Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.
Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen
I en ny studie avslører forskere at nøyaktig hva som brenner, har mye å si for utslippene fra disse brannene.
Skogbranner i Amazonas-regnskogen: Bildet er tatt fra den internasjonale romstasjonen i bane over grensen mellom Bolivia og Brasil i august 2020.(Foto: Chris Cassidy / NASA)
I 2020 registrerte forskere det største omfanget
av brannherjede områder i regionene Amazonas og Cerrado i Sør-Amerika siden
2010.
De årlige utslippene av karbon var også langt høyere enn i tiåret før.
I løpet av den intense skogbrannsesongen i 2020 gikk biomasse – organisk materiale – med en tilsvarende tørket vekt på rundt 372 millioner tonn opp i røyk. Det førte til utslipp av rundt 40 millioner tonn karbonmonoksid (CO).
Satellittobservasjoner og modellering av brannene
Det er vanlig å bruke satellitter for å
overvåke slike branner. De kan observere varmestrålingen mens det brenner eller de brente områdene i etterkant.
– Basert på enten varmestrålingen eller på
størrelsen av det brente området og en tilleggsvurdering av mengde tilgjengelig
brensel vet vi hvor mye biomasse som har brent opp. Da kan vi også finne ut
hvor mye CO, CO2 og andre kjemiske stoffer brannene har sluppet ut.
Det forklarer seniorforsker Johannes Kaiser ved NILU. Han har nylig deltatt på en studie hvor et team av forskere har slått sammen ulike satellittobservasjoner
og brannmodeller.
Johannes Kaiser er seniorforsker ved NILU.(Foto: Privat)
Hensikten var å beskrive det tilgjengelige brenselet og forbrenningsforholdene
på en mer nøyaktig måte. Ved å gjøre dette har de redusert usikkerhetene i anslagene for utslipp ved brann.
Brannene oppfører seg som bål
I analysen av brannene i 2020 tok
forskerne med informasjon om forskjellige typer drivstoff. Det vil si hva slags biomasse
som kunne brenne. De undersøkte også fuktighetsforholdene og hvordan brannene
oppførte seg.
En vanlig type drivstoff er dødt tremateriale,
altså trestammer og greiner. Det og annet brennbart biologisk materiale på
skogbunnen står for rundt 75 prosent av den totale biomassen som brant opp i disse
områdene.
– Slike branner oppfører seg på mange
måter som bål. Smått og tørt brensel som døde kvister og små greiner brenner
med flammer. De kan igjen antenne grovere brensel, som trestammer. Det grove
brenselet vil ulmebrenne videre med mindre det stables sammen. Da kan det flamme
opp, sier Kaiser.
Han forklarer at på samme måte har savannebranner
oftest flammende fronter med relativt lite ulming etterpå.
Satellittbildet fra august 2020 viser røyk fra noen av avskogingsbrannene langs hovedveiene i Amazonas, Mato Grosso og Pará i Brasil.(Foto: Visible Earth / NASA)
Branner i Amazonas slipper ut mer CO enn branner i
Cerrado
Forskerne sammenlignet brannutslipps- og
atmosfæriske modeller med satellittobservasjoner av CO i atmosfæren.
Det viste
at forbrenning av dødt tremateriale i den tropiske Amazonasskogen ofte resulterte
i ulmebranner. Disse brannene slipper ut betydelig mer karbonmonoksid enn de
mer forbrenningseffektive flammende brannene som vanligvis forekommer i savanneområdet
Cerrado.
Studien viser dermed at hoveddelen av CO-utslippene fra branner i hele
regionen kommer fra ulmebranner i Amazonas.
– Resultatene våre fremhever ikke bare hvordan
dødt tremateriale påvirker utslipp fra branner. De viser også hvor viktig det
er å slå sammen satellittobservasjoner av både tilstanden på vegetasjonen og brannene
i utslippsmodeller. Først da kan vi forstå rollen branner spiller i
jordsystemet og redusere effekten av dem i disse sårbare områdene, sier Kaiser.
Annonse
Referanse:
Matthias Forkel, Johannes Kaiser mfl.: Burning of woody debris dominates fire emissions in the Amazon and Cerrado. Nature Geosciences, 2025. Sammendrag. Doi.org/10.1038/s41561-024-01637-5
