– Jeg har stor forståelse for elevenes krav om å avlyse eksamen, og det er vanskelig å ikke være enig. Begrunnelsen som ble gitt for å avlyse de to foregående årene står enda sterkere denne våren. Men, å avlyse eksamen har også en kostnad, sier skoleleder Marianne Tangen Bråthen.
Hun er fungerende rektor ved Bjørnholt videregående skole i Oslo. Dette er den eneste videregående skolen i Søndre Nordstrand, en av bydelene i Oslo som har vært hardest ramma av pandemien og der skolene har vært mest nedstengt.
Podcast: Hør mer om eksamensformer
Endringer i eksamensformer er også tema i siste episode av podcasten Læring fra UiO. Lytt til episoden her.
Hvorfor har vi eksamen?
– Eksamen sier noe om hva som regnes som sentrale ferdigheter og kompetanser i fagene, og hvordan deler av dette kan vurderes. Eksamen er også en kilde til informasjon om hvordan andre lærere enn faglærer vurderer våre elever i en gitt sammenheng, sier Bråthen.
Eksamen og sluttvurdering i norsk skole har lange tradisjoner og har vært ganske uendret de siste tiårene.
Den formelle definisjon på eksamen handler om at den skal måle elevenes kompetanse ved avslutning av opplæring. Sammen med lærernes standpunktvurderinger danner eksamen grunnlag for inntak til videregående opplæring, opptak til høyere utdanning og til arbeidslivet.
At det er eksterne lærere som vurderer måloppnåelsen, skiller eksamen fra standpunkt.
Ser på nye former for vurdering
– Men formålsbeskrivelsen i vurderingsforskriften gir ikke egentlig svar på hvorfor vi har eksamen, eller hvorfor vi gjør det på akkurat den måten vi gjør. En av de viktigste anbefalingene fra eksamensgruppa var at myndighetene måtte gripe fatt i nettopp formålet med eksamen, forteller forsker Sverre Tveit ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo.
Han forsker på reformer av vurderingsordninger i de skandinaviske landene, et felt han har jobbet med i tjue år og er en av flere forskere i UiO:Norden-prosjektet Den nordiske utdanningsmodellen (NordEd).
– Vi har ventet i to år på at elevene skal få vise sin kompetanse etter opplæring med ny læreplan, og den nye regjeringen har signalisert at de ønsker å se på nye former for vurdering, forteller Tveit.
Han satt i den såkalte Eksamensgruppa, en ekspertgruppe som ble bedt om å vurdere eksamen og vurderingsformer i lys av ny læreplan og digitalisering.
Eksamensgruppas anbefalinger
I tillegg til å løfte frem behovet for en tydeligere definisjon av formålet, kom Eksamensgruppa med en rekke anbefalinger om blant annet forberedelsestid, tverrfaglige eksamener og prøving av kompetanse.
– Institusjoner med lange tradisjoner kan være vanskelig å endre. Jeg tror vi må ha minst to tanker i hodet samtidig når det nå for tredje gang ropes på avlysning av eksamen. Vi må forstå at situasjonen er ekstraordinær, men samtidig gir dette nye noen muligheter, sier Tveit.
–Vi må finne gode løsninger for elever som ikke har fått prøvd seg på eksamen, hevder forsker Sverre Tveit og skoleleder Marianne Tangen Bråthen.(Foto: UiO)
Ønsker å prøve ut tverrfaglig prøve
– Dersom Kunnskapsdepartementet følger Udir sin anbefaling om å avlyse eksamen, har vi en gyllen anledning til å prøve ut nye eksamensformer, sier Bråthen og forsetter:
– En spennende mulighet hadde vært å prøve ut tverrfaglig muntlig praktisk eksamen på VG3 studieforberedende. Vi kunne kjørt det som en pilot, uten at det ble en egen karakter på vitnemålet. Da ville skolene, elevene og myndighetene fått en spennende erfaring med en eksamensform som det kan virke radikalt å innføre fra ett år til ett annet.
Annonse
Hun forteller at et eksempel på hvordan dette kan se ut, kan være å ta to fellesfag og et programfag, der eleven kan velge hva som er styringsfag. La oss si at det er norsk, historie og psykologi, for enkelthets skyld.
– Etter min mening vil et slikt forsøk være en måte å ta fagfornyelsen på alvor. Da vil vi starte jobben med å finne nye metoder som egner seg bedre til å vurdere de kompetansene som læreplanen legger opp til at vi skal jobbe med på skolene, sier skolelederen.
Det finnes ikke en rettferdig vurdering
– Hvis vi skal teste ut en type tverrfaglige prøve i nye fag slik som Marianne skisserer, er det mye lettere å gjøre forsøk innenfor standpunktordningen. Her kan vi se til yrkesfagene som har erfaring med denne typen ordninger. Vi kan også hente inspirasjon fra Sverige, der de sentralt utarbeider oppgaver som inngår i standpunktkarakter, sier Tveit.
Han mener det er viktig å huske på at det ikke finnes en rettferdig vurdering. Pandemi eller ei, det vil alltid variere hvordan man vurderer kompetanse.
– Men mange av årets avgangselever har hatt et veldig annerledes utdanningsløp, understreker Tveit.
Eksamen engasjerer
Arbeidet i Eksamensgruppa er avsluttet, men medlemmene der og resten av skole-Norge er spente på hva som skjer med fornying av eksamen i skolen.
– Det er tydelig at interessen for eksamen er stor, forteller Tveit.
