Laks som er smittet av bakterien, kan få rødmunnsyke. Denne sykdommen forårsaker betennelse i munnen og svelget, og kan føre til blødninger. 

Det kan gi alvorlige helseproblemer og føre til at opptil 30 prosent av laksen dør.

Nå samarbeider forskere og oppdrettere for å finne de viktigste risikofaktorene i produksjonskjeden.

– Ved å bruke miljø-DNA kan vi få et bilde av smittetrykket i vannet. Slik kan vi følge hele fiskegruppen i stedet for å teste enkelte individer, sier Hans-Arne Berg Frantzen.

Ørsmå genetiske spor

Miljø-DNA er DNA hentet fra miljøprøver. En vannprøve inneholder genetiske spor fra alle organismer som lever der, også DNA fra bakterier. 

Slik kan forskere overvåke smittetrykket i vannet som fisken lever i. 

Mikroorganismer som bakterier, blir altså oppdaget i vannprøver uten at man trenger å stresse eller avlive fisken.

Frantzen er ansatt ved ACD Pharma og masterstudent ved Nord universitet. 

Nå skal han hjelpe fiskeoppdretterne med å få bukt med den gjenstridige bakterien Yersinia ruckeri. En bakterie som har blitt et økende problem for norske lakseoppdrettere.

– 2023 var et toppår for yersiniose med det høyeste antall utbrudd siden 2012. Alt tyder på at 2024 vil bli enda verre, sier Frantzen.

Bryter ut når fisken blir stresset

Selv om Y. ruckeri er en ferskvannsbakterie som trives best ved forholdsvis høye temperaturer, opplever oppdrettere at sykdommen kan bryte ut hos laksen etter at den er satt ut i sjø.

Smolt er den unge laksen som har gjennomgått endringer for å kunne leve i saltvann.

Om bakterien ligger latent i fisken i smoltfasen, kan sykdommen bryte ut når fisken opplever stress og miljøskifte.  

– Problemet oppstår gjerne i fasen når fisken flyttes fra ferskvann til sjø. Ved flytting blir fisken stresset. Fisk som er bærere av bakterien, vil kunne utvikle sykdommen, spesielt om dette skjer om sommeren, sier forsker Hetron M. Munang'andu ved Nord universitet.

Risiko for laks i varmt vann

Et annet kritisk punkt er når fisken skal avluses. 

Forskere ved Veterinærinstituttet har nylig påvist at laks med latent infeksjon av denne bakterien kan skille ut store mengder bakterier når de utsettes for avlusning i varmt vann, såkalt termisk avlusning. 

Bakterien blir oppkonsentrert i behandlingskammeret samtidig som fisken blir utsatt for både stress og fysiske skader.

– Avlusing innebærer en stor risiko. Men det avhenger mye av hva som har skjedd før avlusingen, sier Frantzen.

Han peker på hvordan fisken utsettes for en rekke risikofaktorer før den kommer i sjøen, som sortering, flytting, vaksinering og biltransport. Også biofiltre i anlegget kan utgjøre en risiko ettersom det kan huse bakterier som skilles ut av infisert fisk.

– Sykdomsrisikoen kan håndteres med forskjellige tiltak, og vi vil se på ulike framgangsmåter. Så langt ser vi at miljø-DNA virker lovende. Så blir spørsmålet hvordan vi skal håndtere det i det praktiske liv, sier Frantzen.

Tester vaksinert fisk

– Vi har en situasjon med stadig mer lakselus. I dag er halvparten av alle injeksjonsvaksiner mot bakterien Yersinia. Det er en tydelig indikasjon på at det er et økende problem, sier Frantzen. 

Han ønsker nå å undersøke om vaksinert fisk fortsetter å slippe ut bakterier når den blir stresset. Dette kan ha stor betydning om oppdrettere setter sammen fisk fra flere smoltgrupper. For eksempel en gruppe som er vaksinert og en annen som ikke er vaksinert.

Arbeidet hans vil være den første studien som bruker miljø-DNA for å identifisere hvor og når det er høy risiko for at sykdommen kan spres. Forskeren mener det er nødvendig for å håndtere laksesykdommer i oppdrettsnæringen. Hele 20 settefiskanlegg deltar i forskningsprosjektet.

– Vi er veldig glade for å kunne bidra til å løse problemer i næringen. Både gjennom utdanning og gjennom det å ta i bruk ny teknologi, sier Munang'Andu ved Nord universitet.

– Å bruke miljø-DNA for å overvåke sykdommer i oppdrettsnæringen er en helt ny tilnærming, sier Frantzen.

Han trekker også fram at vaksinering og bruk av såkalte bakteriofager, bestemte virus som angriper bakterien, er viktige tiltak mot sykdommen.

Samarbeid om forskningen på bakterien

Forskningsprosjektet er et samarbeid mellom Nord universitet og bioteknologiselskapene ACD Pharma og Patogen. Øyvind Kileng er seniorforsker i ACD Pharma. Han sier prosjektet er viktig for å utvide kunnskapen om biosikkerhet og smittespredning i akvakulturnæringen.

Artikkelen er produsert og finansiert av Nord universitet

Nord universitet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Nord universitet:

• 

  For Stian Blipp kan virtuelle eiendeler ha like stor verdi som fysiske samlerobjekter. Han er ikke alene

• 

  – Som forsker står det deg fritt å formidle forskningen din som du ønsker

• 

  – Slankespalter i ukeblader bidro til spiseforstyrrelser

• 

  Store russiske investeringer i Arktis gir et glimt av Putins visjoner for nordområdene

• 

  Roboter kan løse framtidas mangel på helsepersonell

• 

  Blæretang gir mindre metan i promp

Les flere artikler fra Nord universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER