– Ozonlaget var veldig tynt i mars. Enkelte dager var UV-strålingen
40-50 prosent høyere enn det som er vanlig for måneden. Nå har imidlertid ozonlaget
over Norge tatt seg opp. Det ser ut til å bli normale ozon- og UV-verdier i april.
Det sier seniorforsker Tove Svendby ved NILU.
Svendby vil likevel understreke behovet for solkrem.
I
påsken er mange av oss mye ute, og vinterblek hud blir lettere solbrent. Og ettersom
årets påske er sen, er sola sterkere enn det vi ofte er vant med i påsken.
Hva er UV-stråling?
– Vi må også huske at ut over våren står sola stadig høyere
på himmelen. Det betyr at UV-strålingen øker fra dag til dag, sier hun.
Men hva er UV-stråling, egentlig?
UV står for «UltraViolet» eller ultrafiolett, og UV-stråling
kommer fra solen. Forskere snakker gjerne om tre forskjellige grupper UV-stråling:
UVA, UVB og UVC.
De tre strålingstypene har ulik bølgelengde. Jo kortere
bølgelengden er, jo mer energi har solstrålingen.
Ulike bølgelengder gir ulike typer stråling.(Illustrasjon: NILU)
UVC-stråling har en bølgelengde på mellom 100–280
nanometer. Disse strålene blir fullstendig stanset av jordas atmosfære og
ozonlag.
UVB-stråling har en bølgelengde på mellom
280–315 nanometer. UVB-strålene blir i stor grad stanset av jordas ozonlag,
avhengig av tykkelsen på ozonlaget.
UVA-stråling har en bølgelengde på mellom 315–400
nanometer. Disse strålene blir i svært liten grad stanset av ozonlaget.
Unngå å bli solbrent
Du kjenner kanskje igjen forkortelsene UVA og UVB fra
solkremtuben din?
Det er først og fremst UVB-strålingen som gjør oss solbrente,
men både UVA og UVB kan føre til hudkreft.
Det er grunnen til at vi bør bruke
solkrem eller beskytte oss fra sola. De aller fleste solkremer på markedet nå
inneholder stoffer som stopper både UVA- og UVB-strålingen.
Ozonlaget fungerer som jordas solkrem. Det stopper all UVC-stråling og en stor del av UVB-strålingen. Mesteparten av UVA-strålingen slipper gjennom. Dermed må vi smøre oss selv med solkrem i tillegg.(Illustrasjon: NILU)
– UV-stråling kan bidra til både solbrenthet, hudkreft og
øyesykdommer. For å unngå disse skadene er det viktig å beskytte seg med
solkrem, solbriller – og kanskje også klær og en hatt. Det kan også være lurt å
ta pauser fra sola eller oppsøke skygge midt på dagen, sier Svendby.
Hvor mye UV-stråling vi blir truffet av når vi er ute,
avhenger av flere ting:
Annonse
Hvor høyt sola står på himmelen, om det er skyer eller
ikke, hvor tykt ozonlaget er akkurat nå, hvor høyt vi er over havet og om det
er snø på bakken.
Snø kan nemlig reflektere solstrålingen og øke UV-nivået med
over femti prosent. Det gjør at vi raskere blir solbrent.
Vann kan også øke
refleksjonen av solstråling. Om du planlegger båttur bør du derfor smøre deg
før du legger ut.
Sjekk UV-varselet der du er på ferie
Tove Svendby anbefaler å sjekke nettportalen uv.nilu.no i løpet av påskeferien.
Der
kan du skrive inn navnet på stedet du befinner deg – hvor som helst i verden –
og få oppgitt varslet UV-indeks (UVI-varsel) for full sol, lettskyet og tykt
skylag.
På uv.nilu.no kan du se UVI-varsel for hele Norge. Fargekodene forteller hvor høy UV-strålingen er forventet å være 12. april 2025. Du kan også skrive inn stedet du befinner deg for å få det lokale UVI-varselet. På bildet til høyre ser du varselet for Stryn 12. april 2025.(Skjermdump: NILU)
I tillegg får du et overslag for hvor lang tid det vil ta
deg å oppnå dagens D-vitamindose, og når du står i fare for å bli solbrent.
Disse beregningene gjelder midt på dagen, ved sol fra skyfri himmel og uten
solbeskyttelse. Tidene er oppgitt for lys, medium og mørk hud.
Vitamin
D-dagsdosen forutsetter dessuten at 25 prosent av huden er eksponert.
– Hvor fort du blir solbrent, er selvfølgelig individuelt,
men portalen vil i hvert fall gi deg et overslag, sier Svendby.
