Denne artikkelen er produsert og finansiert av NILU - les mer.
Nanoplast funnet i isbreer
En ny studie understreker hvor omfattende plastforsøplingen er selv i avsidesliggende og tilsynelatende uberørte områder.
Robin Milner (teknisk leder) og Richard Kay (hovedklatrer og lege) tar en prøve på det eneste mulige stedet på Glacier de Pièce i Sveits.(Foto: Zoe Salt)
I en ny studie
har forskere samarbeidet med fjellklatrere for å samle inn prøver av
overflatesnø i rimelig utilgjengelige områder.
Partikler fra bildekk i snøen
Nanoplast ble funnet i 5 av 14 svært
høytliggende isbreer med konsentrasjoner fra 2 til 80 nanogram per milliliter
snø.
De vanligste typene nanoplast de fant var partikler fra bildekkslitasje
(41 prosent). De fant også mye av plaststoffene polystyren (28 prosent) og polyetylen (12 prosent).
Tidligere
studier har funnet spor av mikroplast i avsidesliggende områder over hele
verden. Og der det er mikroplast, er det garantert også nanoplast.
I tillegg vet forskerne fra tidligere at atmosfærisk
transport fører med seg mikroplast til fjerntliggende områder. Dette gjelder
sannsynligvis i enda høyere grad for nanoplast siden disse partiklene er
mindre.
Mikro- og nanoplast
Forurensning fra mikro- og nanoplast er et
velkjent miljøproblem. Det er forsket mye for å fastslå hvor mye plast som
slippes ut i miljøet, samt undersøke plastens negative effekter på levende
organismer.
Selv om det ennå ikke er satt en klar
definisjon for nanoplast, er de generelt definert som mindre enn 1
mikrometer i minst én dimensjon. Hovedkilden til nanoplast i miljøet er nedbrytning av
makro- og mikroplast.
Plasten reiser gjennom luften
En av forskerne som jobber med atmosfærisk
transport av mikroplast, er seniorforsker Nikolaos Evangeliou ved NILU.
Forskerne beregnet hvordan partiklene av nanoplast reiste gjennom luften fra opprinnelsesstedet til der
fjellklatrerne tok prøvene, ved å bruke det de kaller en lagrangisk spredningsmodell.
– Ved
hjelp av den fant vi ut at de primære kildene var regioner vest for Alpene. Blant
dem Frankrike, Spania og Sveits, sier han.
Nanoplast kan være «overalt»
Ifølge Evangeliou er det ikke overraskende
å finne nanoplast i avsidesliggende isbreer.
– Funnene våre viser bare at
plastforurensning på mikro- og nanoskala kan være mer utbredt enn tidligere
antatt. På grunn av den minimale størrelsen har disse partiklene et stort
potensial for å bli transportert gjennom atmosfæren over lange avstander. Det bidrar til global forurensning, forklarer han.
Fremtidige studier vil inkludere mer omfattende teknikker for prøvetaking og analyse. Det er for å forstå distribusjonen og kildene til
nanoplast bedre.
Det bekymrer også forskerne at nanoplast
i isbreer kan ha ukjent effekt på økosystemer, klimaet og menneskers helse.
Dette er særlig fordi disse partiklene kan komme inn i vannkilder og
næringskjeder.