Hvor mye påvirker foreldres transportvalg luftkvaliteten i skolens nærområde?

I prosjektet Co-Designing Inclusive Mobility (CoMobility) undersøkte forskere folks reisevaner i forbindelse med skoleskyss. De har også sett på hvordan disse påvirker luftkvaliteten nær tre grunnskoler i Warszawa i Polen. 

– Hovedmålet for prosjektet var å evaluere hvordan ulike transportmetoder påvirket utslipp og luftkvaliteten ved skolene i prosjektet. Det forteller NILU-forsker Amir Hassani.

Prosjektet foregikk fra 2020 til 2023. Forskerne fra NILU samarbeidet blant annet med kolleger ved Universitetet i Warszawa.

Skaper mer kø og flere utslipp

Sensorer ble plassert rundt skolene. De målte både nitrogendioksid (NO2), svevestøv (PM1, PM2,5 og PM10) og ozon (O3). I tillegg samlet forskerne inn data gjennom støy-sensorer, observasjoner av transportatferd, reisedagbøker og spørreundersøkelser blant foreldre.

– Det er en klar sammenheng mellom antall biler som kjører elever til skolen og mengde forurensning i skolens nærområde. Dette sier seg jo nesten selv, sier Hassani.

Men forskningen viser også noe annet: De som uansett kjører forbi skolen på vei til jobb, forurenser betydelig mer når de slipper av eller plukker opp barna sammenlignet med om de bare kjører forbi.

– En bil som kjører til skolen, slipper ut ekstremt mye mer NO2 enn en bil som bare kjører forbi. Den står med motoren i gang eller bruker mer tid i området på å parkere, forklarer seniorforsker Henrik Grythe ved NILU. 

Bilene som stopper for å slippe av elever, skaper i mange tilfeller kø. Det gjør at også de andre bilene på veien forurenser mer.

– Dette ble påvist av observatører utenfor skolene. De noterte alt som hendte i forbindelse med skoleskyssen, sier Grythe. 

Han forklarer at slike effekter normalt ikke tas med når man modellerer luftkvalitet.

– Da undervurderer man gjerne hvor mye det har å si. Gamle skoler er ofte ikke dimensjonert for at folk skal kjøre. Det skaper kø og mer utslipp.

I Warszawa viste undersøkelsene at foreldres kjøring av barn bidro til 15–16 prosent av forurensningen i luften rundt skolen i tidsrommet for avlevering og henting. Dette er også tiden da elevene blir mest eksponert for luften rundt skolen. 

Å plukke opp barn etter skoletid tok tre ganger lengre tid enn å levere.

Sammensatt problemstilling

I tidligere studier har forskere ofte kun fokusert på en bit av problemstillingen. Det kan ha vært luftkvalitet eller foreldres valg. Denne gangen ønsket forskerne å få et bredere og mer sammensatt bilde.

– Vi tilbyr et utvalg av informasjon som sjelden er tilgjengelig samtidig, sier universitetslektor Anna Nicińska ved Universitetet i Warszawa.

Skal vi få forbedret luftkvaliteten, mener hun det krever dyp forståelse av reisevalg og deres lokale og globale innvirkning på utslipp.

– Lokale analyser er essensielle fordi det ikke finnes en løsning som fungerer for alle.

Ifølge undersøkelsene som ble gjort, var det både tilgjengelighet, bekvemmelighet og miljøbevissthet som påvirket familiers valg av skoleskyss.

1 av 5 kjøres til skolen i Norge

Selv om dette prosjektet ble gjennomført i Polen, tror NILU-forskerne at resultatene kan være interessante også for norske forhold.

Regjeringen har som mål at 80 prosent av barn og unge mellom 6 og 15 år skal gå eller sykle til skolen. Det er da de med skolevei opp til fire kilometer (regjeringen.no).

Barnas reisevaneundersøkelse 2020 viste at 20 prosent av barn i alderen 5–13 år ble kjørt til skolen.

Blant de som kjørte barna til skolen, oppga 38 prosent at trafikken var for farlig til at barn kan gå eller sykle som årsak. 36 prosent begrunnet med at skolen ligger på veien til mors/fars arbeid. 35 prosent sa at det var for langt å gå eller sykle.

Nesten 64 prosent av barna i undersøkelsen i 2020 gikk eller syklet til skolen.

I en undersøkelse fra 2023 fant forskere at sju prosent av ungdomsskoleelevene og ni prosent av VGS-elevene i tidligere Viken fylke ble kjørt.

Opp til ti ganger så mye utslipp

En bil som kjører forbi skolen, bruker gjerne 40 sekunder på en 100 meters strekning i området. En bil som kjører inn på parkeringsplassen for å slippe av barn, bruker 2–3 minutter på samme strekket med motoren på.

– I Polen så vi at det i tillegg ofte ble 6–7 minutter ekstra med tomgangskjøring. Da snakker vi plutselig om 10 ganger så høye utslipp, forklarer Grythe.

I Norge er en større del av bilparken elektrisk sammenlignet med Polen. Slik sett kan utslippene være lavere her.

– Jeg tror likevel effektene vi har sett, kan være interessante for Norge. Særlig det at du påvirker andres utslipp også. Det hjelper ikke at du kjører elbil hvis bilene som havner i kø fordi du stopper ved skolen, ikke er elbiler, sier seniorforskeren.

Han påpeker også at trafikkveksten er mye større per befolkning der det er lavest elbilandel. Det kan tyde på at elbilene kanskje ikke har like stor effekt alle steder.

Hypotetisk sperring av veier ga mer utslipp

Forskerne brukte også modelleksperimenter. I dem laget de hypotetiske scenarier for å se nærmere på potensielle effekter av tiltak. 

De sperret for eksempel av veiene nær skolen for trafikk. Da måtte elevene slippes av utenfor området.

– Det gjorde luftkvaliteten på skolen bedre, men resultatet ble at de totale utslippene økte. Veisperring ville skapt så mange trafikkproblemer og kø at forurensningen totalt ville bli verre. Hadde man gjort dette på alle skolene i byen, ville også luftkvaliteten på mange av skolene blitt dårligere på grunn av de økte totale utslippene, sier Grythe.

Referanse:

Amirhossein Hassani mfl.: Air quality and transport behaviour: sensors, field, and survey data from Warsaw, Poland. Nature Scientific Data, 2024. Doi.org/10.1038/s41597-024-04111-4

Artikkelen er produsert og finansiert av NILU

NILU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NILU:

• 

  Nanoplast funnet i isbreer

• 

  Forurensning i Arktis kan være opptil 71 ganger høyere i løpet av sommeren sammenlignet med vinteren

• 

  Ingeniør Sam Celentano fant 222 gram gull verdt over 150.000 kroner på laboratoriet. Hva gjorde det der?

• 

  Nå kan forskere lenke direkte til data om atmosfæren i vitenskapelige artikler

• 

  Hvordan går det med ozonlaget nå?

• 

  Ny rapport: Luftforurensningen i Oslo er verst blant de nordiske hovedstedene

Les flere saker fra NILU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER