– 81 prosent av norske ungdommer trener fast minst én gang i uka. Det er det høyeste tallet vi har målt siden starten av 2010-tallet, sier Anders Bakken. 

Han er forsker og leder for Ungdatasenteret ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet.

Han legger til at like mange barn driver jevnlig med sportslig aktivitet.

– Det er en generell bekymring i samfunnet for at barn og unge sitter mye stille i fritiden, gjerne foran skjermen. Det har også vært en frykt for at frafallet i den organiserte idretten under pandemien skulle vedvare, sier Frøydis Enstad.

Nå viser tallene fra Ungdataundersøkelsene i 2024 at flere barn og ungdom deltar i organisert idrett eller bruker treningssentrene enn før. 

De to forskerne er ansvarlige for Ungdata og Ungdata junior-undersøkelsene.

Negativ trend har snudd

Siden de forrige nasjonale resultatene ble publisert i 2022, har det også vært en økning i andelen barn som deltar i faste fritidsaktiviteter. Her er den største økningen innen sport og idrett.

Trenden med nedgangen i deltakelse i idrettslag blant de yngste ungdommene har også snudd. Den har pågått siden siste halvdel av 2010-tallet og videre inn i pandemi-årene. 

– Dette ser vi spesielt på ungdomstrinnet. Nå er vi oppe på samme nivå som for seks–syv år siden, sier Enstad.

Dette er undersøkelsen

Ungdata gjennomføres blant elever på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet. Ungdata junior er en tilsvarende undersøkelse tilpasset barn på 5. – 7. trinn. 

Drøyt 150.000 ungdommer i ungdomsskole og videregående og 65.252 barn på mellomtrinnet deltok i undersøkelsen som ble gjennomført i 2023/24.

– Noen av de mest interessante funnene er at flere ungdommer trener mer enn før. Det handler om at langt flere trener på treningsstudio, men også om at den organiserte idretten har styrket sin posisjon etter pandemien, sier Bakken.

Dette er viktig utover det klare helseperspektivet, fortsetter han.

– Både idretten og myndighetene har et uttalt ønske og mål om at idretten skal være en arena for inkludering for alle uavhengig av familiens økonomi. Da er det naturligvis avgjørende med høy deltakelse.

Sosioøkonomiske forskjeller

Selv om svært mange deltar i organisert idrett, ser forskerne likevel en sammenheng mellom den sosiale bakgrunnen og idrettsdeltakelse. 

Blant barn fra familier med høy og middels sosioøkonomisk status driver 83–85 prosent med trening eller sport minst én gang i uka, mens andelen er 72 prosent blant barn fra familier med lav sosioøkonomisk status.

– Det kan tyde på at idretten ikke rekrutterer like mye i alle sosiale lag, eller at frafallet som skjer med økende alder, ikke er tilfeldig. Men funnene våre viser uansett at idretten står sterkt i alle de sosiale lagene i befolkningen, sier Enstad.

Guttene trener mest

Blant de 81 prosentene som trener fast minst én gang i uka, er det en ganske lik fordeling mellom jenter og gutter. Men guttene har generelt et høyere aktivitetsnivå enn jentene. Blant 10 – 12-åringene trener 25 prosent av guttene minst fem ganger i uka, mens den tilsvarende andelen blant jenter er 14 prosent.

Tallene viser at det er blant guttene at treningsmengden har økt mest.

– Bare siden pandemien har andelen gutter som trener ukentlig, økt med fem prosent. I løpet av de ti siste årene har det vært en nesten dobling av gutter på ungdomstrinnet som trener på treningsstudio, sier Bakken.

Mens guttene er overrepresentert i treningsstudio, driver jentene oftere med andre former for organiserte treningsaktiviteter. Det kan for eksempel være dans.

I organisert idrett er det omtrent like mange gutter som jenter som er med gjennom oppveksten, men blant de aktive guttene er det flere som trener oftere enn jentene.

– Guttene er også med i den organiserte idretten lenger enn jentene.

Mindre organisert idrett med alderen

I rapporten kommer det videre fram at 60 prosent av åttendeklassingene er med i et idrettslag, men bare 25 prosent er fortsatt med når de går i 3. klasse i videregående.

– Frafallet i den organiserte idretten starter i hovedsak ved ungdomsskolealder. Da ser vi en kraftig dreining mot treningssentre, sier Bakken.

Mens 21 prosent på åttende trinn trener på treningsstudio, gjør nesten 50 prosent på tiende trinn det. Kjønnsforskjellene er små for egentrening på ungdomstrinnet, men det er mer utbredt blant jentene i videregående.

– Uansett ser vi at både gutter og jenter prioriterer treningssenter sterkere når de blir eldre. Men vi må også huske på at treningsstudio ikke er et alternativ for de yngste barna.

Naturlig dreining mot treningssentre

Bakken minner om at selv om mange slutter på for eksempel håndball eller fotballaget når de blir eldre, betyr det ikke at de nødvendigvis slutter å trene. 

Han sier at endringen i hva og hvordan de trener er en helt naturlig utvikling.

– Mange erfarer at den organiserte idretten tar mer tid og blir for seriøs. Da kan treningssenteret fremstå som et mer fleksibelt alternativ.

I tillegg øker arbeidsmengden på skolen. Ungdomstiden er en periode hvor de unge selv er i endring. De får gjerne mer frihet og nye venner. Da kan de faste treningstider oppleves begrensende, fortsetter han.

– Tilbudet i treningssentrene blir også stadig forbedret og utvidet. Vi må heller ikke glemme at utseendepress og kroppsfokus kan være med å påvirke hvordan ungdommen trener.

Referanser:

Anders Bakken: Ungdata 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 6/24, 2024.

Anders Bakken og Frøydis Enstad: Ungdata junior 2024. Nasjonale resultater. NOVA Rapport 5/24, 2024.

Om Ungata-rapportene

NOVA gir i år ut to nasjonale rapporter fra Ungdata, en som inkluderer svar fra 150.000 ungdommer fra 8. klasse til og med 3. klasse i videregående, og Ungdata junior som inneholder svar fra vel 64.000 barn mellom 10 og 12 år (5.–7. klasse). 

For mer informasjon om Ungdata, besøk ungdata.no.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hva skjer når elver får egne rettigheter?

• 

  Mødrene til funksjonshemmede barn jobber redusert, er mer sykmeldt og slutter ofte helt å jobbe

• 

  Allmenn obligatorisk verneplikt kan ha virket inkluderende for mange unge, ifølge forsker

• 

  Slik kan kommuner mestre eldrebølgen, klimakrisen og krisen i barnevernet

• 

  Øyebevegelsene til barna kan avsløre autisme

• 

  Norske barn og unge trives dårligere og dårligere på skolen

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER