Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.
Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen
I en ny studie avslører forskere at nøyaktig hva som brenner, har mye å si for utslippene fra disse brannene.
I 2020 registrerte forskere det største omfanget av brannherjede områder i regionene Amazonas og Cerrado i Sør-Amerika siden 2010.
De årlige utslippene av karbon var også langt høyere enn i tiåret før.
I løpet av den intense skogbrannsesongen i 2020 gikk biomasse – organisk materiale – med en tilsvarende tørket vekt på rundt 372 millioner tonn opp i røyk. Det førte til utslipp av rundt 40 millioner tonn karbonmonoksid (CO).
Satellittobservasjoner og modellering av brannene
Det er vanlig å bruke satellitter for å overvåke slike branner. De kan observere varmestrålingen mens det brenner eller de brente områdene i etterkant.
– Basert på enten varmestrålingen eller på størrelsen av det brente området og en tilleggsvurdering av mengde tilgjengelig brensel vet vi hvor mye biomasse som har brent opp. Da kan vi også finne ut hvor mye CO, CO2 og andre kjemiske stoffer brannene har sluppet ut.
Det forklarer seniorforsker Johannes Kaiser ved NILU. Han har nylig deltatt på en studie hvor et team av forskere har slått sammen ulike satellittobservasjoner og brannmodeller.
Hensikten var å beskrive det tilgjengelige brenselet og forbrenningsforholdene på en mer nøyaktig måte. Ved å gjøre dette har de redusert usikkerhetene i anslagene for utslipp ved brann.
Brannene oppfører seg som bål
I analysen av brannene i 2020 tok forskerne med informasjon om forskjellige typer drivstoff. Det vil si hva slags biomasse som kunne brenne. De undersøkte også fuktighetsforholdene og hvordan brannene oppførte seg.
En vanlig type drivstoff er dødt tremateriale, altså trestammer og greiner. Det og annet brennbart biologisk materiale på skogbunnen står for rundt 75 prosent av den totale biomassen som brant opp i disse områdene.
– Slike branner oppfører seg på mange måter som bål. Smått og tørt brensel som døde kvister og små greiner brenner med flammer. De kan igjen antenne grovere brensel, som trestammer. Det grove brenselet vil ulmebrenne videre med mindre det stables sammen. Da kan det flamme opp, sier Kaiser.
Han forklarer at på samme måte har savannebranner oftest flammende fronter med relativt lite ulming etterpå.
Branner i Amazonas slipper ut mer CO enn branner i Cerrado
Forskerne sammenlignet brannutslipps- og atmosfæriske modeller med satellittobservasjoner av CO i atmosfæren.
Det viste at forbrenning av dødt tremateriale i den tropiske Amazonasskogen ofte resulterte i ulmebranner. Disse brannene slipper ut betydelig mer karbonmonoksid enn de mer forbrenningseffektive flammende brannene som vanligvis forekommer i savanneområdet Cerrado.
Studien viser dermed at hoveddelen av CO-utslippene fra branner i hele regionen kommer fra ulmebranner i Amazonas.
– Resultatene våre fremhever ikke bare hvordan dødt tremateriale påvirker utslipp fra branner. De viser også hvor viktig det er å slå sammen satellittobservasjoner av både tilstanden på vegetasjonen og brannene i utslippsmodeller. Først da kan vi forstå rollen branner spiller i jordsystemet og redusere effekten av dem i disse sårbare områdene, sier Kaiser.
Referanse:
Matthias Forkel, Johannes Kaiser mfl.: Burning of woody debris dominates fire emissions in the Amazon and Cerrado. Nature Geosciences, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41561-024-01637-5
Les også disse sakene fra NILU:
-
Sunnere byer: – Jeg ville prioritert enkel, bilfri tilgang til alt du trenger i hverdagen
-
I vinterferien blir luftkvaliteten nær skolene bedre
-
Nanoplast funnet i isbreer
-
Forurensning i Arktis kan være opptil 71 ganger høyere i løpet av sommeren sammenlignet med vinteren
-
Ingeniør Sam Celentano fant 222 gram gull verdt over 150.000 kroner på laboratoriet. Hva gjorde det der?
-
Nå kan forskere lenke direkte til data om atmosfæren i vitenskapelige artikler
