Bakteppet for utviklingen på demensfronten er at når antallet eldre i Norge øker framover, så vil også antallet personer med demens bli større.

Mye nytt på diagnostisering og behandling av demens

Men samtidig som at flere får demens fremover, blir nye metoder for å diagnostisere og behandle demenssykdom tilgjengelig.

– Det vil i løpet av kort tid være mulig å stille diagnosen Alzheimers sykdom ved en blodprøve. Behandling som trolig kan påvirke sykdomsprosessen, er godkjent i USA, sier professor og forskningssjef Geir Selbæk i Aldring og helse.

Ny medisin mot demens 

I Europa vurderer eksperter en ny medisin mot demens. Det er forventninger om at legemiddelet lecanemab vil bli godkjent for bruk i Europa og Norge i løpet av dette året.

Lecanemab er virkemiddelet i Alzheimer-medisinen med navnet Leqembi. Den ble godkjent i USA i juli 2023. Den har også fått godkjenning i Kina og Japan.

– Medisinen har gitt positive resultater ved å redusere plakk i hjernen ved tidlig Alzheimers sykdom, sier Selbæk.

Et gjennombrudd i forskningen 

De nye antistoffene som er oppdaget de senere årene, er vitenskapelig sett et gedigent gjennombrudd. Antistoffer er proteiner i kroppen som binder seg til smittestoffer og bidrar i bekjempelse av infeksjoner.

– Man greier å fjerne fra hjernen det stoffet som har tydeligst sammenheng med Alzheimers sykdom. Det er derfor den første såkalte sykdomsmodifiserende behandlingen. Dette er trolig et stort skritt sammenliknet med de eksisterende medikamentene mot demens. De bare bremser sykdommen med symptomlindrende effekt, sier han.

Medikamentene har trolig best effekt hvis pasientene starter tidlig. Det vil si ved mild demens eller ved mild kognitiv svikt. Det kan være et mulig forstadium til demens.

– Dette vil gjøre at flere etter hvert vil etterspørre en diagnose på et tidligere tidspunkt og med høyere presisjon. Det vil trolig snart være mulig å sette diagnosen med bruk av blodprøve opptil ti år før de første symptomene er tydelig til stede, forteller Selbæk.

Skjær i sjøen

Selv om det nå ser ut til at diagnostikk og behandling av demens vil kunne bli tilgjengelig, så er det noen skjær i sjøen.

Betydningen av behandling med medisiner for den enkelte vet man dessverre ennå for lite om.

– Effekten på symptomer har så langt vært nokså liten. Ikke særlig større enn det man ser ved de medisinene for demens som allerede finnes. Det er dessverre også bivirkninger ved bruk av medisinen, sier professoren. 

Han forteller at den mest fryktede bivirkningen er hjerneblødning. Det kan være knyttet til hjerneødem og mikroblødninger som noen utvikler når de bruker medisinen, sier Selbæk.

– Fremover vil det også handle om hvordan vi bruker ressursene og hvordan vi håndterer demens i helse- og omsorgstjenestene.

Hør hele episoden av Aldring og helse-podden her:

Om Aldring og helse-podden

Aldring og helse-podden kommer hver andre onsdag i måneden der du pleier å høre på podkast. Professor Geir Selbæk er fast bidragsyter. Petter Hveem er programleder, Erlend Kirkevold er lydmann/tekniker og Lars Bull er produsent. Aldring og helse-podden lages av redaksjonen i Aldring og helse.

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  – Skal vi fullt ut bekjempe kreft, må vi trolig gjøre noe med selve aldringen

• 

  Demenskoret: Musikken skaper glede og kan vekke minner

• 

  – Kan vi virkelig bremse aldring?

• 

  Redd for demens? Dårlig hørsel er en stor risiko, som du faktisk kan gjøre noe med

• 

  Danske forskere knytter hormon­behandling ved overgangs­alder til økt risiko for demens

• 

  Det vil bli flere ensomme eldre i fremtiden

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER