Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.
Forskerne ble overrasket da de satte inn diabetes-gen i mus
Bukspyttkjertelen til musene ble ødelagt, men dyrene var likevel beskyttet mot diabetes.
Forskere har lenge forsøkt å lage en musemodell for MODY8, for å forstå sykdommen bedre og på sikt gi pasientene et bedre behandlingstilbud.(Foto: Colourbox)
For tjue
år siden ble det oppdaget en familie med en helt ny form for arvelig diabetes i
Norge. Sykdommen skyldes en genfeil og fikk navnet MODY8.
MODY8 er en sjelden tilstand der pasientene i tillegg til diabetes får en betent bukspyttkjertel. Pasientene kjenner lite til denne betennelsen når sykdommen oppdages, men etter hvert får de diaré og vondt i magen.
Det finnes ingen kur: pasientene tar insulin for sin diabetes og smertestillende og ekstra fordøyelsesenzymer i tablettform for mageplagene.
Forskere har lenge forsøkt å lage en musemodell for MODY8 for å forstå sykdommen bedre og på sikt gi pasientene et bedre behandlingstilbud.
Nå har de endelig lykkes, og musemodellen ble nylig publisert i Gastroenterology, et vitenskapelige tidsskrift innen fordøyelsessykdommer.
Fra venstre: Karianne Fjeld, Anny Gravdal Svanbring og Anders Molven står bak musestudien ved UiB.(Foto: Janniche Torsvik)
Overraskende
resultater
Men
resultatet ble ikke som forventet. Genfeilen førte til at musene fikk betennelse
i bukspyttkjertelen akkurat som hos pasientene, men ingen diabetes.
Selv om
bukspyttkjertelen til musene etter hvert ble nesten helt ødelagt, klarte
cellene som produserer insulin å overleve. Blodsukkeret ble faktisk litt bedre
regulert enn hos friske mus.
– Dette var et veldig overaskende funn,
sier Anny Gravdal Svanbring. Hun er en del av
forskningsgruppen ved Universitetet i Bergen som har laget musemodellen.
– MODY8 er nemlig en sykdom der samtlige
personer med genfeilen får diabetes, forklarer hun. Diabetes er også hovedårsaken
til at pasientene oppsøker lege.
– Vi vet fra tidligere forskning at
MODY8-genfeilen fører til opphopning av et fordøyelsesenzym, som igjen er
giftig for cellene i bukspyttkjertelen, forteller forsker Karianne Fjeld.
Hun har
ledet studien sammen med professor Anders Molven.
(Illustrasjon som viser hvordan mus får skade av feil i diabetesgen.(Illustrasjon: UiB)
– Når vi dyrker celler i
laboratoriet, ser vi at celler som utsettes for det ødelagte fordøyelsesenzymet,
blir stresset og dør, forklarer Fjeld videre.
Men
hvordan kan musene likevel være beskyttet? Hvorfor utvikler de ikke diabetes til
tross for sin ødelagte bukspyttkjertel?
– Dette er det spennende spørsmålet vi ønsker svar på nå, sier Fjeld.
Kan musemodellen
likevel være nyttig?
Mus er
den dyremodellen som brukes aller mest i diabetesforskning. Resultatene fra
Bergen viser at det kan være store forskjeller i hvordan sykdom oppstår
sammenlignet med hos mennesker.
– Vi vet at mus og mennesker har en
lang rekke anatomiske og fysiologiske forskjeller. Det er tross alt minst 70–80
millioner år siden vi skilte lag under utviklingen av pattedyr, sier Molven.
Annonse
En teori
forskerne har, er at musene produserer fett eller andre stoffer i
bukspyttkjertelen for å skjerme de insulinproduserende cellene mot det ødelagte
fordøyelsesenzymet.
Det er som kjent når kroppen ikke selv produserer insulin,
man får diabetes. Denne teorien vil de nå forske videre på.
I tillegg
håper forskerne å finne ut mer om hvordan disse forskjellene i mennesker og mus kan
hjelpe i å bekjempe diabetes i fremtiden.