– Forskningen viser at ultraprosessert mat kan være særlig ugunstig med tanke på en del av de prosessene som er knyttet til aldring, sier Geir Selbæk. 

Han er forskningssjef ved Aldring og helse.

Ultraprosessert mat – en usynlig fiende

Ultraprosessert mat har ofte høyt innhold av fett, salt og sukker og kunstige tilsetningsstoffer. Det har blitt en del av det daglige kostholdet til mange mennesker. 

Det inkluderer frossenpizza, ferdigmat, snacks, sukkerholdige frokostblandinger, brus, energidrikker og ulike typer pakkede bakevarer, som kjeks og kaker.

Selbæk beskriver hvordan disse produktene er designet for å være fristende og lett tilgjengelige. Det gjør det enkelt å falle for fristelsen. 

Men han understreker at dette kan ha uønskede konsekvenser for helsen:

– Det er ikke bare det usunne fettinnholdet eller sukkeret som er problematisk. Tilsetningsstoffer kan gi økt betennelse i kroppen. Det kan faktisk fremskynde aldringsprosessen, forklarer han.

Disse tilsetningsstoffene inkluderer konserveringsmidler, kunstige fargestoffer, smaksforsterkere og søtningsmidler. De er tilsatt for å forbedre smak, tekstur og holdbarhet.

En bølge av mat fra USA

Selbæk forteller at mange av disse produktene opprinnelig kommer fra USA. Der har de bidratt til den såkalte fedmeepidemien. Han advarer om at denne trenden også har nådd Norge og andre europeiske land.

– Vi ser en økende trend med ultraprosessert mat her hjemme også. Det som starter i USA, har en tendens til å komme til oss. Dette er en utvikling vi må være oppmerksomme på, sier han.

Kan vi bremse aldringen med kosthold?

Til tross for de kanskje dystre utsiktene peker Selbæk også på at det finnes alternativer som kan bidra til å bremse aldringen. 

Han fremhever middelhavskostholdet. Det er kjent for sitt høye innhold av grønnsaker, frukt, fullkorn og sunne fettkilder. Det er en måte å redusere risikoen for sykdommer og opprettholde god helse gjennom livet.

– Det er sterke indikasjoner på at middelhavskostholdet påvirker mange faktorer som er viktige for god helse i alderdommen, sier han.

Selbæk fremhever at de nylig oppdaterte norske kostrådene også legger vekt på å begrense inntaket av matvarer som inneholder mye sukker, salt og fett.

– Det harmonerer med middelhavskostholdet, sier han.

Kostrådene fokuserer på å spise mer grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og fisk. De understreker også viktigheten av å spise variert og balansert.

– Det er verdt å merke seg at de norske kostrådene oppfordrer oss til å spise med glede, og ikke la kostholdet være en kilde til stress, sier Selbæk.

Advarer mot kosttilskudd

Selbæk er skeptisk til den økende trenden med kosttilskudd.

– Mange tror på kraften i kosttilskudd. For de fleste er det likevel unødvendig og kan til og med være skadelig. Unntaket er de som har mangeltilstander for eksempel ved nedsatt næringsinntak, sier han.

Han anbefaler i stedet et balansert kosthold som dekker kroppens behov uten å ty til kunstige tilskudd.

Enkle råd for bedre helse og aldring

Selbæk oppfordrer nordmenn til å følge de nasjonale kostrådene og gjerne prinsippene i middelhavskostholdet.

Han kommer med noen enkle, men viktige råd:

– Planlegg måltidene, reduser inntaket av ultraprosessert mat og nyt maten med glede. Kostholdet bør ikke være en kilde til stress. Maten skal være noe som gir oss glede og energi i hverdagen, sier han.

Lytt til siste episode av Aldring og helse-podden om kosthold, kosttilskudd, ultraprosessert mat og aldring her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Ny studie: Skrøpelighet blant eldre er mer utbredt i Norge enn tidligere antatt

• 

  Det finnes måter å forebygge demens på – og det er ikke en konspirasjonsteori

• 

  Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem

• 

  Nye funn: Høyt kolesterol og synstap er nå inkludert som risikofaktorer for demens

• 

  Hva er felles for steder i Norge der folk lever lengst?

• 

  To av tre eldre med demens har ikke fått diagnosen

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER