Å plane skog er både dyrt og
arbeidskrevende. For skogeierne er det derfor viktig at de unge skogplantene
får best mulige oppvekstsvilkår og at de ikke utsettes for sykdom og skadedyr.
– Som regel er det gransnutebillen som får skylda for skader på småplanter av gran og furu, forteller ekspert Torstein Kvamme ved NIBIO.
Gransnutebillene tiltrekkes av duften fra ferske stubber og hogstavfall. De flyr i stort antall til nye hogstflater. Her kan de gjøre store stor skade ved å gnage barken av småplantene.
Har gått litt under radaren
Kvamme ønsker imidlertid å rette søkelyset
mot bredsnutebillen Strophosoma capitatum. Arten er en kjent skadegjører
i andre europeiske land, men så langt har den gått litt under radaren her i
Norge.
Nå viser det seg at denne bredsnutebillen kan gjøre betydelig skade
dersom forholdene ligger til rette.
– Vi har fem ulike arter av
bredsnutebiller i Norge. Det er særlig en av disse som gjør skade på granplantinger, forteller billeeksperten.
Bredsnutebillene er polyfage. Det vil si
at de kan spise på en mengde ulike planter. Larvene lever på røtter, mens de
voksne billene spiser på grønne plantedeler, inkludert barnåler.
Ifølge eksperten er dette vanlige biller
som finnes nesten overalt, men de er ikke veldig mobile. Bredsnutebillene kan
nemlig ikke fly. I stedet spaserer de rundt på bakken eller i vegetasjonen.
Sterk tørke og manglende bunnvegetasjon
øker faren for angrep
– Vi har trolig undervurdert
bredsnutebillenes evne til å gjøre skade på små granplanter, mener Kvamme.
På nyetablerte plantefelt er småplantene
særlig utsatt for skade i perioder med sterk tørke og lite bunnvegetasjon.
Etter at den gamle skogen er hogd, tar det litt tid før vegetasjonen kommer opp
igjen.
– Hvis det for eksempel er veldig tørt når
plantefeltet etableres, vil bredsnutebillene ha lite annet å spise. De små
granplantene er da særlig utsatt.
Store forskjeller i levevis
Gransnutebillene spiser på barken til
plantene, mens bredsnutespillene spiser på barnålene. Plantene tåler en viss
grad av beiting, men dersom de mister en stor andel av nålene, kan de bli sterkt
svekket.
– Selv om billene beiter på barnålene, får
knoppene stort sett stå igjen. Derfor er det ikke sikkert at plantene dør. Dersom
røttene er gode og plantene ikke er for små, vil de ofte klare seg gjennom et
angrep.
Klimaendringene er dårlig nytt for
grana
– De klimaendringene vi ser i dag er generelt
dårlig nytt for grana, forteller Torstein Kvamme.
Annonse
Økt risiko for billeangrep er bare en av
mange utfordringer den norske grana står overfor. Situasjonen blir ikke bedre
av at det ofte plantes gran på arealer som egentlig ikke er så godt egnet for
gran.
– Vi har hatt flere tørre perioder i de
siste årene, men heldigvis ikke like ille som i 2018. Dersom det blir så tørt
at bunnvegetasjonen forsvinner, vil det åpne opp for flere angrep av
bredsnutebille.
Det har vært flere kjente skadetilfeller
de siste årene og fagfolk fra NIBIO har vært ute og undersøkt flere av disse.
Hva kan skogeierne gjøre?
Kvamme oppfordrer skogeierne til å følge
godt med på plantefeltene og hvilke skadegjørere som etablerer seg.
Han er usikker på om tiltak som for
eksempel voksing av plantene, kan ha noen effekt. Eksperten tror imidlertid det
kan være en fordel å bruke større planter med kraftige røtter. Det kan bidra
til økt overlevelse.
– En vesentlig utgift vil være
arbeidskostnaden ved planting. Derfor vil det trolig lønne seg å investere i
større planter framfor å måtte erstatte planter som blir ødelagt av gnagende
biller.
Bredsnutebiller
Slekten Strophosoma: fem norske arter
Den viktigste arten på granplanter er Strophosoma capitatum. Bredsnutebillene spiser mange ulike planter. Larvene lever på røtter, mens voksne bredsnutebiller spiser ulike grønne plantedeler, deriblant granndler. Knopper og bark skades vanligvis ikke. Billene finnes og legger egg gjennom det meste av sommersesongen.
Larvene forpupper seg om sommeren og tidlig høst, men larvene kan også overvintre. De voksne klekkes ofte fra august og utover. Bredsnutebillene kan ikke fly og sprer seg ved å gå. Aksjonsradiusen er begrenset og lokal oppblomstring av populasjoner forekommer. Granplanteskadene er primært i områder med lite markvegetasjon, etter brann og ved tørke når det er lite annet å finne.
Lengde: 3,0 - 5,2 millimeter. Utbredt nordover til og med Trøndelag.