Forskere brukte kunstig intelligens til å analysere Twitter-brukere under koronapandemien. De analyserte store mengder data for å identifisere mønstre i hvordan konspirasjonsteorier ble delt og akseptert.

– Denne studien gir oss viktig innsikt i hvordan konspirasjonsteorier sprer seg blant eldre på digitale plattformer, sier Geir Selbæk, forskningssjef ved Aldring og helse.

Konspirasjonsteorier om demens?

Selbæk forteller at konspirasjonsteorier også har dukket opp rundt demens. For eksempel at aluminium eller vaksinasjoner kan forårsake sykdommen.

– Selv om disse teoriene er tilbakevist av forskningen, lever de videre fordi de bygger på en dyp mistillit til vitenskapen, forklarer Selbæk.

Han forteller at disse såkalte teoriene kan skape unødvendig frykt og forvirring. Derfor er det viktig å sette søkelys på den faktiske forskningen om demens som finnes. 

Konkrete råd for å forebygge demens

Forebygging av demens handler både om individuelle tiltak og det samfunnet kan gjøre.

For hver enkelt av oss anbefaler Selbæk å kontrollere høyt blodtrykk, senke dårlig kolesterol og å holde seg fysisk aktiv. I tillegg er det veldig viktig å ta vare på hørselen og å søke behandling når hørselstap oppstår.

– Vi vet at nesten halvparten av demenstilfeller kan forebygges ved slike livsstilsendringer. Men når vi snakker om forebygging, så er det også et element av flaks og uflaks, påpeker han.

På samfunnsnivå er det avgjørende med offentlige helsekampanjer for å øke bevisstheten om risikofaktorer. Det må også tilrettelegges for å kunne følge rådene for forebygging av demens.

Hva kan gjøres?

Selv om det finnes mange konspirasjonsteorier om blant annet demens, koronapandemien og vaksiner, er det mye vi kan gjøre for å redusere sårbarheten for slike teorier til eldre.

Selbæk understreker viktigheten av å styrke digital kompetanse. Det kan redusere eksponeringen for feilinformasjon og konspirasjonsteorier.

– I tillegg må vi som samfunn og individer sørge for at eldre ikke blir isolert. Sosial tilknytning er avgjørende, både for å redusere sårbarheten for konspirasjonsteorier òg for å forebygge demens, sier han.

Hør hele episoden her:

Referanser:

Jonas R. Kunst mfl.: Leveraging artificial intelligence to identify the psychological factors associated with conspiracy theory beliefs online. Nature Communications, 2024. Doi.org/10.1038/s41467-024-51740-9

Gill Livingston, Geir Selbæk mfl.: Dementia prevention, intervention, and care: 2024 report of the Lancet standing Commission. The Lancet, 2024. (Sammendrag) DOI: 10.1016/S0140-6736(24)01296-0

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Myter om demens: Flertallet tror fortsatt at det er en uunngåelig del av aldringen

• 

  Ny studie: Skrøpelighet blant eldre er mer utbredt i Norge enn tidligere antatt

• 

  Forsker advarer mot ultraprosessert mat: – Kan fremskynde aldring

• 

  Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem

• 

  Nye funn: Høyt kolesterol og synstap er nå inkludert som risikofaktorer for demens

• 

  Hva er felles for steder i Norge der folk lever lengst?

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER