I en undersøkelse med 978 sosialarbeidere som jobber i barnevernet, rapporterte en hele 76 prosent symptomer på utbrenthet. 54 prosent rapporterte symptomer på sekundært traumatisk stress. Sosialarbeiderne var alle sosionomer og barnevernspedagoger.

Nesten halvparten av deltakerne rapporterte om et alvorlig høyt nivå av emosjonelt stress. 

Blant de barnevernsansatte som var under 40 år, scoret opp til 65 prosent så høyt på emosjonelt stress at de kunne trenge hjelp.

Til sammenligning rapporterer 18-20 prosent av befolkningen psykisk belastning tilsvarende ulike psykiske lidelser i løpet av ett år.

– Dette behøver ikke å bety at det foreligger noen alvorlig psykisk lidelse. Det kan likevel bety at du har et såpass høyt emosjonelt stressnivå at du kan ha behov for hjelp til å mestre det.

Det sier forsker og professor Amy Østertun Geirdal. Hun har gjennomført denne studien sammen med Alicja Olkowska og Per Nerdrum. 

Disse ansatte er mest utsatt

Noen grupper av ansatte i barnevernet skiller seg mest ut:

• Yngre ansatte
• Ansatte med lavest utdanningsnivå. Det vil si bachelorgrad.
• Ansatte med få år siden fullført relevant utdanning.
• Ansatte med kort arbeidserfaring.
• Saksbehandlere i barnevernet og de som jobber i førstelinjen.

– Hvorfor akkurat disse?

– Vi ser at alder er en buffer mot psykisk uhelse. Dette er i tråd med tidligere forskning, sier Geirdal.

Jo lenger du har stått i jobben, desto mer erfaring har du med å håndtere følelsene.

– Du bygger erfaring og vet hva du kan etter flere år i denne jobben. Og så er det nok mange som opplever et praksissjokk når de er nye i jobben, sier Geirdal.

– Det kan det også være slik at de som er eldst er de som har tålt stresset best i utgangspunktet da de var unge og begynte i jobben, sier Alicja Olkowska.

Tøft å være ny

Generelt vet vi at det er høy turnover i barnevernet. Folk blir utslitte og finner seg andre jobber. Vi vet også at mange unge og relativt nyutdannede søker seg vekk fra jobben.

– Mange unge kommer inn i jobben og får virkeligheten «midt i ansiktet», sier Geirdal. 

– Som ny vil man derfor trenge mer tid til å bli kjent med hvordan systemer på jobben fungerer. Man må finne sin måte å organisere arbeidet på, sier Olkowska.

Tøffest i førstelinjen

Saksbehandlere i førstelinjen rapporterer om dårligere psykisk helse enn de som jobber i andrelinjetjenesten.

– Førstelinjen er de som møter mennesker som har sitt første møte med barnevernet, sier hun.

Arbeidspresset blir for høyt

Forskerne tror også at arbeidspresset til ansatte i barnevernet kan bli for høyt.

 – I førstelinjen kan man fort oppleve at man får mange familier å jobbe med. Man blir ikke ordentlig ferdig med sakene før det står en annen sak og banker på døren, sier Geirdal.

Selv om en sak er avsluttet formelt sett, er det ikke sikkert at de ansatte opplever det slik.

– Det er fort gjort å tenke at man kunne gjort noe annerledes, at man skulle fulgt opp tettere og at man kunne gjort mer, sier Geirdal.

Kritiseres i media

Et annet stressmoment er at barnevernet hyppig kritiseres i media. Men media får sjeldent noe svar fra barnevernet.

Det kan fort bli frustrerende for de ansatte når de fremstilles ensidig negativt i mediene.

– Du vet med deg selv at du gjør denne jobben for å hjelpe barn og familier. Men mediedekningen og alt man leser om barnevernet, sier det motsatte, sier Geirdal.

– Hva kan hjelpe?

Forskningen deres viser at veiledning kan hjelpe de ansatte med å håndtere den psykiske belastningen.

– Særlig veiledning i grupper der det er et fokus på egne opplevelser, sier Geirdal.

Denne typen veiledning ser forskerne kan ha en positiv effekt på den psykiske helsen. Det har de sammenlignet med individuell veiledning der fokuset ligger på saken alene.

– Dette kan være spesielt viktig for de unge og uerfarne i barnevernet. Det er nyttig å snakke gjennom saker og hva som ble gjort i den. Men gruppeveiledning der det fokuseres på de ansattes følelser og håndtering av disse, viser seg å være særlig viktig, sier Geirdal.

– Erfaringene og refleksjonene til kolleger kan oppleves støttende. I tillegg kan man få en bekreftelse på at man ikke er alene om å ha det tøft på jobben, sier Olkowska.

Samlet dataene i pandemien

– Svarene i undersøkelsen ble samlet inn under pandemien i 2020. Hvilken betydning kan det ha hatt for resultatene?

– Det kan ha hatt en innvirkning på svarene. Det er klart. Og vi ønsker å gjøre oppfølgingsstudier for å få bekreftet det vi finner i denne, sier Geirdal.

Referanse:

Amy K. Østertun Geirdal, Per Nerdrum og Alicja Olkowska: Mental helse og livskvalitet hos norske barnevernsarbeidere. European Journal of Social Work, 2024. Doi.org/10.1080/13691457.2024.2317907

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER