Demens er noe mange frykter når de blir eldre. Det mange tydeligvis ikke vet, er imidlertid at demens ikke er en uunngåelig del av aldringen. 

En ny internasjonal undersøkelse viser at 80 prosent av befolkningen – og hele 65 prosent blant helsepersonell – fortsatt tror at demens er en uunngåelig del av alderdommen.

– Aldring forårsaker ikke demens. Sykdommer forårsaker demens. Det er mulig å bli veldig gammel uten å få demens, sier forskningssjef Geir Selbæk.

Han viser til franske Jeanne Calment. Hun er sannsynligvis verdens eldste til nå. Da hun døde i 1997, var hun 122 år og uten tegn til demens.

Udiagnostisert demens kan gi problemer

Det kanskje mest overraskende med undersøkelsen er at det er så mange som 65 prosent av helsepersonell som tror at demens er en naturlig følge av aldringsprosessen.

Selbæk påpeker at dette kan skyldes at det finnes en kobling mellom høyere alder og økende risiko for å få demens. 

I gruppa 70–75 år er det omtrent 5 prosent som har demens. Blant de over 90 år er det rundt 50 prosent.

– Når man ser på sammenhengen mellom demens og aldring, kan det være forståelig at mange tror demens er en naturlig del av det å bli gammel, sier Selbæk.

Men selv om aldring er den viktigste risikofaktoren, så er det sykdommer, og ikke alderen i seg selv, som forårsaker demens. Demens skyldes spesifikke sykdomsprosesser i hjernen.

– Du skal ikke regne med at en 80-åring husker dårlig eller plutselig blir forvirret. Når dette skjer, er det ofte tegn på sykdom. Det er sykdommer som for eksempel Alzheimers og Parkinsons sykdom, samt endringer i blodårene, som forårsaker demens, sier han.

En misoppfatning av årsaken til demens kan bidra til at helsepersonell overser tidlige tegn på demens.

– Når selv fagfolk ser på demens som en uunngåelig del av det å bli gammel, kan det føre til at viktige symptomer blir bagatellisert, sier Selbæk.

Det er et faktum at mange eldre ikke får en demensdiagnose i Norge i dag. Langt under halvparten av personer med demens får diagnosen, viser forskning.

– Vi ser mange tilfeller der personer har symptomer og utfordringer knyttet til demens uten å ha fått diagnosen, sier han.

– Dette er problematisk. De får ikke den hjelpen de trenger. En diagnose gir pasienten en mulighet til å forstå og tilpasse seg situasjonen. Pårørende kan også få nødvendig støtte når diagnosen er på plass.

En misforståelse som kan koste dyrt

Demens uten diagnose kan ikke bare gå ut over helsa. Det kan også gi økonomiske konsekvenser. Personer med udiagnostisert demens kan risikere økonomiske tap og utnyttelse på grunn av svekket dømmekraft.

– Mange kan ha redusert dømmekraft lenge før de får diagnosen. Dette kan føre til glemte regninger, dårlige økonomiske beslutninger og risiko for å bli utnyttet, forklarer Selbæk.

Han mener at familie og pårørende bør være ekstra oppmerksomme på endringer i økonomisk atferd for å kunne gjøre noe så tidlig som mulig.

Juridiske tiltak, som framtidsfullmakt, kan være en viktig støtte.

– Framtidsfullmakt gjelder hvis du en dag blir syk, om du for eksempel får demens og ikke kan ivareta egne interesser. Den gir en person rett til å håndtere økonomiske og personlige saker på vegne av deg, forklarer Selbæk.

Han forteller at for dem som ikke har en framtidsfullmakt, kan vergemål være et alternativ. Et vergemål forutsetter også samtykke fra den det gjelder. 

Hvis det er nødvendig å frata noen mulighet til å ta avgjørelser, mot deres ønske, kalles det et vergemål med fratakelse av rettslig handleevne. 

Dette er strengt regulert og noe bare rettsvesenet kan beslutte.

Hva kan gjøres for å motvirke myten om aldring og demens?

For å endre misoppfatningen om at demens er en helt naturlig del av aldringen, peker Selbæk på at det er viktig med opplysning.

– Nå ser vi heldigvis en økt oppmerksomhet rundt demens både i media og i samfunnet ellers. Likevel er det fortsatt en vei å gå.

Selbæk mener at økt bevissthet om årsaken til demens kan gi både trygghet, helsegevinster og økonomisk sikkerhet.

– Når flere forstår at demens kommer av sykdom og ikke er en uunngåelig del av aldringen, så kan flere oppsøke og få hjelp tidlig. Det kan lette usikkerheten og sikre helsemessig, økonomisk og sosial støtte på et tidligere tidspunkt. Både personen med demens og de pårørende får bedre mulighet for tilrettelegging og støtte, og å gjennomføre juridiske tiltak i tide, sier han.

Hør hele podcast-episoden her:

Referanser:

World Alzheimer Report 2024: Global changes in attitudes to dementia. Alzheimer’s Disease International, 2024. 

Carole Roan Gresenz mfl.: The Financial Consequences of Undiagnosed Memory Disorders. Federal Reserve Bank of New York Staff Reports, no. 1106, 2024. Doi.org/10.59576/sr.1106

Linda Gjøra mfl.: Prevalence and Determinants of Diagnosed Dementia: A Registry Linkage Study Linking Diagnosis of Dementia in the Population-Based HUNT Study to Registry Diagnosis of Dementia in Primary Care and Hospitals in Norway. J Alzheimers Dis, 2024. Sammendrag. Doi: 10.3233/JAD-240037.

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Ny studie: Skrøpelighet blant eldre er mer utbredt i Norge enn tidligere antatt

• 

  Det finnes måter å forebygge demens på – og det er ikke en konspirasjonsteori

• 

  Forsker advarer mot ultraprosessert mat: – Kan fremskynde aldring

• 

  Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem

• 

  Nye funn: Høyt kolesterol og synstap er nå inkludert som risikofaktorer for demens

• 

  Hva er felles for steder i Norge der folk lever lengst?

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER