tag

Rekordstor kartlegging av viking-DNA viser at mange hadde mørkt hår og sør-europeiske gener

– Nesten overalt der vikingene kom fram, hadde de sex med lokalbefolkningen, sier lederen bak den hittil største studien av såkalt fossilt DNA.

Evnen til å tåle melk spredte seg med rekordfart igjennom Europa

Dette tyder på at det må ha vært en stor fordel å kunne drikke melk, mener forskerne, etter å ha undersøkt falne i et stort bronsealderslag.

Norgesnaturen blir kartlagt med DNA-analyser

Den nye metoden oppdager flere arter enn den beste biologen.

UTVALGTE STILLINGER:

Neandertalere kan ha følt mer smerte

Hvis du har en lavere smerteterskel, kan du kanskje skylde på neandertalere.

Sjeldent funn av hunnbjørn med fem unger i Karasjok

Det er svært uvanlig at en binne har fem unger, ifølge forsker.

Du og jeg og alle er i slekt med Harald Hårfagre

REDAKTØREN ANBEFALER: Vi har mye gull i forskning.no-arkivet. Her er en godbit om hvem vi stammer fra.

Cellenes overivrige vaktmestere kan øke risikoen for kreft

Norske forskere har funnet ut hvordan ødeleggende endringer i arvestoffet vårt oppstår. Dette kan føre til kreft.

– Betre kartlegging av biomangfald i miljøutsette område er mogleg

Dagens metodar for å kartleggje tilstanden i sårbare økosystem er omstendelege og omtrentlege. DNA-baserte løysingar kan gje betre overvaking.

Bakterier kan gjøre sprøytemidler overflødige

Bakterier kan vise seg å revolusjonere landbruket ved å gjøre plantevernmidler overflødige på jorder og i drivhus. Danske forskere gransker potensialet i millionprosjekt.

47 bjørner er observert i grenseområdene mot Finland og Russland

Dobbelt så mange brunbjørner ble registret i tellingen i 2019 som fire år før. Forskerne samler inn hår og bæsj fra dyrene for å finne antallet.

Slik avslører forskerne fremmede fisker i Norge

Nye metoder skal avsløre fisk som ikke hører hjemme her.

Koronaviruset muterer hele tiden: Hvorfor? Hvordan? Og er det farlig?

Bør vi være redde for mutasjoner og nye varianter av koronaviruset?

Fedme-gener senket forbrenningen

Halvparten av befolkningen har gener som kan hindre kroppen i å forbrenne kalorier. Da norske forskere slo ut disse genene i mus, ble dyra syltynne, selv om de spiste like mye som andre.

Blindpassasjerer på hageplanter blir avslørt av miljø-DNA

Millioner av dyr og insekter følger med hageplanter som importeres til Norge. Miljø-DNA gjør det mulig å identifisere flere av de små skapningene.

Fant samtalen som finner sted i menneskets DNA

Grunnforskning: Et nytt funn om hvordan celler reparerer seg selv, kan ha betydning for hvordan fremtidens kreftmedisiner skal lages.

Forskere har oppdaget et nytt lag i livets genetiske kode

Cellene våre inneholder et hittil ukjent lag med informasjon. Et helt nytt nivå av regulering, som kanskje gjør oss mer tilpasningsdyktige. Eller syke, når systemet slår feil. Rydd scenen for epitranskriptomikken.

Forskere fikk rundorm til å leve fem ganger lenger enn normalt

I lang tid har forskere prøvd å forstå mekanismene som forårsaker alderdom. Nå kan de ha kommet ett skritt lenger.

Genene som gir psykiske lidelser, kan også styre vekta

Mennesker med alvorlig depresjon eller bipolar lidelse kan ha større genetisk risiko for fedme, mens personer med schizofreni kan være beskyttet mot overvekt, viser en norsk studie.

Hvordan kan bjørner ligge stille i månedsvis uten å miste musklene sine?

Forskere har sammenlignet bjørne-DNA med prøver fra mennesker, mus og små marker.

Mørkhudet, blåøyd jente tygde denne tyggisen for 5700 år siden

Den eldgamle tyggegummien fra Danmark inneholder forbløffende godt bevart DNA. Det avslører både jentas opphav, hva hun hadde spist og hvilke bakterier hun hadde i munnen.

Genene dine har mye å si for hvor lykkelig du er

Meike Bartels er en av verdens ledende forskere på lykke. Hun mener genene forklarer hvorfor noen er mer tilfreds med livet enn andre. Og hvorfor to mennesker med depresjon kan trenge helt ulik behandling.

Forskning som viser at mennesket stammer fra Botswana får kritikk

Forskere konkluderer med at det moderne menneskets opphav var i Botswana, sør i Afrika, men mange kritiserer både metodene og resultatet. Norsk forsker mener studien har begrensninger, men er uenig i flere deler av kritikken.

Vi stammer alle fra Botswana, ifølge ny gen-forskning

Menneskets vugge sto på saltslettene litt sør for Zambezielva i Botswana, og ikke i Øst-Afrika, konkluderer forskere på bakgrunn av stor analyse av genetikk.

Slik kan forskere ta CRISPR-teknologien til et helt nytt nivå

Hvis den markante oppgraderingen av DNA-saksen CRISPR fungerer som forskerne håper, kan den rette 89 prosent av alle de genetiske feilene som er årsaken til sykdom blant mennesker.

– Fantastisk opplevelse å få bla i Mendels manuskript

– Det var en fantastisk opplevelse å besøke klosteret hvor Gregor Mendel jobbet. Det var enda mer fantastisk å få bla i hans store og revolusjonerende manuskript, som la grunnlaget for hele den moderne genetikken, forteller professor Nils Chr. Stenseth.

Bjørnedyr overlever det meste. Nå vet forskere mer om hvordan de greier det.

De hardføre knøttene kan lage et beskyttende «skjold» rundt arvestoffet sitt.

Fars overvekt i puberteten øker risikoen for at barna hans får astma

Hvis far er overvektig i ungdommen, har hans framtidige barn mer enn doblet risiko for å få astma, viser stor generasjonsstudie.

Nå kan politiet finne DNA-bevis i skitne spor på åstedet

Mange biologiske spor på åstedet for en kriminell handling er for skitne til å kunne analyseres. En ny, svensk oppdagelse gjør at etterforskere nå kan finne DNA også i spor fra veldig skitne åsteder.

Barn med uhelbredelig hjernesykdom kan få hjelp av genmodifiserte sauer

Forskerne brukte CRISPR-metoden til å redigere genene til sauene slik at de fikk den arvelige sykdommen. Nå kan de teste ulike behandlinger.

«Genet for homoseksualitet» finnes ikke, fastslår forskere

Men selv om det ikke er et enkelt, avgjørende gen, ser mange genvarianter ut til å spille en liten rolle for de seksuelle preferansene våre.

Kriminaltekniske metoder avslører fremmede arter i naturen

Miljø-DNA er det nye store for å overvåke og beskytte våre økosystemer.

Slik blir hunnfisk til hannfisk på få uker

Klovnefisken, kjent fra filmen Oppdrag Nemo, kan skifte kjønn i løpet av to-tre uker. Det kan også fem hundre andre fiskearter. Nå har forskere i New Zealand avdekket mer av hvordan dette mysteriet foregår.

Fedmegener gjør folk enda tykkere enn før

Alle befolkningsgrupper har blitt tyngre i løpet av de siste 30 årene, viser en ny, norsk studie. Men mennesker med uheldige gener drar stadig lengre fra på fedmekurvene.

Er du hundemenneske? Det kan ligge i genene dine

Valget om å ha hund er omtrent 50 prosent påvirket av genene våre, mener svenske forskere. De spør seg om forklaringen ligger i vårt lange og nære forhold til hunden.

Danske forskere finner «nytt» folkeslag etter analyser av 31 000 år gamle melketenner fra Sibir

– En avgjørende brikke i puslespillet om de første amerikanerne.

Kan ha gitt kinesiske CRISPR-tvillinger risiko for tidlig død

Da skandaleforskeren endret genene for å beskytte jentene mot HIV, kan han samtidig ha gitt dem høyere risiko for å dø av andre ting.

Enorm studie av bakterier i kroppen viser at de spiller en rolle i alt fra tidlig fødsel til inflammatorisk tarmsykdom

Etter ti år med kartlegging og forskning på bakteriegener i Human Microbiome Project, oppsummerer forskerne resultatene. Men hvordan skal all kunnskapen omsettes til behandling?

Veggedyr levde samtidig med dinosaurene

– Vi ble overrasket over å finne ut at dyregruppen er dobbelt så gammel som vi hittil har trodd, sier forsker.

Dyphavsfisk kan trolig se farger i stummende mørke

Fiskearter som lever på store havdyp, har en mye bedre utstyrt synssans enn oss mennesker. Antakelig kan de se noen slags farger i det som for mennesker er et stummende mørke.

Lakseungar med oppdrettsforeldre døyr lettare enn villfisk

Rømt oppdrettsfisk påverkar dei arvelege eigenskapane til villaksen si tilpassing til eit liv i naturen, til det verre. Omfattande forskning over ti år viser at avkom av oppdrettslaks ikkje klarer seg like godt i elva og i havet.

Hvor kommer den skandinaviske ulven fra?

Det er ingen tegn på at hybrider mellom hund og ulv skal ha bidratt til den skandinaviske ulvestammen, ifølge ny forskning.

Møt havets nye edderkopp

De har lyseblått blod og har ikke forandret seg de siste 150 millioner år. Men hva er egentlig hesteskokrabbene?

Vannprøver avslører fremmed fisk

En liten skvett vann er alt som skal til for å oppdage uønskede, fremmede fiskearter i norske elver og innsjøer. Metoden er en revolusjon for forskere som før måtte fange fisken.

Lykkelig gift? Dine eller partnerens gener kan ha æren

Ektepar rapporterte om at de var betydelig mer tilfredse med forholdet dersom minst en av partene hadde en bestemt genvariant.

Forskere sikrer DNA-et til norsk gran i skogen

I åtte små skogsområder på Østlandet står grantrær med et så spesielt verdifullt genetisk materiale at de nå blir bevart for fremtidig bruk.

Nyoppdaget sykdom utløser epilepsi og rammer barns IQ

Foreløpig kjenner forskerne til tre barn som lider av den sjeldne sykdommen.

Barn går ned i vekt på tross av fedmegener

– Det er en myte om at hvis noe er genetisk, så er løpet nærmest kjørt, sier dansk forsker.

Spor av pest funnet i steinalderkvinne: Forklarer kanskje mystisk mangel på mennesker

De eldste sporene av pest er fra en tid da det på uforklarlig vis også er et hull i de arkeologiske funnene etter mennesker.

Kritisk til ny krefttest som skal kunne gi svar på ti minutter

Norsk forsker mener det er uetisk å tilby en test uten å kunne behandle det den oppdager.

Evolusjon i aksjon: Laksen krymper

En ny studie viser genetiske bevis på at laksen stadig blir mindre. Forskerne sier vi er vitne til evolusjon.

Frem for den urene rase

KOMMENTAR: Var det først da Homo sapiens blandet seg med neandertaleren, at vi – en hybrid – kunne erobre Europa? Hybrider har flere gode egenskaper enn du tror.

Kinesisk forsker borte etter påstander om genredigering av mennesker

Den kinesiske forskeren He Jiankui er ikke blitt sett offentlig siden konferansen i Hongkong der han hevdet å ha redigert DNA-et til to babyer.

Bioteknologirådet vil myke opp loven om genteknologi

Det er behov for en mer framtidsrettet lov om genteknologi, mener Bioteknologirådet.

Bakterien bak Svartedauden er påvist i norsk skjelett for første gang

Pestofferet var en mann på mellom tretti og førti år som levde i middelalderen. Den grunne graven hans tyder på en rask begravelse.

10 000 år gamle knokler fra Brasil har gener fra stillehavsøyer

Hvordan kom de dit?

Hvordan oppdage arvelig hjertesvikt?

– Mange er ikke klar over at det å få en hjertesvikt-diagnose er like alvorlig som å få en kreftdiagnose, sier forsker. For Frode Mauroy ble livet snudd på hodet da han fikk diagnosen.

Dansk lege oppdager hittil ukjent arvelig hjertesykdom

For første gang på 18 år må en ny hjertesykdom skrives inn i lærebøkene.

Potet-gen kan ha stålsatt de første Andes-folkene for livet i høyden

Fjellfolk som lever i ekstreme høyder, har gener som er tilpasset et liv under ekstreme forhold. Tibetanere har gener som beskytter dem mot høydesyke. Urfolkene i Andesfjellene tilpasset seg heller en diett av poteter.

Tilbakeviser teori om de mystiske «paleoamerikanerne»

Studier av kranier fra Nord- og Sør-Amerika har gitt grobunn for teorien om paleoamerikanerne, en gruppe som skal ha befolket kontinentet før de amerikanske urfolkene. Ny studie avviser dette.

Hvor kom neandertalerne fra?

Spør en forsker: Neandertalernes historie er på mange måter også vår historie. Fortellingen om hvordan våre veier skiltes, begynte med en gruppe oppdagelsesreisende for om lag 700 000 år siden.

Faktisk.no: Ingenting tyder på at det er farlig å spise GMO-mat

Lege og blogger Berit Nordstrand er en av flere som er kritisk til genmanipulert mat. Men hva er egentlig GMO-mat? Og er det farlig for oss å spise?

Kavlipris-vinnere mener EU-domstolen har misforstått CRISPR

Emmanuelle Charpentier og Virginijus Šikšnys mener EU-domstolen har misforstått genredigeringsteknologien deres. Nylig ble den plassert i samme bås som GMO.

Utdødd hulebjørn lever videre i brunbjørnens gener

Brunbjørnen er omtrent like mye hulebjørn som vi er neandertaler.

Arvematerialet til hvete er kartlagt – og det er fem ganger større enn menneske-genomet

Den detaljerte kartleggingen av det enorme genomet har tatt 13 år og baner vei for utviklingen av bedre typer hvete.

Forskere vil utvikle allergivennlig hvete

Forskere har nå full oversikt over hvetens omfattende genmateriale. Nå åpner de for å lage hvete som tåler klimaendringer, gir bedre brød og som kan spises av glutenallergikere.

Norrøne bosettere på Grønland dominerte elfenbenshandelen, viser DNA

I 200 år ble elfenben først og fremst utvunnet av støttenner fra hvalrosser. Det viser en ny studie, som samtidig kan gi en indikasjon om hvorfor koloniene på Grønland forsvant.

Språkgenet spredde seg ikke slik forskere har trodd i 15 år

Forskere tilbakeviser tidligere teori om at språkgenet FoxP2 bare sveipet seg inn i menneskeslekten. Men de kommer ikke med noen ny fasit.

CRISPR kan kanskje gi kreft

CRISPR er fremtidens store håp innen genteknologi, men nå viser to nye studier at teknologien kanskje kan føre til kreft. Flere forskere tror likevel at metoden skal bli trygg for mennesker.

Oslo universitetssykehus får kritikk av fylkesmannen for «medisinsk uforsvarlig» behandling

Men fylkesmannens kritikk får ingen konsekvenser. En studie om samme genvariant er nylig trukket tilbake. – Forskere kan som alle andre gjøre feil, sier avdelingsleder Dag Undlien til forskning.no.

Har funnet cellene som bremser laksens kjønnsmodning

At hannlaks blir tidlig kjønnsmoden er et problem både for oppdrettsfisken og -næringen. Nå har forskere funnet hvilke celler som bremser kjønnsmodningen.

Kavlipriser for å avsløre stjernefødsler og hørselens mysterier

Årets prisdryss fra den avdøde, norskfødte mangemilliardæren Fred Kavli hedrer for første gang flere kvinner enn menn. Kavlis forskningspriser på tre millioner dollar deles i år ut til syv forskere fra fem land.

CRISPR-oppfinnerne får Kavliprisen

Det er bare noen få år siden Emmanuelle Charpentier, Jennifer A. Doudna og Virginijus Šikšnys fant en saks som enkelt kunne klippe i genene våre. Nå tildeles de Kavliprisen og en million dollar.

Danske forskere skal jakte på Loch Ness-uhyret

Latterlig å fortsette å lete etter monsteret, mener australsk forsker. Men det er mening bak galskapen.

Musemors oppdragelse forandret genene i hjernen til ungene

– Håpløst å skille mellom gener og miljø, sier forsker.

Skjeletter fra middelalderen gjemmer på bakterier fra makaber sykdom

Knokler fra middelalderen er så godt bevart at forskere kan finne DNA fra både mennesker og bakterier. Det gir ny kunnskap om en av middelalderens verste plager: spedalskhet.