NILU-forsker William Hartz viser i en ny studie at sollyset påvirker hvor mange skadelige PFAS-kjemikalier som havner i Arktis.
PFAS er syntetiske kjemikalier som brytes svært sakte ned i naturen. De kan hope seg opp i kroppen og være skadelige for helse og miljø.
Sola endrer PFAS-stoffene
– Etter at PFAS-stoffene er sluppet ut i atmosfæren, transporteres de gjennom
lufta. På et tidspunkt blir stoffene forandret til en annen type PFAS-stoffer.
Dette er de PFAS-ene som avsettes. Det vil si at de havner i miljøet på bakken ved
nedbør som regn og snø, forklarer Hartz.
Han
forteller at denne avgjørende transformasjonen, som forandrer såkalte
PFAS-forløpere til de mer stabile PFAS-ene han har observert i den arktiske
snøen, krever sollys for å settes i gang.
– Om vinteren, med delvis eller fullstendig mørketid, så vi lite avsetting av
PFAS i snøen.
Mange PFAS-stoffer i Arktis
William
Hartz har tidligere studert PFAS-avsetting på en isbre på Svalbard fra en
iskjerne.
Isprøvene fra iskjernen viste mange PFAS-stoffer i isen som kom på
grunn av utslipp
fra ulike fluorkjemiske industrier andre steder på jorden. De ble transportert
til Arktis gjennom luften.
– I vår nyeste studie har vi samlet prøver av overflatesnø på en avsidesliggende isbre
på Svalbard fra januar til august og målt PFAS i dem. Da fant vi ut at den
atmosfæriske avsetningen av noen PFAS var opptil 71 ganger høyere om sommeren,
med 24-timers dagslys sammenlignet med vinteren, forteller Hartz.
Denne
studien har gått bredere ut enn mange tidligere studier.
Forskerne har
analysert for hele 45 ulike PFAS-kjemikalier i Arktis. De fant 36 ulike
PFAS-forbindelser på Svalbard. Mange av dem ble oppdaget på avsidesliggende
områder, langt borte fra lokale utslippskilder.
– PFAS-forurensningen i Arktis er kjemisk mangfoldig og geografisk utbredt selv
i avsidesliggende områder, sier forskeren.
Dårlig nytt for arktisk liv
Den
massive økningen i avsetting av PFAS fra atmosfæren til snøen skjer samtidig
med at solen kommer tilbake til de arktiske områdene om våren.
Det er ikke heldig
for det sårbare livet i Arktis.
– Økningen skjer på samme tid som mange av
organismene i Arktis våkner til liv etter polarnatten. Plankton i sjøisens økosystem
våkner opp når sola returnerer til Arktis. De lever og formerer seg samtidig
med at mengden PFAS-avsetting øker, påpeker Hartz.
Han
mener det er sannsynlig at kjemikaliene tas opp av plankton. Disse blir spist
av fisk, som igjen spises av sel, som så blir mat for større marine pattedyr
som spekkhuggere og isbjørner.
Annonse
Det er sollyset som forandrer PFAS-forløperne om til stabile PFAS-er som avsettes i snøen.(Illustrasjon: NILU)
Fisk og pattedyr fra Arktis kan også ende opp
som mat for mennesker.
– PFAS kommer inn i systemet tidlig og hoper seg opp videre i næringskjeden.
Hartz
viser også til en studie fra 2017 der det er funnet høye
nivåer av en PFAS-type kalt PFOS (perfluoroktylsulfonat) i blodet til isbjørner.
Mengden, et par hundre nanogram PFOS per gram blod, tilsvarer det mennesker bosatt
ved PFAS-produserende fabrikker i Kina har.
– Det er tankevekkende at PFOS-nivåene til
isbjørner, som lever i svært avsidesliggende områder i Arktis, er på linje med noen
av de mest forurensningsutsatte menneskene i verden, sier han.
Norge ønsker PFAS-forbud
Hartz
tror at funnene hans kan fungere som et godt argument for å regulere utslipp av
PFAS til atmosfæren.
Norge og en rekke andre land har tatt
til orde for et bredt forbud mot PFAS i EU. Denne saken om forbud ble også omtalt på nettsidene til NILU.
PFAS: En stor helse- og miljørisiko
PFAS
(per- og polyfluoralkylstoffer) er menneskeskapte kjemikalier med høyt innhold
av fluor. PFAS-stoffer brukes i en rekke produkter, fra teflonpanner til
skismøring.
De
kalles ofte for evighetskjemikalier fordi de ikke brytes helt ned og forsvinner
når de først er ute i miljøet. PFAS kan være giftige og hoper seg opp i levende
organismer og utgjør derfor en stor helse- og miljørisiko.
Det
er særlig de unike vann- og smussavstøtende egenskapene som har gjort PFAS-stoffene
så populære. Det finnes titusenvis av dem, og det lages stadig nye varianter.
– Det er ingenting vi kan gjøre som vil hindre sola i å sette i gang disse
prosessene. Hvis vi ønsker å redusere PFAS-avsetting må vi redusere hvor mye
PFAS vi slipper ut i atmosfæren til å begynne med.
Forskeren
forklarer at enkelte PFAS-forløpere har kort levetid i atmosfæren før de endres
til andre PFAS-er som avsettes i snøen.
Dersom vi forbød disse i dag, mener han
vi ville kunne se resultater allerede innen et år for noen bestemte PFAS-forbindelser
han har studert.
– På kort sikt kan det ha en stor påvirkning på avsettingen av de to PFAS-typene PFOA
(perfluorert oktansyre) og PFOS dersom vi klarer å begrense eller avskaffe
utslippene av deres forløpere.
Påvirker også vårt drikkevann
Annonse
Hartz
påpeker at avsettingen av PFAS i nedbør ikke er et problem som er forbeholdt
arktiske områder.
Nesten
90 prosent av drikkevannet i Norge kommer fra overflatevann som elver og
innsjøer. Disse fylles opp av nedbør som også bærer med seg PFAS-er fra
atmosfæren.
– Norge har sånn sett en sterk motivasjon for å sørge for at det som faller ned
fra himmelen i nedbøren er rent. Når vi finner disse stoffene i avsidesliggende
steder på Svalbard, kan du være sikker på at de også finnes her, sier forskeren.
