Flere studier viser at for friske kvinner med normale svangerskap, kan det være trygt å føde hjemme med jordmor. 

Ved slike fødsler er det også mer sjelden større fødselsrifter og klipping enn ved fødsel på sykehus.

– Utfordringen er at disse studiene gjelder de friskeste av de friskeste kvinnene. De har veldig lav risiko for komplikasjoner uansett hvor de føder, sier gynekolog og fødselslege Sindre Grindheim.

Han forsker på risiko for fødselsskader og er gjest i UiB Popviten-episoden «Hvor farlig er det å føde alene?». Grindheim er opptatt av å få frem at hjemmefødsler ikke er like trygt for alle kvinner.

– En utfordring er at en del av studiene bare har med kvinner som gjennomførte en fødsel hjemme, og ikke de som begynte fødselen hjemme, men ble overflyttet til sykehus fordi risikoen endret seg underveis. Da sitter man igjen med informasjon om en enda smalere og friskere gruppe, sier han.

Unødvendig risiko

Hjemmefødsler har fått økt oppmerksomhet de siste årene. Jordmorforeningen rapporterer at de ser en større etterspørsel for å føde hjemme. 

Tall fra Folkehelseinstituttet viser også en økning i planlagte uassisterte fødsler. I 2024 var det 21 slike fødsler mot 20 i fireårsperioden 2020 til 2023.

– Man ønsker seg en naturlig fødsel. Men så kan man spørre seg, hva er naturlig? Naturen kan være nådeløs, og naturen er brutal. Selv blant friske gravide med lav risiko kan det oppstå uforutsette hendelser man ikke kan forberede seg på, sier Grindheim.

På grunn av faren for akutte situasjoner vil han fraråde kvinner å føde hjemme uten assistanse av jordmor.

– Vi vet noe om risiko på gruppenivå. Likevel kan vi ikke plukke ut hvilke kvinner som vil få en blødning eller hvor barnet vil sitte fast. Bortsett fra blødning så er ikke slike komplikasjoner veldig vanlige, men har svært dramatiske konsekvenser, sier han. 

Han forteller at hvis for eksempel morkaken løsner for tidlig, får ikke barnet surstoff. Da kan det dø i løpet av få minutter. 

På sykehus er det da de trykker på den store røde knappen og gjennomfører et hastekeisersnitt. 

– Da må vi få ut barnet i løpet av minutter for å unngå død eller varig hjerneskade. Det vil ikke være mulig under en hjemmefødsel, sier han.

Frykter overbehandling

Forskningen på kvinner som velger hjemmefødsler viser at det er flere årsaker til at kvinner velger å føde hjemme. 

Noen ønsker ro og kontroll. Det er kanskje fordi de har hatt traumatiske erfaringer med tidligere fødsler eller med overgrep. 

Andre ønsker å oppleve mestring ved å klare å føde hjemme eller frykter overbehandling ved sykehus.

– Men det er feil å si at vi overbehandler på sykehus. Vi vet at de fleste fødsler vil gå helt fint uten helsepersonell. Problemet er at vi ikke vet på forhånd hvilke fødsler som ikke vil gå fint, sier fødselslegen.

Han forteller at det kan være fødsler hvor fosterlyden tilsier at barnet er så stresset at man frykter skade. Da kan legene bruke tang, sugekopp eller keisersnitt for å få barnet raskere ut. 

Så kan det i etterkant vise seg at barnet hadde det helt fint, men det vet man ikke alltid på forhånd. 

– Derfor griper vi også inn i noen fødsler hvor det kanskje ikke ville vært nødvendig, forklarer Grindheim.

Han forteller at det er en balanse. 

– Som fødselslege er målet mitt å gjøre minst mulig. Vi ønsker bare å gripe inn når nytten er større enn risikoen. Men hvis vi venter for lenge for å se om det løser seg selv, vil vi oftere havne i en situasjon hvor vi er for sent ute og hvor barnet dør eller blir skadet. Det ønsker vi ikke å ta sjansen på, sier han.

Referanse:

Maria Velo Higueras, Flora Douglas og Catriona Kennedy: Exploring women's motivations to freebirth and their experience of maternity care: A systematic qualitative evidence synthesis. Midwifery, 2024. Doi.org/10.1016/j.midw.2024.104022

Hør episoden her: 

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Aktiv dødshjelp: – Oppsikts­vekkende at man straffes så mildt

• 

  Dypvannet i Grønlandshavet synker ikke lenger. Hva har skjedd?

• 

  Forskerne ble overrasket da de satte inn diabetes-gen i mus

• 

  Krisepsykolog: – Ikke scroll deg til krigsangst og apati

• 

  Barn som var eksponert for LAR-medikamenter i fosterlivet hadde mindre hjernevolum

• 

  Spis deg til fem ekstra leveår

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER