tag

30 000 utvandrer fra Norge hvert år

Hvem er de og hvorfor forlater de ett av verdens lykkeligste land? Nå skal forskerne finne svar på den økte utvandringen.

Korona-nedstenging: Rammet familier med funksjonshemmede barn hardt

– Det er sjokkerende og bekymringsverdig hvis velferdsstatens ulike tjenester er skreddersydd middelklassen og de som kjenner systemet, sier forsker.

Du blir ikke lykkeligere av å få barn

Heller ikke når du blir gammel.

UTVALGTE STILLINGER:

Tre grunner til at Norge så langt har lykkes med håndteringen av korona

Gode velferdsordninger, sterkt offentlig helsevesen og tillit er viktige stikkord, mener forskere på global helse.

Folkehelseinstituttet ble etablert med amerikanske oljepenger

Den norske velferdsinstitusjonen er ikke så norsk som mange tror.

– Ikke alle rusmisbrukere i fengsel får det tilbudet som de har krav på

Det er store forskjeller i behandling og rehabilitering av rusavhengige i norske fengsler. Og det er ikke nødvendigvis de mest velrenommerte fengslene som har det beste tilbudet.

En av tre eldre deltar aktivt i frivillighet

Politikerne ønsker flere eldre frivillige, men dagens eldre vil delta på egne premisser.

Unge sosialhjelpsmottakere: Aktivitetsplikt er ok, men pengetrekk kan føles urettferdig

Unge under 30 år som mottar sosialstønad må nå delta i arbeidsrelatert aktivitet. De unge synes kravet til oppmøte er rimelig, men mange synes trekk i stønaden er uforutsigbart, ifølge ny studie.

Små kommuner har ikke råd til digitale hjelpemidler til eldre

Store kommuner er godt i gang med å innføre teknologi som skal gjøre hverdagen enklere for eldre hjemmeboende. De små mangler ressurser til å gjøre det samme.

Professor sammenliker norsk barnevern med andre land: – Det norske systemet er godt

– Men vi har forbedringspunkter, mener Marit Skivenes.

De som trenger helsetiltak mest, liker dem minst

Folk flest synes det er fint at myndighetene driver med helsefremmende tiltak. Mest motstand er det blant dem som trenger tiltakene mest, nemlig folk med usunt kosthold, de som røyker og ikke trener.

Fem myter om alderdommen

Er eldre mer ensomme enn yngre? Blir du lykkeligere i alderdommen hvis du har barn? Er gamle gubber mer gretne?

Norge må tilpasse seg lavere fødselstall

All statistikk tyder på at statsministerens bønn om flere barn ikke vil føre frem. Det kan det blir flere konflikter av.

De som bor i bofellesskap får ikke bestemme over egen hverdag

– Kommunene bygger stadig større bofellesskap. Det gir ansatte kontroll og stor makt, sier Hilde Guddingsmo.

Barnevernet tar hånd om færre nye barn

Barnevernet overtar omsorg for færre nye barn. Nedgangen har vært kraftig de siste seks årene, ifølge tall fra SSB. Det er flest babyer som tas hånd om.

– NAV-reformen har sviktet de svakeste

Reformen skulle gi noen av de mest utsatte gruppene i samfunnet et bedre tilbud og få flere ut i arbeid. Nå viser ny forskning at reformen har hatt liten effekt for langtidsmottakere av sosialhjelp.

Ledere forskjellsbehandler mor og far i småbarnsfasen

Selv om ledere er positivt innstilt til likestilling og familietilpasninger for ansatte av begge kjønn, bidrar de ofte til strukturell ulikestilling i praksis, ifølge Tanja Nordberg. Hun har intervjuet ledere i politiet og advokatbransjen.

50 000 lever bare av sosialhjelp

Rundt 50 000 personer lever av sosialhjelp uten andre inntekter i Norge. Barnefamilier får utbetalt mest, men utbetalingene varierer med familiesituasjon.

Flere barn vokser opp i lavinntektsfamilier

I perioden etter 2011 har det blitt over 30 000 flere barn i husholdninger med vedvarende lav inntekt. Andelen har økt de siste årene.

Adopsjon gir bedre levekår

Likevel brukes det sjelden i barnevernet, påpeker forskerne bak den største studien av adopsjon i Norge noensinne.

Forskere: Innvandring kan ikke erstatte fødsler

Verken flyktninger eller arbeidsinnvandrere løser utfordringene med lave fødselstall, sier to av Norges ledende forskere på området til Klassekampen.

SSB: – Flere barn betyr større utgifter for staten

SSB-forsker mener Erna Solberg tar feil om at flere barn er løsningen for velferdsstaten Norge og viser til at gjennomsnittsnordmannen bare er en utgiftspost.

Eliten i Norge er positiv til innvandring

Samfunnseliten i Norge er mer positiv til innvandring enn resten av befolkningen. Eliten er også nokså positiv til velferdsstaten, men ikke alle med mye penger er begeistret for økonomisk omfordeling.

Seks av ti innvandrere i jobb fem år etter introduksjonsprogrammet

Av dem som gikk ut av introduksjonsprogrammet for innvandrere i 2011, var 63 prosent i arbeid eller utdanning etter fem år. Færrest kvinner er i jobb.

Mer pappapermisjon har ikke gitt mer likestilling i arbeidslivet

Utvidelsen av fedrekvoten fra seks til ti uker har hatt liten effekt på kvinners lønn og karriere, viser en ny rapport fra Institutt for samfunnsforskning.

En eldre befolkning kan være bra for både oss og jorda

Flere miljøforskere hevder at samfunnet bør omfavne det at vi blir eldre og færre.

– Økt barnetrygd vil redusere barnefattigdommen

At barnetrygden har stått stille siden 1990-tallet, er trolig en av årsakene til at barnefattigdommen har økt i samme periode, ifølge forsker.

Barn gjør det bedre på skolen etter gratis kjernetid i barnehagen

Minoritetsspråklige barn som har hatt gratis kjernetid i barnehage, gjør det bedre på nasjonale prøver på 5. trinn enn de barna som ikke har hatt tilbudet.

Flere uføre i Norge

I 2017 ble det 6400 flere uføre i Norge. Antallet nærmer seg nå 340 000 og utgjør 9,8 prosent av befolkningen, melder Statistisk sentralbyrå (SSB).

Somaliere mest fornøyd blant innvandrerne

Somaliere klart mest fornøyd med livskvaliteten blant innvandrerne. Mest misfornøyd er innvandrere fra Iran, Irak, Polen og Tyrkia.

Menn med høy utdanning og inntekt er lengst hjemme med barn

Leger og jurister tar ut dobbelt så lang foreldrepermisjon som mindre ressurssterke fedre i Sverige.

Norge fortsatt blant Europas dyreste land

Sammen med Island og Sveits er Norge fortsatt på toppen av listen over Europas dyreste land. Spesielt høye er prisene på alkohol og tobakk.

Vil eldre egentlig bo hjemme lengst mulig?

For hjemmekjære eldre kan det brått føles utrygt å fortsette å bo hjemme. – Pårørende må være oppmerksomme på dette, fordi en del eldre ikke selv tar initiativ til å flytte, sier forsker.

Flere kom i jobb da kravene for å få sosialhjelp ble strengere

Det ble færre unge på sosialhjelp i kommuner som skjerpet kravene til mottakerne. Men virker det å måtte yte for å få hjelp?

Borgerlønn-forsøk i Finland avsluttes

Det hittil mest omfattende forsøket på såkalt borgerlønn stanses når prøveprosjektet er over. – Ikke overraskende, mener norsk samfunnsforsker.

Hver femte person på uføretrygd er lavt utdannet

En av ti personer i Norge mellom 18 og 67 år er uføretrygdet. Folk med lav utdanning er overrepresentert.

Har Norge verdens høyeste sykefravær?

Det er fortsatt dekning for å si at Norge har verdens høyeste sykefravær, skriver Faktisk.no.

65 000 kroner per innbygger ble brukt på helse i 2017

Norge brukte 65 000 kroner per innbygger på helse i 2017, godt over 2000 kroner mer enn i 2016, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Fleire vert fødde utanfor institusjon

Om lag 500 barn vert kvart år fødde uplanlagt utanfor institusjon i Noreg, og talet gjekk opp frå 2000 til 2009. Dersom reisetida til næraste fødeavdeling er meir enn ein time, er risikoen for slik fødsel femdobla.

Noen barnevernsbarn lykkes mot alle odds. Hva skiller dem fra de det ikke går så bra med?

Nå er det nok elendighets-forskning på barnevernet, mener forsker.

Hva skal til for at barnevernet tar et nyfødt barn fra mor?

Forskere er i ferd med å avdekke hva som er årsaken til at barnevernet noen ganger går til et så dramatisk skritt at de tar fra en mor barnet rett etter fødsel.

Bedrifter ansetter flere over 55 år

Pensjonsreformen i 2011 har gjort det lettere for private bedrifter å «bli kvitt» eldre ansatte. Slik er det også blitt lettere å ansette dem, viser en ny studie.

Asylbarna har blitt fattigere

Barnefamilier på asylmottak har hatt dårlig råd i mange år, men nå henger de enda lenger etter andre i Norge.

Arbeidsgivere skyr folk med arbeidstrening via Nav

Arbeidsgivere vil heller ansette folk som har gått arbeidsledige, enn folk som har hatt arbeidstrening via Nav, viser en forskningsrapport fra Nova.

Strengere krav fra NAV kan svekke tilliten til velferdsstaten

Myndighetene i Norge har innført strengere krav for å motta ytelser. Velferdsforskere advarer om at det kan føre til at nordmenn mister politisk engasjement og tillit.

Offentlig ansatte knebles ulovlig

Det er ulovlig, men offentlige etater begrenser ytringsfriheten til de ansatte likevel. Verst er det hos dem som har rutiner for hvem som skal uttale seg til journalister.

«Hvordan har du det?»

Statistisk sentralbyrå har hørt med nordmenn om hvordan vi har det sånn til daglig.

Fattigdommen i Norge halveres om offentlige tjenester regnes med

Inntekt kan være mer enn bare penger fra lønn og trygd. Omfanget av offentlige tjenester har økt sterkt de siste tiårene. Dette bør regnes inn i folks økonomi, foreslår forsker.

– Ikke kommunens skyld at eldre med psykisk sykdom får for lite oppmerksomhet

Forsker mener kommunene blir drevet til å opptre som syndebukk for statens politikk.

Hvorfor stoler vi på hverandre?

Nordmenn har høy tillit til andre mennesker. Hvorfor det?

Endret soldatene mening da de fikk personlig kontakt med minoriteter?

På ett område fikk soldatene fra majoritetsbefolkningen en annen oppfatning. På andre områder fortsatte de å mene det samme.

Arbeidsledigheten er høyere enn Nav rapporterer

Norges Bank setter nå mer lit til at arbeidsledigheten er høyere enn Nav hevder. I det siste har tallene mellom SSB og Nav spriket mer enn vanlig, men sentralbanken vet ikke hva avviket skyldes. – Urovekkende, mener sjefanalytiker i Nordea Markets.

Forskere vil se i sykejournalene våre for å finne svindlere

Forskere betalt av DNB og Gjensidige vil sortere titusenvis av intetanende nordmenns diagnoser og sykdomshistorie for å finne flere svindlere. De forsikrer at opplysningene blir anonymisert. Datatilsynet avviser at det er mulig.

Barnas ansvar for foreldrene går ut over jobben

Mange voksne barn som hjelper foreldre sine opplever at det hemmer dem i arbeidslivet, viser ny forskning. Derfor mener forskere at vi må styrke hjemmetjenesten.

Hvor blir det av dem som skremmes bort fra trygd?

Det stilles stadig flere krav til de som får sykepenger, sosialhjelp og andre velferdsytelser. Dette skremmer en del bort fra trygd. Trygdeforskerne aner ikke hvor de blir av.

Ekstra fridager og penger får eldre arbeidstakere til å bli i jobben

Lavere stillingsprosent har ingen effekt.

Avkriminalisering av narkotika er en suksess i Portugal

Portugal lar være å straffe de som bruker stoff. 15 år etter avkriminaliseringen har bruken av narkotika falt og Portugal blir hyllet rundt i verden. Men portugiserne gjorde mye mer enn bare å fjerne straffen.

Hva skal til for å få dispensasjon fra plan- og bygningsloven?

Ryktene går om norske kommuner. Er det virkelig sånn at det er lettere å få dispensasjon for noen enn for andre?

Foreldre vil ha små skoler lokalt, ikke store skoler langt unna

Det er lite penger å spare på å sentralisere ungdomsskoler, mener forskere.

- Mer kunnskap om de eldre gir bedre hjemmetjenester

Forsker har kartlagt hva som skaper bekymringer for eldre pleietrengende og hvordan de uttrykker dem.

Stort behov for rusbehandling i norske fengsel

Å hjelpe innsatte med rusproblemene vil også hjelpe dem til å mestre den sårbare overgangen mellom soning og et liv i frihet, ifølge forsker.

Podcast: Rikdommens forbannelse

Norge ble et svært rikt land da vi fant olje, men er rikdommen egentlig et gode? Det går nemlig veldig dårlig med mange som bor i land som finner dyrebare naturressurser.

Podcast: Hva gjør at noen land lykkes og andre ikke?

Hvorfor er det slik at hovedsakelig europeiske, nordamerikanske og enkelte asiatiske land er rike og velfungerende mens mange land i Afrika og Midtøsten sliter med fattigdom og korrupsjon? Hør mer i podcasten Politikk og Røvere.

Sprik mellom storbyer i bruk av sosialhjelp blant unge

Forskjellene mellom Norges fem største byer lar seg ikke forklare med utdanningsnivå, innvandringsbakgrunn eller andre vanlige kategorier forskere vanligvis holder kjært.

Mindre skam med sosialhjelp blant unge

Stigma og marginalisering synes å være mindre utbredt etter Nav-reformen.

Podcast: Hvem sammenligner du deg med?

Alenemødre sammenligner sin økonomiske situasjon med statsministerens, russiske politikere sammenligner seg med gamle, sovjetiske ledere og vi sammenligner huset vårt med naboen. Hva gjør det med oss?

– Du treng ikkje forstå den psykisk sjuke

Det er viktigare å få ungdom som slit psykisk til å snakke med folk enn å forstå og løyse problema deira, meiner forskar.

Podcast: Hvorfor lever noen mye lenger enn andre?

Aldri har vi levd så lenge som nå. Likevel er det i tradisjonelle samfunn, der tiden har stått stille, at folk lever aller lengst. Hvorfor er det slik?

Store sosiale forskjeller blant unge

Forskjellene i levekår og livskvalitet blant norske ungdommer henger tett sammen med foreldrenes sosiale og økonomiske status.

Kina står overfor store velferdsproblemer

Noen norske velferdsordninger kan fungere som eksempel når Kina nå vil skape en velferdsstat for alle.

Foreldre til funksjonshemmede barn blir frustrert i møte med det offentlige

Mange foreldre til funksjonshemmede barn kjemper en tøff kamp om å få tilgang til alle tjenestene som skulle være deres rettigheter.

Funksjonshemmede unge faller mer og mer utenfor

Barn med funksjonshemninger skulle inkluderes med jevnaldrende. I virkeligheten blir de satt mer utenfor jo eldre de blir. Idealet om inkludering har svunnet i takt med det økte prestasjonspresset i skolen, mener forskere.

Dette fant forskeren ut etter å ha gjort feltarbeid i Nav

Nav får kritikk for ikke å gjøre nok for å få folk i arbeid. En ny feltstudie viser hvor skoen trykker.

Jakter på Norges grønne Silicon Valley

Hvor bør Norge bygge fremtidens grønne industrier? Letingen foregår ved å stable kart oppå hverandre.

De eldste er mye på internett

I aldersgruppen 80 til 100 år er det nå godt over 40 prosent som oppgir at de bruker internett daglig eller ukentlig.