Urin inneholder nitrogen og fosfor. Det er to livsnødvendige næringsstoffer for plantevekst. Urin kan dermed tjene som en tilnærmet gratis og lokalt tilgjengelig næringsressurs for jordbruket. 

Hva må til for at denne verdifulle urinen kan resirkuleres? Hvordan kan den bli tatt i bruk som gjødsel i land der det skorter på bærekraftig, alternativ gjødsel og gode sanitærforhold?

Dette vil forskerne finne svar på i et forskningsprosjekt om urin som gjødsel.

Vanlig gjødsel er dyrt

Å lage mineralgjødsel krever mye energi og er delvis basert på ikke-fornybare ressurser. Det er dyrt å produsere, samtidig som internasjonale sanksjoner og eksportrestriksjoner for tiden gjør at prisen for mineralgjødsel nå er på rekordhøyt nivå.

Høye priser på gjødsel går utover matproduksjonen. Det fører igjen til høyere matpriser. I verste fall kan det føre til matkrise og politisk ustabilitet.

Afrikanske småbrukere sør for Sahara er helt avhengige av gjødsel for å kunne produsere mat. De er derfor spesielt sårbare.

Mindre avlinger og høye matpriser gjør at stadig flere husholdninger nå lider av sult eller feilernæring. Det går utover økonomien deres, som begrenser tilgangen til skole og helsetjenester.

Menneskelig urin kan være en løsning

Bruken av urin til gjødselformål er tilnærmet ikke-eksisterende i afrikanske land. Det til tross for at det produseres velfungerende og kostnadseffektive toaletter som både kan separere og samle opp urin.

– Storskala resirkulering av menneskelig urin møter mange teknologiske, helsemessige, sosio-kulturelle, økonomiske, miljømessige og institusjonelle barrierer, sier NIBIO-forsker Divina Gracia P. Rodriguez. Hun er prosjektleder for det internasjonale forskningsprosjektet FoodsecURe.

– Vi ønsker å undersøke samspillet mellom disse barrierene og finne måter vi kan bygge dem ned på, sier hun.

I løpet av fire år har forskerne som mål å utvikle et trygt felles sanitærsystem for innsamling og omgjøring av menneskelig urin til fast gjødsel. Prosjektet har 17 partnere fra Norge, Etiopia og Sverige.

Skal samarbeide med etiopiske småbrukere

Denne nye gjødselen vil bli testet i samarbeid med lokale småbrukere i Etiopia. Forskerne følger nøye med på hva den kan ha å si for kvaliteten på avlingen. Samtidig tar de tester for å avdekke eventuelle sykdomsfremkallende mikroorganismer og miljøgifter.

– Vi skal gå analytisk til verks for å finne ut hvordan det er best å imøtekomme og overvinne barrierer knyttet til kulturelle tabuer og fobier mot å ta urin i bruk i matproduksjon, sier Rodriguez.

Forskerne vil finne ut om folk er villige til å investere i og bruke såkalte urinseparerende toaletter. De må også vite om folk er villige til å betale for og spise maten som er produsert med bruk av menneskelig urin som gjødsel.  

– Vi er også interessert i å få innblikk i småbrukernes preferanser for gjødsel og hvordan de stiller seg til å betale for gjødsel basert på urin.

Forretning og politikk

Forskerne skal også studere en rekke andre forhold som spiller inn hvis man skal oppnå et effektivt system for resirkulering av urin. det for eksempel infrastruktur, forretningsmodeller, produktutvikling og politiske mekanismer.

– God kommunikasjon med ulike brukergrupper underveis vil være viktig. Vi skal bidra med forskningsbasert kunnskap som viser at resirkulert urin er like effektiv som mineralgjødsel, og er trygg å bruke hvis den er behandlet riktig, sier Rodriguez.

– Vi må også finne frem til gode strategier som sørger for at bruken av urin som gjødsel, opprettholdes over tid.

Mangler systemer for trygg avfallshåndtering

Forskningsprosjektet skal iverksettes i Bahir Dar, hovedstaden i den etiopiske delstaten Amhara, som ligger ved Tanasjøen. 

Byen har rundt en halv million innbyggere, men mangler kloakk- og avløpssystem. Det skorter også på både offentlige og private toaletter. 

Kommunalt og industrielt avfall fra hulltoaletter og septiktanker blir gjerne dumpet direkte i åkre, våtmarker, grøfter og ved vannkanten.

Denne usikre håndteringen forurenser drikkevannet. Det fører til regelmessig utbrudd av vannbårne sykdommer i befolkningen.

I 2018 ble det installert 56 urinseparerende toaletter i Bahir Dar som en del av et eget program.  

Av disse ble 19 av toalettene bygget på offentlige områder for felles bruk. De gjenværende ble installert på skoler og i private husholdninger.

En studie fra Bahir Dar Institute of Technology viste nylig at de fleste av toalettene blir brukt på samme vis som grop-latrinene. Resten blir ikke brukt i det hele tatt. 

Urinen i toalettene som er i bruk, blir ikke separert fra avføringen slik den skal, og hvis den blir det, blir den ikke samlet inn. Når beholderne blir fulle, flommer de i stedet over.

– Funnene fra undersøkelsen samsvarer med tilsvarende studier fra andre steder i Afrika, forteller Rodriguez.

– Infrastrukturen rundt håndteringen av avfall er rett og slett ikke på plass. Vårt håp er å bidra med kunnskap som kan være med å etablere og opprettholde en velfungerende verdikjede rundt sirkulering av urin. Det kan bidra til bedre sanitærforhold samtidig som det sikrer at urinens verdifulle næringsstoffer ikke går til spille.

Forskningsprosjektet FoodsecURe

FoodsecURe: Food security through better sanitation: the case of urine recycling (2023-2027) ledes av NIBIO ved prosjektleder Divina Gracia P. Rodriguez. Øvrige partnere er Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Sveriges lantbruksuniversitet (SLU), NorgesVel, Universitet i Bahir Dar og Amhara Regional Agricultural Research Institute. Fra etiopisk side deltar også BDU office of the Healthy Food Africa Project, Bahir Dar City Water Supply and Sewerage Authority, og Bureau of Water and Energy.

Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER