker av flere grunner enn gylne søtsaker.
Bia er for eksempel en stor hjelper i jordbruket, hvor den sprer pollen slik at nytteplantene våre blir befruktet. Men den viktigste grunnen er kanskje at bia er et fantastisk modelldyr for forskere.
Biene lever i kompliserte samfunn. Dermed kan de lære oss mye om genene som ligger bak kommunikasjon, hukommelse, arbeidsdeling og organisering av avanserte sosiale systemer.
Vi kan også bruke bier som modeller for å finne ut mer om blant annet immunitet, allergi, antibiotikaresistens og aldring.
Sett biter før
- Deler av biegenomet har vært tilgjengelig en stund, forteller Gro Vang Amdam.
Hun er førsteamanuensis ved Universitet for miljø- og biovitenskap, men jobber i Social Insect Research Group ved Arizona State University.
- Store biter av råsekvens kom allerede ved juletider i 2003, og siden det har det kommet fire nye versjoner. Hver versjon har inneholdt mer, eller bedre sammensatt, DNA.
Baylor, selskapet som sekvenserte genomet, har brukt “shotgun-teknikken”, som lager massevis av småbiter som etterpå må settes sammen på riktig måte.
- Det er først nå, nesten tre år etter at første versjon ble tilgjengelig on-line, at Baylor ser seg fornøyde med produktet og er klare for publikasjon. Denne versjonen inneholder også analyser av genomet og genene, og annotering (oversettelse) av gensekvenser til proteiner, sier Amdam.
- Proteinene er blitt sammenlignet med proteiner fra andre organismer. Basert på disse sammenligningene kan det publiseres en offisiell liste over hva de ulike genene i bia koder for.
Overraskelser
Det nye genkartet bekrefter nok noen av forskernes antagelser. Insektet har for eksempel spesielle gener for utnyttelse av nektar og pollen. Det har også mange gener for luktreseptorer, noe som antagelig henger sammen med at biene kommuniserer med lukt.
Annonse
Sammenlignet med fruktflua har bia også færre gener som koder for proteiner i skallet de har rundt kroppen. Det er kanskje fordi det beskyttede livet i kuben gjør at biene ikke trenger så kompliserte skall.
Men kartet hadde også overraskelser.
Hvordan forklarer man for eksempel at biene har relativt få gener for immunitet? Det tette miljøet i bikuben er jo nettopp et sted man burde trenge beskyttelse mot smittsomme sykdommer.
- Mange trodde dessuten at sekvenseringen av biegenomet, sammenlignet med fruktflua, skulle gi innsikt i det genetiske fundamentet for sosialitet, forteller Amdam.
Færre gener
- Tanken var at sosialitet er en ny evolusjonær oppfinnelse, og at det derfor måtte finnes nye gener for dette. Man forventet derfor å finne flere nye gener i bia. Men bia har faktisk færre gener enn flua!
Amdam er imidlertid ikke skuffet over funnet.
- Dette passer med vår hypotese om at sosialt liv ikke er bygget på nye oppfinnelser, men på gamle løsninger. Så på en måte har vi fått innsikt i fundamentet for sosialitet, men svaret var altså ikke som de fleste trodde.
For Amdam og mange andre forskere verden over er publiseringa av biegenomet slett ikke slutten av et stort arbeid. Det er i stedet begynnelsen på en enda større oppgave: nemlig å finne ut hvordan akkurat disse genene gjør bia til ei bie.
Referanse:
The Honeybee Genome Sequencing Consortium, Insights into social insects from the genome of the honeybee Apis mellifera, Nature, vol 443, 26. oktober 2006, s 931-949.
