Oppdrettsfisk lever i et miljø som er preget av mye menneskeskapt lyd og støy. 

De hører folk som går på merdkanten, pumper og båter, og hvis anlegget ligger nært land eller er landbasert, kan det også være biler og anleggsarbeid i nærheten.

Påvirker det fisken negativt?

Blir fisken stresset av sporadiske lyder? 

– Mange oppdrettere er bekymret for om fisken blir stresset av slike lyder, så det har vi forsøkt å finne ut av, forteller forsker Marco Vindas ved Veterinærhøgskolen på NMBU. 

Han har forsket på både sporadiske lyder som fisken ikke er forberedt på, og lyder som fisken hører ofte.

– Sannsynligvis er fisken vant med folk som går rundt på oppdrettsanlegget og snakker, og pumpa som alltid kommer på samme tidspunkt. Men den lyden som bare kommer en gang iblant, kan kanskje oppleves stressende og skremmende.

Lyd som minner om rovfisk 

Prosjektet han leder, har i første omgang dreid seg om å finne ut hva laksen kan høre, på hvilke frekvenser de lydene er og hvordan det påvirker laksens atferd, stressnivå og hjerne.

I den første studien har forskerne kjørt et eksperiment på Forskningsstasjonen Matre i Vestland.

– Vi brukte lavfrekvent lyd fordi vi vet fra naturen at det påvirker laksen, sier Vindas.

Forskerne utsatte fisken for en lyd som de laget ved hjelp av en maskin som beveget seg opp ned i vannet for å lage lydbølger.

Vindas forklarer at bølgene som oppstår når noe beveger seg i vann, egentlig er lavfrekvent lyd.

– Når en rovfisk svømmer, kommer lyden av bølgene først. Rovfisken avslører altså at den er på vei gjennom lydbølgene den lager, og da vet laksen at den må komme seg bort. Derfor vet vi at slik lavfrekvent lyd stresser laksen.

Testet om fisken kan venne seg til lyden 

Eksperimentet varte i en og en halv måned og gikk ut på å utsette laksen for samme lyd flere ganger, på samme tidspunkt og like lenge hver gang.

Forskerne tok prøver av fiskens blod og hjerner før eksperimentet startet, etter at de hadde hørt lyden én gang og så etter at de hørt den 10, 20 og 30 ganger.

– Vi ville forstå både hva som skjer første gangen de hører lyden og hva som skjer over tid. Kan de venne seg til den hvis samme type lyd alltid kommer på samme tid? Og hvor lang tid tar det å venne seg til det?

Svømte vekk fra lydkilden 

Fiskene reagerte kraftig og forsøkte å komme seg vekk fra lydkilden første gang. Over tid ble reaksjonene mindre.

– Vi vet ikke om det er fordi de har blitt vant med lyden eller om det er fordi de har lært seg hvilket område lyden oppstår i, og at de derfor holder seg unna det stedet. For de fiskene som var nært lydkilden, reagerte de like kraftig hver gang, forklarer Vindas.

Nedgang i stressrespons 

For å finne ut om fiskene opplevde stress, målte forskerne nivået av stresshormonet kortisol i blodet.

– Første gang de hørte lyden, oppsto det en voldsom stressreaksjon, men når de hadde hørt lyden 10 ganger, var det en betydelig nedgang. Og når de hadde hørt den 20 ganger, var kortisolnivået nesten nede på normalen, slik det var før eksperimentet startet.

Hjernen påvirkes av stresset 

Både laksens atferd og stressnivå kan tyde på at fisken er i stand til å venne seg til lyder ganske raskt, men undersøkelsene av fiskehjernene viste en mer varig påvirkning.

– Når vi ser på enkeltparametere, ser vi at stresset er mer langvarig enn vi trodde på forhånd, sier Vindas. Flere av hjerneområdene som påvirkes av stress, var nokså aktive gjennom hele eksperimentet.

– Vi ser at uttrykket av de forskjellige genene som har å gjøre med vekst og reproduksjon å gjøre, er hemmet.

Han forklarer at det er for tidlig å si noe nøyaktig om hva det kan få å si for veksten og reproduksjonsevnen, men at disse endringene i hjernen tyder på at de blir påvirket.

Forbundet med hjernesykdom og «taperfisk»

 I tillegg så forskerne at flere områder i hjernen fikk et forhøyet nivå av signalstoffet serotonin.

– En ubalanse i serotoninsystemet kan føre til mange forskjellige sykdommer, og særlig sykdommer som har å gjøre med hjernehelse.

Serotonin er et stoff som påvirker blant annet vekst, søvn, regulering av emosjoner og appetitt.

Et av områdene i hjernen som hadde forhøyet serotonin-nivå, er et område det foreløpig er forsket lite på, så forskerne kan ennå ikke slå fast hva slags konsekvenser det kan få.

– Men vi vet at forhøyet serotoninnivå i andre områder av hjernen fører til problemer. Og dersom fisken har det over lengre tid, kan det føre til såkalte taperfisk. Det er små fisk med dårlig vekst, og de har et kronisk forhøyet serotonin-nivå, forklarer Vindas.

Negativt for fiskevelferden

 Han mener det er tydelig at sporadisk lyd er verre for fisken enn jevn lyd, og det kun er delvis mulig for fisken å venne seg til lyder.

– Til og med jevn lyd til samme tid, slik vi brukte i denne studien, påvirket fisken negativt. Det tyder på at fiskens velferd blir dårligere av å bli utsatt for menneskeskapt lyd.

Han forklarer at første gangen fisken hører en lyd, har lyden en 100 prosent negativ innvirkning på den. Med tiden går påvirkningen ned til omtrent 50 prosent.

– Det er en stor forbedring, men det er fortsatt dårlig for fiskens velferd. Det kan tenkes at fisken kan venne seg til lyder på lang sikt, men det vil komme an på hva slags type lyd det er og hvor kraftig den er.

Påvirker villfisk også

 Forskningen er gjort med utgangpunkt i oppdrettsnæringas behov for å vite hvordan lyd kan påvirke oppdrettsfiskens utvikling og helse, men Vindas påpeker at funnene også er relevante for villfisk.

– Når vi vet at menneskeskapt lyd, og særlig sporadisk lyd som kommer helt ut av det blå, kan påvirke fiskens vekst og evne til reproduksjon, er det klart at det også er relevant for villfisk som befinner seg i nærheten av et oppdrettsanlegg eller andre steder hvor det er mye menneskeskapt lyd, sier forskeren.

Referanse:

Frode Oppedal mfl.: The behavioral and neurobiological response to sound stress in salmon. Brain Behav Evol, 2024. DOI: 10.1159/000539329 (Sammendrag)

Artikkelen er produsert og finansiert av NMBU Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

NMBU er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NMBU:

• 

  Nobelprisvinner: – Barn bør lære kjemi fra førsteklasse

• 

  Pass deg for fullmånen: Patte­dyr i tropiske skoger unngår lyset

• 

  Gruvedrift i Kongo fører til stor avskoging

• 

  Norske forskere har oppdaget noe helt nytt om bakterier og klimagasser

• 

  Forskere har utviklet en ny type Manchego-inspirert geitost

• 

  Spesialtilpasset fôr ga mindre utslipp i oppdrettsanlegg

Les flere saker fra NMBU her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER