Siden 1980-tallet har det skjedd noe med Grønlandshavet. Før ble det nemlig produsert dypvann som sank helt ned til havbunnen – mer enn tre kilometer ned i dypet. Dette vannet var det tyngste i de nordiske hav og dekket havbunnen i alle dype områder. 

Nå finnes ikke denne prosessen lenger i Grønlandshavet.

– I stedet for å produsere tungt dypvann, altså vann med svært høy tetthet, dannes det nå mindre tett vann i Grønlandshavet – vann som er vesentlig lettere, forklarer Anna-Maria Strehl. 

Strehl er forsker ved Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret. Hun har forsket på endringene i Grønlandshavet de siste 70 årene.

– Fordi vannet befant seg så langt nede kunne det ikke strømme over den relativt grunne Grønland-Skottland-ryggen og bidro derfor ikke til AMOC. Men i dag har situasjonen endret seg dramatisk.

AMOC, eller den atlantiske meridionale omveltningssirkulasjonen, er en samlebetegnelse for havstrømmene i Atlanterhavet, som også inkluderer Golfstrømmen. Det er takket være denne at vi har et relativt mildt klima her i Norge.

Et nytt lagdelt hav

Før endringen var Grønlandshavet saltdominert, altså var det saltinnholdet som styrte lagdelingen i havet. Men siden 1980-tallet har dette endret seg. Lagdelingen i Grønlandshavet er nå hovedsakelig styrt av temperatur.

Saltinnholdet i Grønlandshavet har nemlig økt. Det øker tettheten i havet. Men til tross for økt saltinnhold, har den pågående oppvarmingen opprettholdt et lag av lettere mellomliggende vann over de dypere lagene.

– På 1990-tallet var det mye ferskvannstilførsel i Grønlandshavet. Et lag med lettere vann la seg på toppen som et lokk. Det stengte det tette, dype vannet i et havbasseng på havbunnen, med en lettere vannmasse i de øverste 2.000 meterne, forklarer Strehl.

På grunn av dette ble Grønlandshavet sterkt lagdelt. De dypeste lagene blir ikke lenger skiftet ut med nytt vann.

En ny bidragsyter til AMOC

Før 1980-tallet var Grønlandshavet i stor grad adskilt fra de Atlantiske havstrømmene og bidro ikke til AMOC. Vannet var rett og slett for tungt til å komme seg over Grønland-Skottlandsryggen og var begrenset til de nordiske havene. 

Men det nye mellomliggende vannet er lett nok til å komme seg over.

– Bevegelse dypt i havet er hovedsakelig drevet av forskjeller i tetthet, forklarer Strehl. 

Endringer i tetthet har dermed store konsekvenser for både omveltning og sirkulasjon.

Havet har to ulike bevegelser: en horisontal bevegelse som skaper sirkulasjon i havstrømmene, og en vertikal bevegelse som lager en omveltning mellom de ulike lagene i havet. 

Omveltningen i Grønlandshavet har blitt grunnere og når ikke lenger ned til havbunnen.

– Vi har ingen fornyelse av dypt vann i de nordiske hav lenger. Men på den positive siden så bidrar nå Grønlandshavet til omveltingssirkulasjonen i Nord-atlanteren.

Lagrer ikke lenger karbon

De nye endringene har både positive og negative konsekvenser for havet og for det globale klimaet. 

På den ene siden har de atlantiske havsirkulasjonene fått en ny og viktig bidragsyter. 

Samtidig var de samme prosessene som lagde dypvann, også med på å lagre store mengder karbon i havet.

– Lagringskapasiteten til karbon i Grønlandshavet har betydelig avtatt, forteller Strehl.

 Aktiviteten som tidligere bidro til lagring av CO₂ langt nede ved havbunnen, har opphørt. Nok et karbonsluk har forsvunnet fra havet.

Uten omveltning av dypvann er det heller ikke fornyelse av oksygen på havbunnen. Eventuelt liv i dypvannet har dermed ikke fått tilførsel av oksygen siden 1980-tallet.

– Hvis det finnes liv så langt nede, har de ikke fått nytt oksygen de siste 40 årene. Men hvilken effekt det har hatt på økosystemer i dyphavet, er vanskelig å si.

Forsker på Grønlandshavet

Endringene i dypvannsomveltningen i Grønlandshavet representerer en betydelig omstilling i regionens havområder. Overgangen fra produksjon av dypvann til intermediært vann har viktige konsekvenser for havstrømmer og klima i Nord-Atlanteren.

Strehl mener forskning på området er avgjørende for å forstå konsekvensene av endringene.

I mars reiste hun på tokt i Grønlandshavet som en del av ROVER-prosjektet for å observere tetthet i vannmassetransformasjon i Øst-Grønland-strømmen. Vannmassetransformasjon er endringen av vannets temperatur og saltinnhold på grunn av eksterne krefter. 

– Endringen i Grønlandshavet er betydelige. Men området vil fortsatt spille en viktig rolle i havsirkulasjonen i en varmere fremtid, selv om de spesifikke prosessene har endret seg, sier hun.

Referanse:

Anna-Marie Strehl: Long-term changes stratification and convection in the Nordic Seas – an observational perspective (PDF). Doktoravhandling ved Universitetet i Bergen, 2025.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Forskerne ble overrasket da de satte inn diabetes-gen i mus

• 

  Krisepsykolog: – Ikke scroll deg til krigsangst og apati

• 

  Barn som var eksponert for LAR-medikamenter i fosterlivet hadde mindre hjernevolum

• 

  Spis deg til fem ekstra leveår

• 

  Dette fant forskerne da de undersøkte bunnen av to innsjøer på Svalbard

• 

  Disse forskerne ønsker seg dårlig vær. Målet er å se om isfri sjø utenfor Grønland kan motvirke endringer i Atlanterhavet

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER