Forskere har undersøkt effektene av forsøk i flere land med tiltak inspirert av borgerlønn. 

Borgerlønn er å motta stønad uten krav til å måtte jobbe eller levere noe tilbake til samfunnet. 

Det står i motsetning til for eksempel NAVs aktiveringspolitikk. Her må du delta i aktiviteter for motta støtte. Dette kan være opplæring, arbeidstrening eller jobbsøkerkurs.

I land som Nederland og Finland har forskere testet ut tiltak inspirert av borgerlønn. Målet er å få flere i jobb. 

– Vanlig aktiveringspolitikk – å kreve at stønadsmottakerne deltar i aktiviteter slik vi har i Norge, framstår ikke som bedre enn de elementene som ble testet ut, sier forsker Ann-Helén Bay. 

Hun er forsker ved Handelshøyskolen og Kompetansesenter for arbeidsinkludering (KAI) på OsloMet.

Forsøk i fire land

Hun og andre forskere har undersøkt effektene av forsøk inspirert av borgerlønn i fire moderne velferdsstater: Canada, Tyskland, Nederland og Finland.

Ingen av forsøkene retter seg mot hele befolkningen. 

Forsøkspersonene har enten lav inntekt eller er mottakere av sosialhjelp eller annen økonomisk støtte fra staten.

To land Norge kan lære av

Resultatene viser altså at sysselsettingen ikke lå på et høyere nivå i kontrollgruppen sammenlignet med forsøksgruppene i disse landene.

Forskerne mener det er forsøkene i Finland og Nederland som Norge kan lære mest av.

– Det skyldes først og fremst at deres velferdsmodell ligner på vår, preget av universelle og komparativt sett sjenerøse ytelser og med sterk vekt på viktigheten at flest mulige deltar i inntektsgivende arbeid, sier Ann-Helén Bay.

Ganske likt resultat for borgerlønn og vanlige NAV-tiltak

Myndighetene i Finland og Nederland ga grønt lys til forsøkene nettopp fordi målet uansett var å få flere i arbeid.

– Resultatene fra Finland og Nederland er litt usikre. Det kan se ut til at noen flere kom i arbeid i Finland mot slutten sammenliknet med kontrollgruppen som mottok tradisjonell aktivering, sier hun.

Uansett, i ingen av landene var resultatene bedre for kontrollgruppen når det gjaldt yrkesdeltakelse enn for de som mottok en ytelse som ligner borgerlønn.

– Tiltakene var altså like ineffektive, og ingen av dem fikk særlige mange sysselsatt, sier Bay.

Tillit i stedet for krav

Bay forklarer at de finske og nederlandske forsøkene ga deltakerne tillit over en viss periode slik at de kunne lete etter jobb på egen hånd.

– I disse eksperimentene forsøkte man å gi mottakerne tillit til at de ville forsøke å komme seg i arbeid selv fremfor at de ble fulgt opp og stilt krav til, sier hun.

Lite forskjell, lite debatt

Å gi stønad uten å stille krav økte ikke sysselsettingen over de to årene eksperimentene varte. Men den var heller ikke lavere. 

Hva forteller det?

– Det er jo et tankekors at aktiveringsregimet ikke så ut til å gjøre en stor forskjell, sier Bay.

Et aktiveringsregime betyr altså at NAV krever at mottakere deltar i aktiviteter for at de skal kunne motta støtte.

Resultatene i forsøkene førte heller ikke til stor debatt i disse landene de ble testet ut i.

– Det skyldes nok at et aktiveringsregime har flere formål enn bare å få folk i jobb, sier hun.

Dagens system krever at de som får støtte fra staten, må søke etter jobber for at andre borgere skal synes det er rettferdig. Med borgerlønn får alle en grunninntekt uten krav, men det kan være vanskeligere for folk å godta.

Aktiveringsregimet har altså som jobb å legitimere at noen borgere mottar ytelser, mens andre ikke får det. Det oppleves mer rettferdig for dem som ikke mottar disse ytelsene, forklarer Bay.

Kan så tvil om regimet som stiller krav

Det ble altså ingen stor debatt eller endring av politikken i Finland eller Nederland.

– Men det var jo ikke aktiveringspolitikken som var oppe til doms. Verken i Nederland eller Finland. Så det kom ingen konklusjon, sier Bay.

Hun tror allikevel det ligger noe i funnene fra forsøkene.

– Funnet kan jo så tvil om hvor effektiv den tradisjonelle aktiveringspolitikken er for å få folk ut i arbeid. Og det er jo også interessant å merke seg i en norsk sammenheng også, sier hun.

Avgjørende at forsøkene skulle føre til flere i arbeid

Forskerne mener at målet om å få flere i arbeid var avgjørende for at politikere i Nederland og Finland skulle støtte gjennomføringen av forsøkene.

– Dette ville også vært tilfellet i Norge om vi skulle testet ut noe slikt her, sier Bay.

Hun mener at de store politiske partiene er så enige om å støtte arbeidslinjen at det påvirker alle forsøk. Det gjør det vanskelig å gjennomføre eksperimenter uten at målet også er å få flere i arbeid.

Referanse:

Ann-Helén Bay mfl.: Borgerlønnsinspirerte forsøk i fire moderne velferdsstater. En litteraturstudie. NOVA Notat;4/24, 2024.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

• 

  Hva er mandatet til mangfoldsrådgiverne i skolen?

• 

  Er det greitt at legen overtalar pasienten til å velje ei bestemt behandling?

• 

  Husarbeidet vårt er i endring. Særlig én type gjør vi stadig mer av

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER