Et par tiår med enorm vekst har gjort byen mye videre. Warszawa har, som en del andre store byer i vekst, fått vidt utbredte forsteder. Disse forstedene er ofte uten viktige fasiliteter og tilgang til offentlig transport. 

Dette gjør byen til et interessant modelleksempel for forskere som jobber med bymiljø. 

For hvordan designer du best et sunnere sted å bo?

– Når du bor et sted, handler det om mer enn bare tak over hodet. Du trenger tilgang til matbutikker, skoler, apotek, barnehager, møteplasser og kollektivtransport. Hvis du ikke har tilgang til dette i nabolaget ditt, kjører du dit det finnes, sier forsker Susana Lopez-Aparicio ved NILU.

Transport og frisk luft

Hun og kollegaer ved NILU har sammen med et team av polske forskere undersøkt hvordan byer kan utvides på en miljømessig bærekraftig måte. 

De var spesielt interessert i transportutslipp og luftkvalitet. 

I studien brukte de Warszawa som case, men funnene deres kan også overføres til andre byer.

«Suburban sprawl» oppmuntrer til bilbruk

I løpet av de siste tjue-pluss årene har Warszawa hatt en enestående vekstperiode – med dertil hørende økte boligpriser. 

Inntil nylig har utvidelsen av Warszawas storbyområde for en stor del skjedd uten noen overordnet plan. 

– Dette har ført til et svært tydelig mønster av såkalt «urban sprawl» eller vidt utbredte forsteder. Natur er erstattet av eneboliger med lite plass reservert for fasiliteter og tjenester. Vi har kalt dette en «forstadsmonokultur» av eneboliger, sier forsker Henrik Grythe.

Slike utbredte byer oppmuntrer til mer daglig bruk av biler. Det blir langt å pendle og mer kø. Alt dette fører igjen til økende utslipp av forurensende gasser.

Utformingen av en by påvirker hvordan folk reiser. Kan du komme deg enkelt og effektivt til jobb med offentlig transport? Er legekontoret ditt innen gangavstand? Kan barna dine trygt sykle til skolen? 

Alle disse faktorene avgjør hva slags transport folk bruker.

Hvor trenger folk å dra?

Med Warszawa som bakteppe, modellerte og evaluerte forskerne to potensielle scenarier for bydesign. Den ene: kontinuerlig utbredelse. Den andre: alternativ kompakt utvikling. 

De to datamodellene ga ganske ulike resultater.

I scenariet med kontinuerlig utbredelse flyttet forskerne folk ut fra sentrum og til forstedene. Det resulterte i en 47 prosent økning i CO2-transportutslipp for den flyttede befolkningen. 

Nå måtte innbyggerne også bruke bil til pendling og ærend. Ikke bare viste modellen at de ville bruke bilen oftere, hver tur ble også lengre. 

– Kanskje mer overraskende var det at trafikken i sentrumsområdet ikke gikk spesielt mye ned. Selv om vi ikke kunne modellere alt med stor nok nøyaktighet til å se hver effekt på detaljnivå, tror vi at mangelen på ordentlige ringveier er viktig. Dermed må de fleste som bor i forstedene fortsatt kjøre gjennom sentrum for å komme seg til andre deler av byen, sier Grythe.

I det andre scenariet flyttet de folk i motsatt retning, mot sentrum. Dette kompakte utviklingsscenariet reduserte de samlede utslippene fra trafikken.

Å redusere de forurensende utslippene er vanligvis positivt. Jo mer forurensning det er i luften vi puster inn, jo mer utsettes vi for det. Men i dette tilfellet hadde komprimering av befolkningen en negativ effekt på den menneskelige eksponeringen.

– Hvis vi øker befolkningstettheten i sentrum mens forurensningen forblir den samme, ender vi bare opp med at flere mennesker blir utsatt for skadelige luftkvalitetsnivåer. 

I forskernes modeller av et kompakt Warszawa er dette akkurat det som skjer. Selv om utslippene falt betraktelig, var luftforurensningsnivåene fortsatt høye i områder der de nå hadde plassert enda flere mennesker. 

– Dermed økte eksponeringen for luftforurensning i den komprimerte byen, sier Lopez-Aparicio.

I simuleringene måtte forskerne også ta hensyn til at folk i forstedene foretrekker å reise inn til sentrum med bil. 

Ved å flytte deler av forstadsbefolkningen til sentrum, blir det mindre trafikk. Samtidig fylles den frigjorte plassen på veiene likevel opp av en økning i trafikken fra forstedene og inn til sentrum. 

En modellen viste dette: Mens byboerne blir skadelidende som følge av luftforurensning, er folk fra forstedene ansvarlige for de underliggende utslippene, selv i sentrum.

Kompakte byer «vinner»

Forskerne modellerte flere trafikktiltak for å se hva den ideelle byutviklingen ville være.

– I virkeligheten er det selvsagt mye vanskeligere å tvinge folk til å flytte inn eller ut av byen enn i vår modell. I tillegg til de ulike byutviklingsalternativene, testet vi flere tiltak for både å redusere utslipp og forbedre luftforurensningsnivåene. Vi forbedret kollektivtransporten, begrenset veikapasiteten for å tvinge folk til å ikke bruke bil, vi flyttet rundt på arbeidsplasser – vi prøvde alt vi kunne tenke oss, sier Grythe.

Det eneste som hjalp? Å forbedre den offentlige transporten. 

Ethvert tiltak knyttet til reduksjon av kapasiteten på veinettet økte bare trafikkbelastningen. Det hjalp overhodet ikke til med å redusere utslippene.

– Å følge opp forstadsutvidelsen med flytting av arbeidsplasser til forstedene gjorde bare saken verre i vår modell av forstadutbredelsesscenariet. Alle tiltakene vi modellerte, endte opp med å være mer effektive i den komprimerte byen. Så i hvert fall innenfor rammen av vår studie vil ethvert avbøtende tiltak som brukes for å redusere transportutslipp, være mer effektivt i en kompakt by. Ergo bør du starte med komprimering av byen – til tross for økt eksponering for luftforurensning, sier Grythe.

Design for enkel tilgang til alt

Veitrafikk og boligoppvarming er hovedkildene til luftforurensning i europeiske byer. 

Forskerne mener det derfor er viktig å forstå hvordan urbanisering, utslipp og luftkvalitet knyttet til veitrafikk påvirker hverandre når man skal designe sunnere byer.

Hvordan kan man designe en by for best mulig luftkvalitet? Susana Lopez-Aparicio ville gått for det såkalte knutepunktet. Det vil si sentralisert, kompakt bydesign.

– Jeg ville prioritert enkel, bilfri tilgang til alt du trenger i hverdagen. Hvis alle viktige tjenestetilbud pluss effektiv kollektivtransport er tilgjengelig der folk bor, bidrar det til å redusere lokal luftforurensning, sier hun.

Referanse:

Susana Lopez-Aparicio mfl.: Environmental sustainability of urban expansion: Implications for transport emissions, air pollution, and city Growth. Environment International, 2025. Doi.org/10.1016/j.envint.2025.109310

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  Brann i tropiske skoger påvirker ikke bare skogen

• 

  I vinterferien blir luftkvaliteten nær skolene bedre

• 

  Nanoplast funnet i isbreer

• 

  Forurensning i Arktis kan være opptil 71 ganger høyere i løpet av sommeren sammenlignet med vinteren

• 

  Ingeniør Sam Celentano fant 222 gram gull verdt over 150.000 kroner på laboratoriet. Hva gjorde det der?

• 

  Nå kan forskere lenke direkte til data om atmosfæren i vitenskapelige artikler

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER