tag

Annonser på forskning.no Nyhetsbrev Stillingsmarked

Torv i bingen gir glade griser

Griser som får noe å aktivisere seg med i bingen, biter mindre i ører og haler og er mindre aggressive. Ny forskning viser at torv er det gjeveste materialet, helst samme med både halm og pellets.

Kyllingar, dop og datamodellar

Datamodellar reduserer behovet for forsøksdyr. Men når ein ikkje kan klare seg med det, kan forsking på kyllingegg vere eit godt alternativ til dyr som treng fôr og stell. Det kan òg gi folk færre etiske kvalar.

Grisunger med apeceller er født for første gang

De to grisene så normale ut, men døde innen en uke.

UTVALGTE STILLINGER:

Banebrytende forskning på kjæledyrkaniner

Kjæledyrkaniner og forsøksdyrkaniner lever veldig forskjellige liv. Nye forskningsfunn tyder på at dette også gir forskjeller i blodverdiene. Om denne kunnskapen stemmer, så kan det få betydning for medisinering av syke kaniner.

Kyllingprotein ga god helseeffekt på rotter

Rotter og mus foret med små protein-enheter fra kylling fikk mindre betennelse i kroppen og lavere kolesterol. Dette kan være gode nyheter også for hjertehelsen vår.

Spiller det noen rolle hvilket kjønn forsøksdyret har?

Noen forskere ser fortsatt hannmus som standarden, mener amerikansk hjerneforsker. Det kan gå ut over oss mennesker, advarer hun.

Forskere foret aper med «middelhavskost» i over tre år. Her er det de fant ut.

De amerikanske forskerne konkluderer med at middelhavskosthold er gunstig for oss. En norsk ernæringsbiolog mener derimot at studien har null overføringsverdi til mennesker.

Aper fra jungelen ble forsøksdyr i Norge

På 1960- og 70-tallet var aper så ettertraktet i forskningen at hele bestander holdt på å bli utryddet. Flere enn 700 aper endte sin ferd i norske laboratorier, der mange av dem døde av vantrivsel.

«Skiftarbeid» hos drektige sauer ga mindre lam

Sauer som fikk forstyrret døgnrytmen, fikk lam som var nesten en halv kilo lettere. Studien tyder på at skiftarbeid hos gravide selv tidlig i svangerskapet kan påvirke fosterveksten. – Overførbarhet til mennesker er mulig, sier norsk forsker.

Bakterier og virus hjelper elgen å fordøye kvist og bark

Klarer vi mennesker å herme etter denne mekanismen, kan vi bruke den til å lage alt fra biodrivstoff til fôr, mener forskere.

Forskere i skuddlinjen: – Vi skal ikke fredes, men heller ikke være fritt vilt

Klimaskepsis, vaksinemotstand, hets og sjikane. Etablerte sannheter angripes og forskere står i skuddlinjen som aldri før.

Dyreforsøk er vanskelig, derfor trenger vi etiske retningslinjer

KRONIKK: Vår kunnskap om dyrs lidelse er i konstant endring og beheftet med usikkerhet. De nye etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning kan åpne opp for en bredere sosial og etisk vurdering.

Dansker på vei med motgift mot svart mamba

For første gang har forskere funnet antistoffer som virker mot slangegiften fra svart mamba.

Anerkjent forsker tiltalt for dyremishandling

Nikos Logothetis får ikke lenger forske på dyr. Forskerkollegaer i hele Europa og USA kritiserer beslutningen og mener at Logothetis har blitt dårlig behandlet.

Nå er ishalsbåndene fjernet fra villreinen

Forskerne lyktes i å fjerne halsbåndet fra tre av dyrene. Men de to siste måtte bøte med livet på grunn av de store isklumpene rund halsen.

Forskere lager hybrid mellom sau og menneske

Forskere er et skritt nærmere visjonen om å dyrke menneskeorganer i dyr.

Svensk forsker mister pengestøtte etter dyreforsøk

Peter Eklöv mister 3,3 millioner svenske kroner i forskningsstøtte og får ikke søke om mer penger før i slutten av 2019.

Råmelk fra kuer skal hjelpe for tidlig fødte barn

Kan den første melken kua gir til kalven sin, brukes til å redusere antall dager for tidlig fødte barn må ligge på sykehus og beskytte dem mot sykdommer?

Unngår å snakke om jobben med forsøksdyr

Dyreforsøk er et ømtålig tema for mange. Nå er en komité i ferd med å utarbeide egne forskningsetiske retningslinjer for forskning med dyr.

Kronikk: Visjonen om null dyreforsøk: Nærmer vi oss nå?

En liten brikke med celler fra mennesker kan gjøre dyreforsøk overflødig. Mens vi venter på den nye teknologien, kommer nye retningslinjer for bruk av forsøksdyr.

Skapte mutantmaur uten luktesans ved hjelp av genredigering

Mutantene er heldigvis ikke flere meter høye, og de utgjør heller ingen trussel for menneskeheten.

Forskere setter GPS på hval i Skagen

For første gang på 14 år har forskere merket en vågehval i Danmark. Hvalen har svømt rundt med en satellittsender, og du kan se hvor den har vært.

Derfor er det viktig at forsøksfisken trives

Det mest brukte forsøksdyret i Norge er en fisk: den atlantiske laksen. Nå undersøker forskere hvordan det står til med velferden dens.

Kan overspising slås av i hjernen?

Når forskerne trykker på de rette knappene i hjernen til mus, begynner de små gnagerne å overspise.

Forskeren forteller: Får byfugler et kortere liv enn de som bor på bygda?

Forskere har sett på hvordan det går med kjøttmeiser som hekker i byen sammenlignet med dem som hekker på landsbygda.

Hvorfor smitter kløe?

Vi mennesker gjør det, aper gjør det: Vi må bare klø oss når vi ser andre dra neglene over huden. Men gjør mus det?

Husker dårligere etter stress

Mus som ble utsatt for stress, kjente ikke igjen ting de hadde sett før.

Forskere ga kokain til rotter for å løse avhengighetsgåte

Rottene fikk nesten så mye kokain de ville i fem dager, men så tok forskerne vekk stoffet. Hva skjedde med rottene da?

Dyreforsøk er fortsatt nødvendig

Kronikk: Dette bør du vite om dyreforsøk.

Moser-forskerne har funnet fartsceller i rottehjernen

Cellene hjelper hjernen å holde styr på bevegelse.

Se nattsvermerens ekstreme kroppskontroll og nattsyn

Svermeren sakker sin egen oppfatning for å se om natten.

Hjernen avslører neste trekk

Signaler fra hjernen avslører hvilken vei en rotte vil gå ved neste korsvei.

Ulver sjefer mindre

Hunder er mer aggressive mot hverandre enn ulver, viser forsøk i fangenskap.

Denne lille dingsen erstatter dyreforsøk

Filteret gjør det unødvendig for forskere å bruke rotter og mus når de skal teste nye kremer og legemidler.

Kronikk: Velferdsvasking av en skitten næring

Pelsdyrnæringen gjør så godt den kan for å pynte på sitt svært frynsete rykte. Nå skal myndigheter og befolkningen overbevises om at dyrene har det godt, selv om alt taler for det motsatte.

Hva er det de rauter om?

Forskere har prøvd å finne ut hva kalvene og kuene møer til hverandre.

Pille lurer mus til å forbrenne mer

En ny pille lurer kroppen til å tro at den spiser, og setter i gang fettforbrenning. Ifølge legemiddelverket er pillen lovende. Men hittil har bare mus fått gleden av vektreduksjon.

Mus ble mer intelligente med hjerneceller fra mennesker

Forskere har gitt mus en hjerne som er delvis menneskelig, og på den måten gjort dem mer intelligente. Neste skritt blir å utføre samme forsøk på rotter.

Dyreglede gir oss bedre helse

Kjæledyr gir ikke bare kos, men også mange helsefordeler.

Allergi mot metaller kan føre til sjelden hudkreft

Pasienter med metallallergi som får satt inn implantater kan utvikle betennelser, som igjen gir risiko for aggressiv og uvanlig hudkreft.

Lemurer utveksler informasjon gjennom urin

Lemur-storfamilier gjør fra seg på de samme trærne, og her plukker de opp viktig informasjon om hverandre.

Ny metode kan erstatte smertefullt dyreforsøk

En kjemisk analyse kan oppdage den livsfarlige sykdommen botulisme.

Mennesker kan kanskje gro nye tenner

Forskning på alligatorer gir håp om flere tannsett.

Bytter levende dyr med modeller

Kosedyr fra Ikea kan være gode alternativer til levende eller døde dyr når veterinærstudenter skal lære ulike teknikker.

Virus viser vei i hjernen

Hvordan arbeider hjernen for å finne ut hvor vi er? Snille virus og genetiske gjøkunger gir oss svaret.

For dårlige alternativ til forsøksdyr

Dansk legemiddelindustri har med hell erstattet en stor del av sine forsøksdyr med alternative metoder. Men nå stanger de hodet i veggen.

Lærer best med middels stress

Det er viktig å være "passe stressa" når man skal lære seg noe nytt. Forsøkene med jordekorn kan få betydning for gravide.

Viltforskning - til hvilken pris?

Radiomerking av viltlevende dyr har de siste 30 årene vært en av de viktigste metodene tilgjengelig for biologer. Metoden gir nødvendig kunnskap for involverte parter og kan bidra til en bærekraftig forvaltning, mener kronikkforfatterne - og tar utgangspunkt i merking av gaupe.

Torv i bingen gir glade griser

Kyllingar, dop og datamodellar

Grisunger med apeceller er født for første gang

UTVALGTE STILLINGER:

Forsker / Seniorforsker ved NORCE Miljø - Forskingsgruppe LFI

Forsker / programvareutvikler

Forsker 1109 / 1110 - Forskningsgruppen Pelagisk fisk

Forskningsdirektør

Kommunikasjonsleder

Forsker informasjonsteknologi

Forskere innen utvikling av robuste kommunikasjonsløsninger

Forsker innen kamerateknologi og optikk

Forskere / ingeniører – modellering og simulering av landoperasjoner

Konservator / førstekonservator

Section Head National Research

Direktør

Førsteamanuensis – lege / kirurg til videreutdanning i operasjonssykepleie

Førsteamanuensis / førstelektor / høyskolelektor til videreutdanningen i operasjonssykepleie

Stillingsannonse hos forskning.no