Mørke kjellere, småkryp, ulykker og fulle møterom. Det er mye man kan være redd for, også som voksen.

– Det er helt vanlig å bli redd av og til. Frykt har en viktig funksjon. Men hvis frykt tar for mye plass i livet ditt, kan det være du trenger å jobbe med den, sier psykologiprofessor ved Universitetet i Bergen, Elisabeth Norman.

Andpusten og kvalm

Frykt er det psykologer kaller en emosjon. Emosjoner er korte, intense reaksjoner. De utløses av en hendelse – som frykt, sinne eller glede.

Når du blir redd, skjer det mye i kroppen samtidig. Du kan bli andpusten, hjertet banker fortere, musklene strammer seg, og mange blir kvalme eller svimle.

– Når vi blir redde, går kroppen i beredskap, og vi forbereder oss på å slåss eller flykte. Det er bra i en krisesituasjon, men den samme reaksjonen kan oppleves veldig slitsom når vi ikke er i reell fare, sier Norman.

Ikke røm fra mørket

Mange vanlige redsler er knyttet til situasjoner som potensielt kan være farlige for oss.

– Evolusjonsmessig gir det for eksempel mening å frykte mørket. Vi har ikke kontroll over hva som kan skjule seg der. Men hvis man som voksen er redd for å gå ned i kjelleren i sitt eget hus eller for å gå ute når det er mørkt, kan det bli et problem, sier Norman.

Da kan det være fristende å skynde seg ut av mørket så fort som mulig. Men det er ikke den beste strategien, forteller psykologen.

– Fra angstlidelser vet vi at unngåelser kan bidra til å forsterke problemet. Hvis frykten begrenser hva du kan gjøre, kan unngåelsene blir et større problem enn frykten i seg selv, sier hun.

Nøkkelen ligger derimot i å holde ut i det skumle.

– Forskning viser at det hjelper med gradvis eksponering. Men da er det viktig at man blir i situasjonen helt til man slapper av. Da oppdrar man på en måte kroppen til å forstå at dette er ikke en farlig situasjon. Et triks kan være å fokusere på å puste rolig for å få kroppen til å roe seg ned, sier Norman.

Skummelt å ikke ha kontroll

Noen bryr seg ikke om mørket, men blir både svette og svimle når de skal ta ordet i en forsamling. Det dreier seg om en annen vanlig type frykt, forteller Norman.

– Det handler om frykten for å bli vurdert av andre. Det er ikke en situasjon som objektivt sett er farlig. Likevel er det en situasjon hvor vi ikke har kontroll over hva andre vil tenke eller mene. Frykt og angst handler veldig ofte om nettopp det. Den ekle følelsen av å ikke ha kontroll, sier hun.

Dypest sett frykter mennesker å bli utestengt eller avvist av flokken. Og også her kan eksponering, eller å øve på det man er redd for, hjelpe.

– Kanskje man kan begynne med å snakke mer enn man vanligvis ville gjort i forsamlinger hvor man føler seg trygg. Og så jobber man seg oppover. Det er også viktig å ta tak i hvordan man snakker til seg selv etter at man har tatt ordet. Du ville neppe ha gjort narr av hva en venn sier eller hvordan hen prater. Da bør du ikke gjøre det mot seg selv heller, sier Norman.

Bekymrings-tid

Mange bruker mye tid på å bekymre seg for at det skal skje noe med noen de er glad i.

– Det er jo en helt vanlig og velbegrunnet frykt. Men frykten kan bli et problem hvis den begynner å ta veldig mye plass i livet ditt. For eksempel hvis du mister nattesøvnen eller ber dine nærmeste om å ta veldig mange forbehold for å holde seg trygge, sier Norman.

En slik type frykt kan det være vanskelig å bli kvitt fordi frykten i seg selv er rasjonell.

– En metode som vi vet kan hjelpe, er å sette av en fast tid til bekymring hver dag. For eksempel et kvarter på ettermiddagen. Da kan det bli lettere å la bekymringen ligge når den dukker opp. I tillegg kan man bruke apper med avslapningsøvelser når man føler seg redd eller avlede seg selv med en bok eller podcast. Det finnes ingen enkel løsning, men kombinasjonen av disse strategiene vil ofte hjelpe, sier psykologen.

Ifølge Norman bør det ikke være et mål å slutte helt å være redd.

– Vi skal ikke sykeliggjøre vanlig redsel. Frykt er en nyttig emosjon. Men jo mer man vet om frykt og egne reaksjoner, jo mindre skremmende tror jeg at selve fryktfølelsen blir, sier hun.

Hør hele episoden her:

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen

Universitetet i Bergen er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra UiB:

• 

  Statistikk om hjemmefødsler kan gi falsk trygghet

• 

  Aktiv dødshjelp: – Oppsikts­vekkende at man straffes så mildt

• 

  Dypvannet i Grønlandshavet synker ikke lenger. Hva har skjedd?

• 

  Forskerne ble overrasket da de satte inn diabetes-gen i mus

• 

  Krisepsykolog: – Ikke scroll deg til krigsangst og apati

• 

  Barn som var eksponert for LAR-medikamenter i fosterlivet hadde mindre hjernevolum

Les flere artikler fra Universitetet i Bergen her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER