I om lag en femtedel av førstegangsfødsler i Norge blir barnet forløst ved hjelp av hjelpemidlene tang og sugekopp (vakuum). Tallene er hentet fra Folkehelseinstituttet.

– Dette er et relativt vanlig tiltak, forteller forsker og fødselslege Sindre Grindheim.

Han har sett nærmere på både bekkenbunnskader, skader på barnet og kvinnenes opplevelser med å få barnet sitt forløst med disse hjelpemidlene.

– Vi vet at alle inngrep innebærer både en risiko og gevinst. Målet med min forskning er å finne ut mer om de mulige negative utfallene og fordelene med bruken av disse hjelpemidlene, sier han.

– Ingen signifikant forskjell

Alle førstegangsfødende som fødte vaginalt ved hjelp av sugekopp eller tang i perioden juni 2021 til april 2023 ved Haukeland universitetssjukehus, fikk tilbud om å delta i studien.

Totalt svarte om lag 420 på spørreskjemaet. 132 av disse hadde barna sine forløst med tang. 160 med sugekopp.

Forskeren brukte spørreskjemaer.

Deltakerne ble spurt om hvilke følelser de har knyttet til fødselen. De ble også spurt om opplevd kontroll, frykt og redsel for seg selv og barnet. 

Videre fikk de spørsmål om de tenker de ønsker å føde vaginalt også neste gang eller om de ønsker å få barnet forløst med keisersnitt istedenfor.

– Vi så at de som har utviklet fødselsangst, hadde sterke ønsker om å føde ved hjelp av keisersnitt neste gang, sier Grindheim. Disse kvinnene ble definert ut ifra høy score i egenrapporteringen.

De fant imidlertid ikke at det var noen statistisk sammenheng mellom måten barnet ble forløst på og risikoen for å få fødselsangst:

– Når vi sammenligner de to gruppene, altså de som fikk forløst barnet uten hjelpemidler, og de hvor det ble benyttet tang eller vakuum, ser vi at det er en liten økning i risikoen for fødselsangst, forteller forskeren.

Andelen var henholdsvis 12,2 prosent for de som føder barnet spontant uten hjelpemidler og 14,4 prosent for de som fødte med hjelp av tang eller sugekopp.

– Viktig å unngå at første fødsel ikke ender i akutt keisersnitt

Grindheim innrømmer at han er overrasket over funnene:

– Vi hadde trodd at et sånt type tiltak ville ha påvirket fødselsopplevelsen mer negativt enn den viser seg å gjøre, sier han.

Tidligere forskning har gitt litt ulike resultater.

– Det har for det meste vært små studier, forteller Grindheim.

Han nevner at denne studien er den største såkalte singelsenterstudien som har blitt gjennomført på hvordan kvinner opplever forløsning med tang og vakuum.

At den er singelsenter, innebærer at alle dataene er hentet inn fra en og samme klinikk.

Tidligere studier har vist at akutt keisersnitt er den fødselsopplevelsen som gir størst risiko for å utvikle fødselsangst.

– Vi vet også at å føde vaginalt i første fødsel gir lavere risiko for at neste fødsel ender med keisersnitt eller forløsning med tang eller vakuum. Derfor er det viktig å forsøke å unngå at første fødsel ender i akutt keisersnitt, sier Grindheim.

Følelse av kontroll og medbestemmelse viktig

Ifølge Grindheim så viser forskningen at uforutsette hendelser underveis i fødselen øker risikoen for en negativ opplevelse. 

Her scorer de fødslene hvor det ender med et akutt keisersnitt ofte dårligst:

Det som ellers går igjen i studiene som er blitt gjort på feltet, er at god kommunikasjon, medbestemmelse og partnerstøtte er viktige faktorer for en god fødselsopplevelse.

Utover disse faktorene så er det ifølge Grindheim vanskelig å forutsi hvilke kvinner som går ut med en god opplevelse av egen fødsel og hvilke som ikke gjør det.

Som fødselslege opplever han at kvinner som har hatt dramatiske fødsler, ofte går ut med en positiv opplevelse. Samtidig kan kvinner som medisinsk sett har hatt ukompliserte fødsler, ha hatt en traumatiserende opplevelse:

– Det er mange ting som virker inn som vi ikke kjenner til, sier Grindheim.

– En fødsel er mye mer enn forløsningen

Grindheim sier at noe av det viktigste han kan gjøre for å sikre en så god fødselsopplevelse som lege, er å forberede kvinnene på hva som skal skje:

– Måten man møter kvinnene på, kan bidra til å ta ned noe av utryggheten, sier forskeren. Og det både før, under og etter fødselen.

Han kan bare spekulere om hvorfor ikke forløsning med tang eller vakuum ser ut til å påvirke kvinnenes fødselsopplevelse negativt:

– En fødsel er gjerne så mye mer enn omtrent det kvarteret som forløsningen tar. Kanskje er det andre elementer ved fødselen som betyr mer og som overskygger akkurat den delen av opplevelsen, sier han.

Referanse:

Sindre Grindheim mfl.: Influence of instrument choice on fear of childbirth after assisted vaginal delivery: A secondary analysis of the Bergen birth study (PDF). Acta Obstet Gynecol Scand, 2025. DOI: 10.1111/aogs.15097

Monirolsadate Hosseini Tabaghdehi mfl.: Prevalence and factors affecting the negative childbirth experiences: a systematic review. Journal of Matern Fetal Neonatal Med, 2020. Sammendrag. Doi: 10.1080/14767058.2019.1583740. 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Slik takler du mørkeredsel, sceneskrekk og bekymringer

• 

  Statistikk om hjemmefødsler kan gi falsk trygghet

• 

  Aktiv dødshjelp: – Oppsikts­vekkende at man straffes så mildt

• 

  Dypvannet i Grønlandshavet synker ikke lenger. Hva har skjedd?

• 

  Forskerne ble overrasket da de satte inn diabetes-gen i mus

• 

  Krisepsykolog: – Ikke scroll deg til krigsangst og apati

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER