En forventet økning i skrøpelighet vil legge betydelig press på helsevesenet framover.
I 2023 ble 71.000 personer over
70 år klassifisert som skrøpelige. Det tallet forventer forskerne vil øke til 123.000 innen 2040.
Stor økning i eldre over 90 år som lever med skrøpelighet
– Og mens eldre over 90 år med
skrøpelighet i dag utgjør rundt 15.000 personer, kan dette nærmest ha fordoblet
seg i 2040, til nesten 30.000.
Det sier forsker og fysioterapeut Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen i Nasjonalt senter for aldring og helse.
Forsker og fysioterapeut Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen i Nasjonalt senter for aldring og helse.(Foto: Martin Lundsvoll)
Det betyr at flere eldre vil leve med skrøpelighet
fremover. Det vil si flere med svekkede fysiologiske reserver og lavere tålegrense for
sykdom og skade.
Fysiologiske reserver er det forskeren kaller de ekstra kreftene kroppen vår har å gå på som vi kan mobilisere hvis vi for eksempel blir syke.
– Dette vil igjen gi økt behov for helse-
og omsorgstjenester, fortsetter Kyrdalen.
Inkluderte sykehjemsbeboere i studien
Studien er basert på data fra nesten 10.000 deltakere over 70 år som deltok i Helseundersøkelen i Nord-Trøndelag
(HUNT4). Studien inkluderte både sykehjemsbeboere og dem som bodde hjemme.
– Vi tror grunnen at til at vi fant høyere
forekomst enn tidligere studier, er at vi også klarte å inkludere
sykehjemsbeboere og personer med redusert kognitiv og fysisk funksjon. Disse
utelukkes ofte fra slike studier. Det er disse gruppene som er mest utsatt
for skrøpelighet, sier Kyrdalen.
Hun betoner at det er først fra 80-års
alder at vi ser en rask økning i forekomsten av skrøpelighet. I gruppen over 90
år lever det store flertallet med skrøpelighet i ulik grad.
– Forenklet kan man si at det ikke er så
vanlig å leve med skrøpelighet når du er i 70-årene. I 90-årene er det derimot veldig vanlig, sier hun.
Muligheter for mindre skrøpelighet mellom 70 og 79
år
Samtidig viser studien at flertallet i aldersgruppen
70–79 år er robuste med god reservekapasitet. I denne aldersgruppen er det også
lavere forekomst av skrøpelighet enn ellers i Europa.
Reservekapasiteten beskriver hvor stor denne reserven av krefter vi har til å møte stress, sykdom og påkjenninger.
Kyrdalen sier vi bør legge forholdene til rette for at
denne aldersgruppen fortsatt kan delta i samfunnsliv og aktivitet.
– Det kan vi
gjøre ved å satse på forebyggende og helsefremmende tiltak som bidrar til å
styrke fysiske, sosiale og mentale reserver.
Annonse
Hun sier vi på denne måten trolig kan få et
stort handlingsrom i å utsette skrøpelighet i befolkningen som helhet fremover
de nærmeste årene.
Langsiktige planer må inkludere sosial ulikhet
Hun mener vi er nødt til å forstå og
håndtere risikofaktorer tidligere i livet. Langsiktig planlegging må også inkludere
sosial ulikhet. Det betyr mye for forekomsten av skrøpelighet.
– I vår studie fant vi at de som lever med
skrøpelighet, hadde lavere utdanning enn de som var robuste, sier Kyrdalen.
– Vi vet også at utdanning henger sammen
med andre faktorer relatert til sosial ulikhet, som påvirker stress og
belastninger gjennom livet. Selv i et høyinntektsland som Norge betyr utdanning
mye for hvor raskt vi eldes, sier hun.
En
ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet har vist at de fysiologiske reservene tappes raskere
hos eldre som føler seg sosialt isolert fra nettverk utenfor egen familie eller mangler sosial støtte.
– Dermed utvikler de også raskere
skrøpelighet. Vi eldes i ulikt tempo. Den sosiale ulikheten, som skaper
forskjeller fra tidlige barneår av, ser ut til å forplante og forsterke seg
ytterligere opp gjennom livet.
Møteplasser som bør inkludere alle
Kyrdalen mener møteplasser mellom mennesker kan
være enda viktigere enn vi har vært bevisst på for bare få år tilbake. Særlig de møteplassen man forsøker å inkludere dem som ikke selv uoppfordret deltar.
– Å utjevne sosial ulikhet fra tidlige
barneår, og å sørge for gode møteplasser og aktivitet gjennom livsløpet, er
derfor noe av det viktigste vi sammen kan gjøre for å bidra til at fremtidens
eldre får flest mulig gode leveår, sier Kyrdalen.
Se intervju med forsker Ingebjørg Lavrantsdatter Kyrdalen under her:
